Bæreevne for elg i norske skoger

INA

En sunn elgforvaltning fastsetter ikke kvoter på bakgrunn av bedriftsøkonomi alene (jaktinntekter vs. beiteskader). Elgen er vårt største fastlandsvilt, og har en vidtfavnende effekt på økosystemet den lever i. God kunnskap om også dens ”økologiske” bæreevne må til for å sikre at samfunnsøkonomiske hensyn blir ivaretatt.

De siste årene har den kommersielle optimismen omkring elgjakt blitt større enn noensinne. Jakta skal bli lukrativ. Optimismen rår til tross for at elgvektene er rekordlave og kalvproduksjonen synkende i store deler av landet. Mange steder er bestanden skutt kraftig ned, uten umiddelbart å få positivt utslag på elgens kondisjon.

Verken forskerne eller grunneierne har noe entydig svar på hvorfor dette skjer. Det snakkes om redusert tilgang til hogstflater, klimaendringer og langtidseffekter av overbeite på både beiteplanter og elgens formeringsevne. I mangt et elgvaldstyre går diskusjonen høyt om hvorvidt avskytningen er for høy - eller for lav!

Problemstilling
1. Å tallfeste hvor mye elg det egentlig og regionvis er plass til i norske skoger.
2. Å tallfeste hvor mye beiteskader på skog vi kan forvente i de ulike regionene gitt en bestemt størrelse på elgstammen.
3. Å utvikle et beslutningsverktøy for å bestemme hvor mye elg vi bør ha i lys av hvor mye vi kan ha.

Prosjektansvarlig
Professor Ole Hofstad, INA
Professor Olav Hjeljord, INA

PhD-student
Hilde Karine Wam, INA

Sentrale samarbeidspartnere
Erling Solberg, NINA

Finansiering
Norges forskningsråd

Oppdatert: 01.11.04
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn