Master- og bacheloroppgaver 2007 - GEOLOGI

Jon Landvik

I studieretning Geologi tilbys det oppgaver innenfor to temaområder:

a) Kvartære miljøendringer
b) Georessurser


A. KVARTÆRE MILJØENDRINGER

1. Undersøkelse av Ås/Ski-morenene ved hjelp av georadar.

Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng.

Veileder IPM: Jon Landvik
Medveileder: Leif V. Jakobsen

Ås- og Ski-morenene ble avsatt under havnivå. Under landhevningen ble de utsatt for bølgeaktivitet, erosjon og strandmateriale i ulik tykkelse ble avsatt på sidene. Vi vet nå en del om hvordan utbyggingen og fordelingen av dette strandmaterialet er på innsiden av ryggene. Derimot vet vi mindre om hvordan avsetningsmiljøet var på den langt mer eksponerte utsiden av ryggene da de ble hevet over havnivå.

Arbeidet kan begynne sommer/høst 2007. Leif V. Jakobsen vil lede feltarbeidet med georadar.

Mål: Ved hjelp av georadar (GPR) skal det lages et bilde av strandavsetningenes fordeling i utvalgte området på sørsiden av Ås/Ski-morenene for å forstå prosessene som avsatte disse sedimentene under landhevningen.

Delmål:
1. Kartlegge strandavsetningenes tykkelse og utbredelse.
2. Rekonstruere avsetningenes oppbygging, og gjøre tolkninger av avsetningsmiljøet.


2. Undersøkelse av lagserien på Kvadehuksletta, Svalbard, ved hjelp av georadar.

Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng.

Veileder IPM: Jon Landvik
Medveileder: Leif V. Jakobsen

På den store Kvadehuksletta nordvest for Ny Ålesund, Svalbard, ligger strandavsetninger fra tre ulike perioder gjennom forrige mellomistid og istid. De ulike strandavsetningene ligger nå ved siden av hverandre, men det er antatt at de ligger over hverandre under overflaten. Undersøkelsene med georadar vil gi kunnskap om denne oppbyggingen, om avsetningsmiljøet i hver av de tre periodene, og kan gi grunnlag for seinere studier av avsetningene nede i dypet. Det har vært diskutert om området har vært nediset under siste istid, og georadarundersøkelsene vil kunne påvise mulige morenelag under overflaten.

Leif V. Jakobsen vil lede feltarbeidet med georadar sommeren 2007. Arbeidet vil skje fra leir på Kvadehuksletta. For å kunne gjennomføre feltundersøkelser på Svalbard er det en forutsetning at aktuelle studenter er vant med friluftsliv.

Mål: Lagfølgen i strandavsetningene på Kvadehuksletta, Svalbard, kartlegges ved hjelp av georadar (GPR).

Delmål:
1. Skille de like enhetene med strandmateriale.
2. Rekonstruere avsetningsmiljøet for de ulike enhetene.
3. Teste om det finnes morenelag i lagserien..

B. GEORESSURSER

1. Geologi, geokjemi og forvitringsegenskaper av finstoff-avgangen fra Titania AS

Masteroppgave, 60 (evt 30) studiepoeng.

Veileder: Michael Heim og NN fra IPM, ekstern veileder fra Titania.

Finstoffavgangen (2 mill. tonn pr år) fra Tellnes-gruven (Sokndal) blir nå, etter Titania-saken på 80-tallet, deponert på land. Dessuten har vi det tidligere landdeponi fra Storgangen i Sandbekkområdet. Forvitringen gjør at det i perioder lekker dels ikke ubetydelige menger av bl a tungmetaller som Ni, Co mm med sigevann fra deponiene ut i omgivende vassdrag (Logsvatn mm). Noe fanges opp/pumpes tilbake, men strengere utslipskrav fra SFT vil kreve ytterligere tiltak for å redusere avrenningen. Nøyaktig kjenskap til avgangen er da den første forutsetningen.

Mål:
Formålet med oppgaven er en fysisk, mineralogisk, kjemisk karakterisering av finstoff-avgangene fra Tellnes (sammensatt av 4 fraksjoner fra ulike oppredningsledd) og fra Storgangen og deres forvitringsegenskaper utover det som allerede er kjent gjennom Titanias egne undersøkelser.

Delmål:
1. Første delmål vil være å karakterisere de ulike avgangsfraksjonene (kornstørrelsesfordeling, mineralogi, totalkjemi) fra Tellnes og Storgangen og deres homogenitet (variasjon over tid og i deponiet).
2. Dernest gjelder det å avklare mineraltilknytningen (silikater, sulfider, oksider) til aktuelle tungmetaller som Ni, Cr, Cu, Zn og Co gjennom geokjemiske analyser i mikroskala (mikrosonde).
3. Videre vil forvitringsegenskapene testes i kolonneforsøk for å kvantifisere utlekking ved ulike ytre betingelser (temperatur, pH, gjennomstrømning/uttørking).


2. Biotitt-karbonat-steinmel - en næringsstoffkilde for ulike planteslag i økologisk jordbruk
Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng.

Veileder IPM: Michael Heim og Marina Azzaroli Bleken , evt ekstern veileder fra NGU/mineralindustrien

Undersøkelser har vist at steinmelblandinger med biotitt (og nefelin) og en viss karabonat-andel (5-20%) under norske klimaforhold har en gjødslingseffekt opp mot den oppnådd med konvensjonell K-gjødsel (Bakken et al, 1997 og 2000).

Mål:
Formålet med oppgaven er å finne hvordan adekvate steinmeltyper påvirker plantevekst og næringsutvasking sammenlignet med konvensjonell K-gjødel. Det bli undersøkt hvordan steinmel med ulike blandingsforhold mellom biotitt (evt. nefelin) og karbonat påvirker næringsstoffbalansen i jord og avlingene av ulike planteslag på kort og lengre sikt.

Delmål:
1. Første del av oppgaven omfatter geologiske aspekter som anskaffelse/fremstilling og karakterisering (fysisk og kjemisk) av ulike typer steinmel fra konkrete geologiske forekomster, mineralindustriprodukter mm.

2. Andre del er viet gjødslingseffekten. Steinmeltypene anvendes i potteforsøk med forskjellige vekster (gras og korn) dyrket i ulike jordtyper (torv og sandjord). Avlinger måles over flere høstinger. Plantenes næringsopptak/tilstand blir undersøkt.

3. Tredje del vil undersøke frigjøring/utvasking av næringsstoffer fra steinmel over tid i ulike jordtyper. Jordkjemiske parametre (pH mm) blir også undersøkt.


3. Klassifikasjon av norske mineralressurser i henhold til nasjonale og internasjonale (EU) retningslinjer om bærekraftig forvaltning av naturressurser
Mastergradsoppgave, 60 studiepoeng.

Veileder IPM: Michael Heim Ekstern veileder: NN (Norges geologiske undersøkelser, Trondheim)

Mål: Utarbeide en klassifikasjon for norske mineralressurser med henblikk på en langsiktig forvalting i henhold til retningslinjer gitt gjennom nasjonale og internasjonale vedtak (EU-direktiv mm).

Arbeidet vil være av teoretisk karakter i tett samarbeid med NGU. Oppgavens innhold i detaljer er ikke avklart ennå. Hovedarbeidet vil antagelig bestå i utarbeidelsen av kriterier for kategorisering av ulike mineralressurser (byggeråstoffer, industrimineraler, naturstein, metalliske malmer og energimineraler) og opprettelsen av forslag til innhold i en database, delvis basert på allerede eksisterende data, supplert med nye data.

4. Det nasjonale grunnvannsnettet

I Norge er det en rekke grunnvannsbrønner i selvmatende akviferer i løsmasser. I disse måles grunnvannsnivå gjennom året, og det tas prøver for kjemiske analyser. Brønnene fungerer som overvåkningsbrønner.

Vi vil diskutere muligheten for en hovedoppgave i samarbeid med NVE og NGU. Arbeidet vil omfatte:
1. Pumping av utvalgte brønner
2. Beskrivelse av de geologiske forholdene på stedet, inklusive sedimentenes egenskaper
3. Gjennomgang av historiske dataserier for brønnene
4. Analyser av kjemi

Oppgaven skal brukes som en bakgrunn for modellering, som igjen brukes for prognoser. Slike kan for eksempel gi nyttig informasjon for å forutsi rasfare gjennom året eller endringer av grunnvannsnivå og kjemi ved klimaendringer.

Veiledere UMB: Sylvi Haldorsen og Lars Egil Haugen
Eksterne veiledere: Hervé Colleuille (NVE) og Bjørn Frengstad (NGU)

5. Grunnvann på Frydenhaug, Ås

Frydenhaug er en stor morenerygg som ligger på norøstsiden av Ås Kirke. På toppen av ryggen ligger det et par store gravhauger, en flott bålplass og speiderhus. På 1970-tallet var tanken å forsyne NLH med grunnvann fra denne ryggen, fordi deler av den består av sorterte sedimenter. Vi har i flere år hatt feltøvelse i Geo220 her, og det er satt ned en del peilerør langs østflanken av ryggen, der grunnvann renner ut og gir fuktighet til deler av Åsmyra.

Oppgaven vil omfatte følgende:
1. Flere opptak med georadar tvers over ryggen for å beskrive indre strukturer i ryggen.
2. Pumping av eksisterende peilerør, samt nedsetting av nye
3. Gjennomgang og systematisering av data som er samlet inn gjennom de siste fem årene.
4. Kjemiske analyser med beskrivelse av kvaliteten for grunnvann i ryggen.

Oppgaven skal munne ut i en enkel og beskrivende modell for nydannelse og utstrømning av grunnvann, samt strømning av grunnvann gjennom ryggen.

Veiledere: Sylvi Haldorsen, Leif Jakobsen og Jon Landvik





Oppdatert: 01.01.07
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn