Sammendrag

Instituttt for plante- og miljøvitenskap

For å undersøke og vurdere innholdet av sink (Zn), jern (Fe), mangan (Mn), kopper (Cu), molybden (Mo), kobolt (Co) og selen (Se) i engavlinga (grovfôr) på økologiske husdyrgårder, ble jord (2001) og grovfôr (2001 og 2002) analysert fra 28 gårder fordelt på 4 regioner i Norge. Det var ukjent om gardbrukerens foringspraksis tilfredsstilte dyrenes behov av Cu, Co, Se og vitamin E. Blod fra dyrene ble innsamlet (våren 2002) og analysert for innhold av plasma Cu, B12 (Co) og ÿ- og ÿ-tokoferol (vitamin E) og innhold av Se i fullblod.

Grovfôrets median (10-90 persentil) innhold av Zn, Fe, Mn, Cu, Mo, Co and Se fra førsteslåtten var henholdsvis 19 (14-34), 50 (36-88), 34 (22-86), 5,3 (3,9-6,8), 1.5 (0,6-4,8), <0,05 (<0,05-0,08) and <0,01 (<0,01-0,03) mg kg^-1 tørrstoff (TS). Grovfôrets innhold av de sporstoffer var generelt høyest i andreslåtten. Grovfôrets median (10-90 persentil) innhold fra andreslåtten av henholdsvis Zn, Fe, Mn, Cu, Mo, Co og Se var 21 (16-37), 84 (52-171), 66 (36-205), 7,0 (5,7-9,3), 3,3 (1,6-10,1), 0,06 (<0,05-0,15) and 0,02 (<0,01-0,06) mg kg-^-1 TS. Konsentrasjonen av Cu og B12 (unntagen en sauegård) i blodplasma var innenfor normverdiene foreslått av Norges Veterinærinstitutt. Selen i fullblod var 0,10 (0,04-0,15) µg g-^-1hos melkeku og 0,14 (0,03-0,26) µg g^-11 hos sau. Vitamin E konsentrasjonen var 4,2 (2,7-8,4) mg L^-1 hos melkeku og 1,3 (0,9-2,4) mg L-^-1 hos sau.

Faktorer som påvirket innholdet av sporstoffer i grovfôret ble analysert statistisk med mixed model. Resultatene indikerte at grovfôrets innhold av Zn, Fe, Mn, Cu og Mo innenfor regionene var påvirket av jord pH, jord tekstur, botanisk sammensetning og plantenes fenologisk utviklingstrinn ved høsting. Det var liten sammenheng mellom innhold av sporstoffer i jord og planter, unntagen for Zn. Det var ingen sammenheng mellom grovfôrets innhold av Se eller Co sett opp mot de målte parametrene, men antall prøver er for lite til å trekke klare slutninger. Det var variasjoner i innhold av sporstoffer i både jord og planter mellom regionene.

Det ble generelt konkludert med at Zn, Fe, Mn, Cu og Mo ikke begrenset planteveksten. Grovfôrets innhold av Fe, Mn, Cu og Mo var tilstrekkelig for å møte dyrenes behov. Grovfôrets innhold av Zn var ikke tilstrekkelig for melkeku. Grovfôrets innhold av Co og Se samt forholdet mellom Cu og Mo var lavt. Foringspraksisene på gårdene tilfredsstilte dyrenes Cu og Co krav. Den totale forrasjonen til melkeku inneholdt ikke tilstrekkelig Se, mens det på sauegårdene var for lite vitamin E. Det anbefales å tilføre grovfôrrasjonen ekstra Cu, Co, Se og vitamin E på norske økologiske gårder.

Mange metoder for bestemmelse av Se i biologisk materiale bruker en blanding av syrer, der perklorsyre er en av syrene, til oppslutning av prøven. Perklorsyre har gjennom tiden vært årsaken til flere alvorlige ulykker. Derfor ble en oppslutningsprosedyre utviklet som omfattet bruk av mikrobølgeovn, har god presisjon og uten bruk av perklorsyre. Biologisk materiale blir først oppsluttet i salpetersyre og deretter i hydrogenperoksid. Fosforsyre blir tilsatt før fordampingen av resterende mengder salpetersyre og hydrogenperoksid. Saltsyre reduserer Se-oksidene til selenitt. Substratet blir deretter pH justert til 1.75 og tilført 2,3-diamonaphtalene. Det blir da dannet et piazselenol kompleks som ekstraheres inn i sykloheksan. For bestemmelse av mengde Se i prøven ble det brukt en HPLC-FLD utstyrt men aminkolonne der den mobile fasen var en blanding av sykloheksan og etylacetat.

Forholdet mellom utslaget på kromatogrammet og selenkonsentrasjonen var lineær mellom 0 to 2 mg L^-1. Deteksjonsgrensen for metoden er 0,29 ng Se. Gjenfunnet Se i analysert standard referansemateriale var innenfor de oppgitte verdiene for referansematerialet.

Et potteforsøk for å undersøke opptaket av selenat i hvete ved tilførsel av ammoniumnitrat ble gjennomført. Etter høsting av hveteplantene ble det undersøkt hvordan gjødslingsintervallet påvirket utvaskingen av Se fra jord. Ammoniumnitrat ble tilført på to måter; (i) alt tilført ved såing (ii) delt gjødsling der 75 % ble tilført ved såing og 25 % ved stengelstrekking. Selenat ble tilført ved såing, busking, stengelstrekking, aks-skyting og ved kornkjerneutvikling. Delt N gjødsling økte kornets proteininnhold og selenkonsentrasjon, men reduserte Se konsentrasjonen i både blad og stengel. Høyest Se konsentrasjonen i planten ble oppnådd når det var mest N tilgjengelig i jorda. Utvasking av Se økte med økende planteopptak men ble redusert med delt N gjødsling.


Konklusjoner fra arbeidet:
Det er anbefalt å gi supplement av Cu, Co, Se og vitamin E til både ku og sau og sink til ku på økologiske gårder i Norge.

Det er mulig å bestemme Se i biologisk materiale uten bruk av perklorsyre.

Gjødsling med selenat og ammoniumnitrat etter busking øker Se-konsentrasjonen i hvetekorn og det totale selen opptaket, og reduserer utvaskingen av Se.



Oppdatert: 22.04.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn