Egenskaper til rundtømmer av furu

INA

Hovedmålet med prosjektet er å forbedre konkurranseevnen til tre som konstruksjonsmateriale ved å gi mulighet for å bruke rundtømmer av furu.

Styrkeegenskaper måles Foto: Geir I Vestøl

Bruk av rundtømmer og firkant av furu til bindingsverk og lafting har lange tradisjoner. Tidligere var dette en vanlig måte å utnytte tømmer som ikke var egnet til skjæring. Til lafting brukes det fortsatt mye rundtømmer, men i bindingsverk har det blitt mindre vanlig. Styrkeegenskapene til rundtømmer er bedre enn skåret trelast av tilsvarende tømmer fordi man unngår fiberbrudd i overflaten, og fordi man bedre utnytter den sterke veden ytterst i stokken. Ungdomsveden, som ligger nær margen, er normalt svakere enn veden lenger ut i stokken.

I dag er det først og fremst aktuelt å bruke rundtømmer i landbruksbygg, hytter og bygg i fritidsparker og lignende. Dette forutsetter at de konstruksjonsmessige egenskapene er dokumentert. Slik dokumentasjon finnes ikke for rundtømmer i Norge.

Problemstilling
I prosjektet skal densitet, bøyefasthet og E-modul til rundtømmer av furu fra Sør-Norge dokumenteres, og det skal utvikles modeller for styrkesortering. Man skal studere variasjonen i egenskapene som funksjon av diameter, høyde over havet og bonitet i ulike deler av Sør-Norge. Effekten av svak bearbeiding på de mekaniske egenskapene skal også undersøkes.

Prosjektansvarlig
Førsteamanuensis Geir Vestøl, Institutt for naturforvaltning

Finansiering
Norges forskningsråd


Oppdatert: 01.11.04
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn