Sammendrag, Astrid Brekke Skrindo

Institutt for plante- og miljøvitenskap

Naturlig revegetering fra stedegen jord

Hovedmålet for denne avhandlingen er å øke kunnskapen om den tidlige fasen av naturlig revegetering fra stedegne jordmasser på sterkt forstyrrede områder.
For å evaluere revegeteringen fra jord fra forskjellige lokaliteter, ble det utført undersøkelser langs en ny riksveg (R23) i SØ Norge. Før denne studien startet, ble jordmassene delt inn i toppjord (de øverste 30 cm) og undergrunnsjord. De ble lagret separert mens vegen ble bygget, og så ble 10 cm toppjord lagt oppå undergrunnsjorda.
Undersøkelsene inkluderte 10 ulike toppjordtyper på forskjellige steder, og eksperimenter inkluderte en annen toppjordtype og en undergrunnsjordtype på ulike steder, samt med og uten gjødsling.
Resultatet av revegeteringen ble studert ved å registrere endring i vegetasjonsdekning, karplantediversitet og utbredelsen av enkeltarter de første årene i revegeteringsperioden. I tillegg ble den relative innflytelsen av jordforholdene og lokaliseringen undersøkt på variasjonen i vegetasjonssammensetningen .
Spiringssuksess ble studert hos Vaccinium myrtillus (blåbær), en dominerende art i undervegetasjonen i flere økosystemer på den nordlige hemisfære og samtidig en ønsket art langs denne vegen. Spiring av blåbærfrø ble utført i vekstkammer ved ulike eksperimentelle forhold: varierende lyskvalitet og forbehandling ved å bli spist eller ikke bli spist av bjørn.
To år etter tilbakeleggelse av toppjorden, var vegetasjonsdekningen generelt tilfredsstillende fra et estetisk synspunkt. Likevel var variasjonen i vegetasjonsdekning og artssammensetning tydelig mellom de ulike toppjordtypene som gjenga både lokal variasjon av den stedegene vegetasjonen og jordkvaliteten. De fleste artene som avtok i mengde fra det første til det andre året kan bli sett på som åkerugras mens de fleste av de artene som økte i mengde er vanlig å finne i skog eller skogkant.
Vegetasjonssammensetningen på vegkanten ble raskt (etter to år) ganske stabil. Tre år etter at jorda var lagt tilbake, var variasjonen i vegetasjonssammensetningen relatert til jordparametere og til forklaringsvariable slik som helling på området, eksposisjon og avstandene til vegen og omkringliggende vegetasjon. Det var ingen gjødslingseffekt på vegetasjonssammensetningen langs vegkanten.
Vaccinium myrtillus spirte under alle behandlinger. Det ble redusert spiring under høyt nivå av mørkerødt lys, som etterligner tett trekrone, og etter å ha blitt spist av bjørn.
Vi konkluderer med at restaurering av sterkt forstyrrede naturområder under sammenlignbare miljøforhold får fordeler ved bruk av naturlig revegetering fra stedegen toppjord med hensyn på vegetasjonsdekning, vegetasjonssammensetningen og heterogenitet.

Nøkkelord:
Revegetering, restaurering, vegkant, toppjord, stedegen vegetasjon, boreale skoger, propagulebank, Vaccinium myrtillus, spiring, lyskvalitet.


Oppdatert: 22.04.05
Utskriftsvennlig versjon : Arkiv : Tips en venn