LiDAR

Ellen Soldal

Flybåren laser er blant de mest lovende fjernmålingsteknikkene for kartlegging av skogens økosystemer. Institutt for naturforvaltning (INA) har siden 1995 vært en av verdens ledende institusjoner når det gjelder forskning knyttet til bruk av laserscanning fra fly for kartlegging av skog.

Laser (LIDAR, LIght Detection And Ranging) er en svært effektiv fjernmålingsteknikk for kartlegging av den tredimensjonale strukturen i skog – alt fra det enkelte tre, til skogbestand, eiendommer, hele skogøkosystemer og til nasjonal og global kartlegging.

Instituttets forskningsaktivitet kan deles inn i seks områder:

1. Kartlegging av skog for forvaltningsformål:
   INA har i mer enn 10 år arbeidet med operasjonelle metoder for kartlegging av skogressurser på bestands-, eiendoms- og kommunenivå for driftsmessig skogplanlegging. Instituttets metoder er, som de første i verden, nå i kommersiell bruk i Norden.
   
   Pågående forskning fokuserer på å forbedre metodene, samt øke nytten av dataene ved å fokusere på egenskaper ved virkeressursene som er knyttet direkte til de økonomiske verdiene. Metoder som er under utvikling tar sikte på å gi opplysninger om virkekvalitet mens skogen fremdeles står på rot. Arbeidet utføres i samarbeid med skognæringen og forskningsinstitusjoner i Finland og USA.
   
   Parallelt pågår det også forskning som tar høyde for at fremtidens kartleggingssystemer skal måle hvert eneste tre i skogen. I samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap har INA allerede demonstrert nytten av en slik kartlegging, og de har vært i stand til å vise at slike data bl.a. kan utnyttes til kartlegging av skogskader etter insektangrep.
   
   
2. Regional og nasjonal kartlegging av skogressursene:
   Kartleggingssystemet som myndighetene benytter i dag for å beskrive nasjonens skogressurser (Landskogtakseringen) er utlukkende basert på kostbare bakkeobservasjoner. INAs mål er å utvikle metoder basert på LIDAR som vil gi myndighetene bedre og billigere oversikt over ressursene på nasjonalt nivå, for det enkelte fylke og deler av fylker. Denne forskningen utføres i nært samarbeid med ledende forskningsmiljø i Sverige (SLU) og USA (NASA, Yale University).
   
   
3. Nasjonal kartlegging av trebundet karbon og rapportering på internasjonale klimakonvensjoner:
   For at Norge skal ha en troverdig rapportering på internasjonale klimakonvensjoner må man kunne kartlegge karbon bundet i tre på en objektiv måte. INA arbeider med å utvikle effektive og objektive systemer for slik kartlegging. Metoden skal kunne brukes både i skog, utenfor skog og i de store områdene opp mot tregrensen som i liten grad kartlegges i dag.
   
   
4. Global kartlegging av biomasse og karbon:
   INA er nylig blitt del av et samarbeid med den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA med tanke på å utprøve data fra en satellitt (ICEsat) for global kartlegging av skogstruktur og trebiomasse/karbon. Deler av forsøkene vil bli utført i et større studieområde i Norge.
   
   
5. Kort- og langsiktig kartlegging av effekter av globale klimaendringer på skog:
   Global oppvarming vil trolig føre til en forflytning av tregrensen opp mot fjellet, endringer av skoggrensen mellom den nordlige barskogen og tundraområdene, og økt vekst av trær i disse overgangssonene. Gjennom ulike prosjekter utført i samarbeid med NASA og Norsk institutt for skog og landskap undersøker INA om LIDAR kan være en aktuell teknikk for å oppdage kortsiktige endringer i vekst av trær i tregrensa på fjellet.
   
   Det forskes også på hvor detaljerte endringer i tregrensen, i form av etablering av nye trær, LIDAR kan kartlegge. Dette kan få stor betydning for LIDAR som deteksjonsverktøy i studier av klimaeffekter på trevegetasjon.
   
   Instituttet er også i ferd med å etablere en nasjonal referanselinje fra Telemark i sør til Troms i nord. Denne skal brukes til studier av langsiktige endringer i tregrensen langs hundrevis av overgangssoner mellom skog og høyfjell. Dette arbeidet koordineres med NASA, som er i ferd med å etablere tilsvarende referansedatasett i Nord-Amerika.
   
   
6. Studier av prosesser knyttet til karbonsyklus og utslipp av andre drivhusgasser:
   Man antar at egenskaper relatert til struktur, topografi og karbonmengde i trær er av betydning for å forutse om et område kan være en nettokilde eller –sluk for bl.a. karbon. LIDAR kan gi svært detaljert tredimensjonal beskrivelse av trær og vegetasjon samt mikrotopografi i skogøkosystemer. Derfor arbeides det med å undersøke sammenhengen mellom data fra LIDAR og egenskaper knyttet til karbon og metansyklus. Arbeidet er et samarbeid med flere institusjoner, bl.a. andre institutt ved UMB, Universitet i Oslo, NIVA, Norsk institutt for skog og landskap og University of Minnesota.
   

Presentasjoner fra seminar ved INA i august 2006.



Oppdatert: 01.01.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn