Hva styrer plantenes strekningsvekst?

Instituttt for plante- og miljøvitenskap

Fredag den 26. august 2005 forsvarte cand. scient. Jon Anders Stavang sin Dr. Scient. - avhandling: “ The involvement of gibberellin in thermoperiodic growth of pea (Pisum sativum)”.

Jon Anders Stavang Foto: Even Bratberg

Veiledere
Han foreleste først over oppgitt emne:
” Application of plant biotechnology in the hormonal regulation of plant form and flowering: evidence from ‘model’ and crop species”, og så orientere om sitt vitenskapelige arbeid.

Veiledere for doktorgradsstudiet har vært:
Professor Roar Moe, IPM, UMB.
Førsteamanuensis Jorunn E Olsen, Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB

Sensurkomite
Sensurkomiteen, som har vurdert avhandlingen, består av:
Dr. Rod King, CSIRO Division of Plant Industry, Canberra, Australia,
Professor Olavi Junttila, Institutionen for tillämpad biologi, Helsingfors universitet, Helsingfors, Finland og førsteamanuensis Grete Grindal Patil, IPM, UMB

Jon Anders Stavang
Cand. scient. Jon Anders Stavang er født og oppvokst i Florø. Han har studert ved Universitetet i Bergen og Universitetet for Miljø og Biovitenskap og tok Cand.scient innen botanisk økologi ved UMB i 2001. Har vært ansatt som stipendiat ved UMB i perioden 1. juni 2001 til 1. juni 2005, finansiert av Norges Forskningsråd og UMB. Jon Anders Stavang fortsetter etter endt doktorstudium som forsker i et 3-årig forskningsprosjekt med tittelen ”Improved quality and frost tolerance in transplants of vegetables”, finansiert av Norges Forskningsråd.

Litt om temaet
Hva styrer plantenes strekningsvekst?
Kompakte og velformede planter er viktige kvalitetskriterier for både potteplanter og utplantningsplanter. Men hvilke fysiologiske mekanismer er det som styrer plantenes formdanning. Dette er temaet for doktorgradsarbeidet til Jon Anders Stavang.

God kontroll i veksthus
I veksthusproduksjon av potte- og utplantningsplanter er det avgjørende å ha god kontroll på planters strekningsvekst for å sikre kompakte planter av god kvalitet. Dette doktorgradsarbeidet har hatt som mål å klarlegge de grunnleggende fysiologiske mekanismene som er basis for temperaturens virkning på plantens formdanning. I dag brukes det mye kjemikaler for å oppnå slik vekstkontroll, en praksis som det ønskelig å komme bort fra av hensyn til miljøet og pga. begrensninger i kjemikalier tillatt til vekstkontroll. Erter er brukt som modellplante fordi den reagerer godt på temperaturforskjeller og gir dermed tydelige utslag.

Temperatur og lys i samspill
Denne avhandlingen gir ny innsikt i hvordan en plante responderer til ulike temperaturregimer og brå temperatur endringer. Gjennom vekst- og hormonanalyser, og detaljerte tidsserier for genregulering, har man klart å påvise at et gen som kontrollerer innaktiveringen av veksthormonet gibberellin, er styrt av temperatur. Videre har vi påvist at reguleringen av dette genet er forskjellig i lys og mørke. Det er også jobbet med hvordan reguleringen av gibberellin påvirker fotosyntesekapasiteten i planten, og konklusjonen fra disse studiene er at hovedeffekten av økt mengde gibberellin i planten er en endring i plantemorfologi, og at det ikke gir noen økt produksjons- eller fotosyntesekapasitet.

Resultatene i denne avhandlingen har bidratt til ny grunnleggende kunnskap i internasjonal sammenheng om hvordan temperatur samspiller med lys i påvirkning av plantemorfologi og vekst. Videre antyder resultatene at temperaturstress involverer mengderegulering av veksthormonet gibberrellin i en plante. I tillegg bidrar avhandlingen med ny kunnskap i den pågående debatt om hvorvidt mengden av gibberellin er bestemmende for en plantes vekstpotensial. Det forventes at avhandlingen vil vekke internasjonal interesse blant forskere innenfor så vel grunnleggende som anvendt plantebiologi, samt også blant interesserte gartnere og andre med interesse for grunnleggende forståelse av plantevekst.

Jon Anders Stavang 2005. The involvement of gibberellin in thermoperiodic growth of pea (Pisum sativum). Doctor Scientiarum Theses 2005:18. Norwegian University of Life Sciences. ISBN:82-575-0660-5, ISSN:0802-3220


Oppdatert: 01.11.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn