Biologiske cellenettverk

Trond Solem

Når lys treffer øyet, sendes elektriske signaler gjennom en optisk nerve inn til nerveceller i LGN. LGN er en del av hjernen som mottar og videresender elektriske signaler som blant annet formidler synsinntrykk, lukt, smak og hudberøring videre til hjernebarken. I hjernebarken viderebehandles disse elektriske signalene og leder til mentale oppfatninger av den omkringliggende verden.

Ved Miljøfysikk på NLH studeres og utvikles matematiske modeller for behandlingen av synsinntrykk som gjøres av LGN. Forskningen på NLH gjøres i nært samarbeid med professor Paul Heggelund og hans gruppe ved Nevrofysiologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Denne gruppa har lang erfaring med å gjøre målinger på nerveceller i LGN på katter og mindre pattedyr. Vi er spesielt interessert i hvordan oppførselen til LGN reguleres av koblinger fra andre hjernedeler. For eksempel sender hjernestammen signaler til LGN via bestemte signalmolekyler, såkalte nevrotransmittere. Disse molekylene signaliserer til LGN om dyret "sover" eller ikke og bestemmer i hvilken grad LGN skal slippe synsinformasjon inn til hjernebarken. Når vi sover er jo ikke hjernen vår interessert i synssignaler fra netthinnen. Da har vi kanskje lyst til å slippe drømmer til i stedet, og de oppstår ikke på netthinnen!

Ulike deler av hjernen synes å bruke de samme prinsipper for signalbehandling. Gjennom å lære om hvordan LGN virker, tror vi derfor også at vi kan bidra til en generell forståelse for oppførelsen til nettverk av celler i dyrs nervesystem.

Et annet nervecelle-prosjekt er rettet på en annen av våre sanser, nemlig lukt. En viktig grunn til at vi er interessert i dette er at Matforsk på Ås aktivt forsker på bruk av kunstige neser, ofte kalt elektroniske neser, med tanke på anvendelser på mat og i næringsmiddelindustrien. I elektroniske neser er luktreseptoren basert på halvledere og metaller, i motsetning til i vanlige neser der luktreseptorene består av celler med bestemte proteiner som sitter i cellemembranen. Elektroniske neser er, for eksempel, tenkt brukt til å lukte om melk har god eller dårlig kvalitet eller om en fisk er fersk eller gammel.

Hvis du vil vite mere om disse prosjektene kan du kikke her eller henvende deg til Gaute Einevoll.

Tilbake til Biologisk fysikk
Tilbake til Miljøfysikk og fornybar energi
Tilbake til Studier

Oppdatert: 11.09.06
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn