Master- og bacheloroppgaver 2005 - Plantedyrking i regulert klima

Institutt for plante- og miljøvitenskap

1. Dynamisk klimastyring

Dynamisk klimastyring betyr at en lar klima i veksthuset endre seg noe mer med det naturlige klima. Dette vil medføre større temperaturvariasjoner enn det som har vært vanlig.
Samtidig vil dette føre til mulig energisparing da dagtemperaturen ofte vil bli noe høyere og dermed vil det være aktuelt å senke nattemperaturen tilsvarende.
Hvordan vil dette virke inn på fotosyntese, strekningsvekst, sykdommer, insekter/biologisk bekjempelse, kvalitet/holdbarhet etc??
Det har kommet forespørsel fra veksthusnæringen om hvordan en slik klimastyrung vil påvirke knoppdanning og stiklingsproduksjon etc. i Begonia.
Det er mulig noen produsenter kunne støtte økonomisk en slik hovedoppgave.


2. Blomstring hos stuehortensia

Stuehortensia (Hydrangèa) er en viktig potteplantekultur i Norge. Tradisjonelt har produksjonen foregått tredelt med en periode for knoppdanning på høsten (12-15°C i 6-8 uker), deretter kjøling vinterstid for å bryte hvile (5-10°C i 6-8 uker) og tilslutt en periode med driving av knopper frem til bomstring (16-20°C i 8-10 uker) og salg i mars/april.
De senere årene har salgsperioden til stuehortensia økt og den selges nærmest året rundt bortsett fra november og desember. Dette har medført problemer med blindskudd (skudd uten blomster, bare blad) i enkelte perioder av året.

På bakgrunn av dette er det ønskelig (forespørsel fra gartnernæringen) å undersøke nærmere betydningen av temperatur, lysmengde og daglengde på knoppdanning og blomstring hos stuehortensia. Det er spesielt intersessant å undersøke samspillet mellom temperatur og daglengde.
Oppgaven vil omfatte vekstforsøk med noen ulike sorter stuehortensia. Det vil også være aktuelt å ta i bruk scanning elektronmikroskop for å følge blomsterinduksjon og differensieringsprosessen på meristemnivå.

Veiledergruppe/veileder:
Hans R.Gislerød, Roar Moe, Sissel Torre, Rolf I.Pettersen
Telf 5632



3. Produksjon av mikroalger

Mikroalger vokser bl. a. i havet og er der primærprodusentene. Mikroalger er via mellomsteg mat for fisk.

I aquakulturnæringen fôres fisken bl a med fiskeolje. Denne er bl a rik på flerumetta fettsyrer som kommer fra mikroalgene. Ved fôring med fiskolje vil noen av de flerumetta fettsyrene bli igjen i fiskekjøttet, noe som gjør fisken ekstra sunn for oss mennesker.
Det begynner å bli mindre fiskeolje av god kvalitet igjen i markedet, da de fiskeressursene det fiskes på avtar i størrelse. Spørsmålet har så kommet opp; er det mulig å produsere mikroalger direkte som fôr?

a. Det er etablert 3 reaktorer a 200 l i et veksthus hvor en ønsker å studere produksjonspotensialet ved bruk av naturlig kombinert med kunstig lys. Forslag til arbeidstittel: Optimalisert lysbruk for mikroalgeproduksjon
b. Det arbeides også mot den molekylære siden for å finne de mest aktuelle mikroalgene og gjøre et utvalg i dem. Forslag til arbeidstittel: Hvordan påvirke mikroalgene slik at innholdet av omega-3-fettsyrene øker?


Veiledergruppe/veileder:
Hans R.Gislerød,, Vish Patil
Telf 5632

Oppdatert: 12.12.04
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn