Jorderosjon i Nepal

Instituttt for plante- og miljøvitenskap

Kasheb D. Awesthi forsvarte sin doktoravhandling: ” Land use change effects on soil degradation, carbon and nutrient stocks, and greehouse gas emission in mountains watershedsn”.

Keshab Awasthi

Fredag den 3. desember forsvarte Kasheb D. Awesthi sin doktoravhandling: ” Land use change effects on soil degradation, carbon and nutrient stocks, and greehouse gas emission in mountains watershedsn”.
Han foreleste først over emnet: ” Imoprtant soil quality parameters to evaluate sustainable use and management of agricultural lands” og orienterte om sitt arbeid.

Veildere:
Veiledere for doktorgradsstudiet har vært Professor Bal Ram Singh, Institutt for plante- og miljøvitenskap, NLH, og førsteamanuensis Bishal Situala, NORAGRIC, NLH

Sensurkomite:
Komiteen som har vurdert avhandlingen er:
Professor Coen Ritsema, Alterra, Green World Research, Wageningen, The Netherlands,
forskningsjef Hugh Riley, Planteforsk Kise,
og professor. Trond Børresen IPM, NLH


Kasheb D. Awesthi

Keshab Awasthi født i Nepal tok sin B. Sc grad ved Kurukshetra University, Kurukshetra, India og M. Sc grad i skogressurser og skogskjøtsel ved State University of New York, Syracuse; USA. Før han begynte på sin Ph.D grad ved IPM i 2000 arbeidet han som “lærer og forsker ” ved Institute of Forestry College, Tribhuvan University , Pokhara, Nepal.

Litt om temaet:
Jorderosjon og endringer i jord- og skogbrukets driftsformer har ført til en alvorlig kvalitetsforringelse av jordmonnet i den mellomhøye fjellregionen i Nepal. Doktorgradsavhandlingen omhandler jorderosjon, næringsstofftap og endringer i jordkvalitet relatert til landarealenes bruksmønster. Risikoen for jorderosjon ble predikert ved hjelp av ”Revised Universal Soil Loss Equation” (RUSLE) i kombinasjon med Geografiske Informasjonssystemer (GIS). Tap av jord fra skog i drift var under halvparten av tapet fra skog med beiting. Jordtapet fra åpne beiteområder og åpen åker ( Bari-Land) var nesten tredobbelt så høyt som den maksimalt jordtapstoleransen i fjellregionen (ca 10-11 Mg ha-1). RUSLE predikerte høyere erosjonsrater sammenliknet med de målte verdiene for samtlige driftssystem. De årlige predikerte erosjonsratene varierte mellom 0 to 194 Mg ha-1

Karbon- og N-innholdet de øverste 15 cm i jorda var for alle skogstyper signifikant høyere enn tilsvarende målinger gjort ved høyereliggende dyrking av mais og hirse (Bari), vannede risfelter (Khet) og beiteområdene. Innholdet av C og N i jorda økte med stigende høyde over havet, fra jordbruksområdene i dalbunnen [1000 m.o.h.] til uberørt skog [2600 m.o.h.]. Helningsgrad og helningsretning hadde betydelig innvirkning på innholdet av SOC..

Beregningen av den integrerte jordkvalitetsindeksen (SQI) viste at jordforringelsen var i følgende rekkefølge: Khet (høy forringelse)> beiteland> skog med beite> Bari > skog i drift > grasvegetasjon uten beiting > uforstyrret skog (lav forringelse).

Feltmålinger av drivhusgassene metan (CH4) og karbon dioksid (CO2 ) fra jorda på fire hovedtyper av driftsformer ble samlet inn med 15-dagers intervaller over ett år i Mardi-området. Oksidasjon og emisjon av CH4 (µg CH4 m-2 h-1) varierte mellom 0.1 til 54.4 og -0.1 til -267 gjennom året. Oksidasjonsraten for CH4 (snitt ± SE, µg CH4 m-2 h-1) i skogen (22.8±6) var signifikant høyere sammenliknet med beitearealer (14±2) og Bari (2.6±0.9) systemet.

Målinger av arealbruk, vegetasjonstyper og geomorfometriske parametere er viktig for å beskrive forholdene i nedbørsfelter selv om det kan være vanskelig å gjøre nøyaktige målinger over store områder. GIS-baserte analyser ble utført i to nedbørsfelt i den vestlige delen av Nepal. Arealbrukskart ble laget ved å bruke data fra 1978 og 1996, samt v.h.a. flyfoto. I perioden 1978 til 1996 var det en netto økning i skogdekningen på 2.4 og 1.1 prosent, respektivt for nedbørsfeltene Mardi og Fewa, med en tilsvarende nedgang i arealene med kratt og uvannet jordbruksareal. Bruken av landarealene er dynamisk med en signifikant endring av landarealbruken over tid. For begge områdene ble det funnet et stort jordbruksområde fra 1978 som var ute av drift i 1996. Denne avhandlingen viser at jorderosjon, næringsstofftap, jordkvalitet, SOC and næringsinnhold i jord og emisjon av klimagasser, er avhengig av arealbruk og endring i bruken av arealene.






Oppdatert: 24.02.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn