Kan syntetiske heksaploider forbedre noske hvetesorter?

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Tema til masteroppgave i 2005

Grunnlaget for framgang i planteforedling er at det finnes genetisk variasjon, og denne kan ofte være begrenset.

Dagens brødhvete oppstod som en tilfeldig kryssing mellom durumhvete (tetraploid AABB) og Aegilops taushii (diploid DD) i bondens åker for mer enn 8000 år siden (Figur 1.). Dette skjedde sannsynligvis bare noen få ganger, og den genetiske variasjonen i brødhvete er svært begrenset i forhold til den variasjonen som finnes i foreldreartene.

Den genetiske variasjonen i brødhvete kan utvides ved å lage nye hybrider mellom durumhvete og Ae. tauschii. Over tusen slike syntetiske hvetelinjer er laget på CIMMYT (det internasjonale mais og hvetesenteret i Mexico) ved å krysse høgtytende durumhvetesorter med forskjellige populasjoner av Ae. tauschii.

Slike syntetiske hvetelinjer kan tilføre mange nye gener for sykdomsresistens, kvalitet og avling, og har skapt en ny æra i hveteforedlingsprogrammet på CIMMYT hvor nå mer enn en tredjedel av alle nye foredlingslinjer er basert på krysninger med syntetisk hvete.

Figur 2. Aks av syntetisk heksaploid hvete.

Denne oppgaven går ut på å gjennomføre feltforsøk i Norge med syntetiske heksaploide hvetelinjer fra CIMMYT, hvor formålet er å identifisere linjer med interessante egenskaper som kan nyttes i foredlingen av nye norske hvetesorter.

Det er også muligheter for å studere genetisk variasjon ved hjelp av molekylære markører.


Rettledere: Professor Åsmund Bjørnstad, postdokstipendiat Morten Lillemo og
seniorforskningstekniker Yalew Tarkegne.


Oppdatert: 02.02.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn