Hvorfor blir det færre hortulaner
Ellen Soldal
Verden over har bestandsnedgang hos flere fuglearter skapt bekymringer blant biologer. Øyvind Steifetten har de siste årene forsket på hvorfor bestanden av hortulanen i Norge har blitt så liten.
 Hortulan (Emberiza hortulana) Foto: Adrian Lambrechts |
I tillegg til å forske på hvorfor bestanden har blitt mindre har han sett på hvordan spredning påvirker dynamikken i en slik minkende og isolert populasjon. Hortulanen er en truet art i Norge. Den er en av mange fuglearter tilknyttet kulturlandskapet som har opplevd stor nedgang, både i Europa og i Norge. I dag består den norske bestanden av mindre enn 100 par.
- Vi fant at vekstraten til hortulanen var negativ, det vil si at den årlige dødeligheten er større enn antall individer som tilføres populasjonen hvert år. Vi prøvde så å finne ut hva dette kunne skyldes og hvor viktig spredning er i denne sammenheng, sier Øyvind.
Studiene på hortulan har ført frem til en doktorgradsavhandling som Øyvind skal forsvare fredag 20. oktober i en seremoni ved Institutt for naturforvaltning, UMB.
Uheldige hanner
Faktorer som kan ha betydning for populasjonsveksten, som ungedødelighet, voksen overlevelse og reproduktiv suksess, var innenfor normalen. Forskerne fant imidlertid at det var veldig mange hanner som ikke fikk paret seg (ca. 50 %), og dette viste seg å være hovedårsaken til den negative populasjonsveksten. Dette er trolig en effekt av at hunner sprer seg vekk fra fødestedet og bort fra den reproduktive bestanden.
Hanner som spredte seg fra områder med få hunner og en skjev kjønnsfordeling dro til områder hvor det var flere hunner og en mindre skjev kjønnsfordeling.
- Til tross for at hanner spredte seg til områder hvor det var flere hunner, hadde ikke disse hannene noe videre hell med paringen der heller. Hanner som holdt seg i sitt opprinnelige territorie gjorde større lykke hos hunnfuglene, forteller Steifetten.
Øyvind og hans kollegaer fant at hannene kan fly ganske langt i sin jakt på partnere. Enkelte hanner kunne flytte seg opp til 45 km fra et sted til et annet i løpet av kun noen få dager.
 Øyvind Steifetten Foto: Tone Granerud |
Øyvind er født og oppvokst på Hamar. Før han begynte med doktorgradsstudier ved UMB tok han 4-års naturforvaltning på Høgskolen i Bø, og 5-års zoologiutdannelse ved NTNU i Trondheim.
Oppdatert: 10.09.06
Utskriftsvennlig versjon :
Arkiv :
Tips en venn