For nye og nåværende studenter
Studentenes Optimum

Aktuelle linker:

Forskning
Publikasjoner
Instituttseminarer

IØR-Bulletinen

November 2005

Frode Kjosavik og Ståle Navrud (red.)

 

Etter- og videreutdanning

Universiteter og høgskoler har de siste årene i økende utstrekning engasjert seg innen kompetanseutvikling på bedriftsnivå i form av etter- og videreutdanningspakker, såkalt bedriftsintern opplæring. IØR deltar i slikt arbeid, bl.a. gjennom et utdanningsprogram for Gilde Norsk Kjøtt. Vi tilbyr her 15 studiepoeng (tilsvarende ¼ av et studieår) innen bedriftsøkonomisk analyse og økonomistyring for ca. 15 rådgivere ansatt hos Gilde. Kurset er organisert i form av en serie tre-dagers moduler der man fra morgen til kveld går gjennom sentrale verktøy og problemstillinger knyttet til økonomistyring med vekt på den typen problemer som studentene i programmet vil møte i sin hverdag som rådgivere.

Dette er pedagogisk ”skreddersøm” som krever vesentlig mer forberedelser og planlegging fra vår side enn de mer   standardiserte kursene som vi tilbyr våre fulltidsstudenter. Forberedelsene og planleggingen må også ta hensyn til at det kanskje kan være ganske lenge siden kursdeltakeren var student, og dessuten kanskje har sin bakgrunn i andre fagområder.

Vi har satt to av våre mest erfarne lærere, Kjell Gunnar Hoff og Svein Kolstad Hansen på oppgaven. Deres erfaringsbakgrunn er foruten den rent akademiske, knyttet til omfattende erfaring fra næringsliv og offentlig forvaltning. I tillegg vil vi i de ulike modulene utover vinteren og våren spe på med andre bidragsytere, bl.a. ”dagens professor” som får i oppgave å presentere tilnærmet samme problemstilling fra sitt ståsted. Dermed vil studentene få anskueliggjort at selv økonomiprofessorer kan være uenige.

Ole Gjølberg

Normann Aanesland i media

Er elgen et skadedyr i skogen ? Aftenposten, 31.oktober

Furua eler til elgbeite. Nationen, 19.oktober

Radioprogram om WTO og landbruk, P4, 20. oktober

Mer elg er lønnsomt. Nationen 8.november

Hovedkursutferd til Island

Anders Lunnan var på Island med studentene i BUS370, Næringsutvikling og entreprenørskap, i perioden 18-22/10. De besøkte høgskolene i Holar og Hvanneyri og  bedrifter med fokus på hvordan islendingene arbeidet med reiseliv i næringssvake strøk.

 

IØRs frokostseminar

Fredag 18. November kl. 8:30-10:00. T407. Tittel: “A Normative Theory of Deliberative Valuation”. Richard Howarth, Professor of Environmental Studies, Dartmouth College

Nyansettelser

IØR tilsatte på sitt styremøte 27. oktober Rita Strøm som ny "eksepdisjonssjef". Rita er allerede på plass i resepsjonen og vil der behandle alle tenkelige og utenkelige spørsmål fra studenter og gjester og være en viktig informasjonssentral for instituttet. På samme styremøte ble Cand. Oecon Gunnstein Rudjord engasjert i 50% stilling som prosjektassistent for perioden 2005-2008. Gunnsteins oppgave vil være å assistere på eksternfinansierte FoU-prosjekter. Neste styremøte ved IØR er berammet til 24. november

Diverse aktiviteter

Per Kristian Rørstad holdt innlegget: ”A methodology for assessing economic and environmental effects from climate change" på NJF-seminaret "Adaptation of crops and cropping systems to climate change, 7-8.ovember. Odense, Denmark.

Anders Lunnan holdt følgende foredrag i sept og okt:
- Bioproduction and use in Norway. Seminar om Bioenergy as an environmental factor in the Nordic-Baltic-NW Russian region. 27. sept.. Nordisk Ministerråd, København.
- Does it pay for the forest owner to deliever forest residues for energy purposes? Foredrag på ”Bioenergy 2005”, Trondheim.
- Competition between biomass used for industrial purposes and pellets in the Nordic-Baltic region. Poster for Bioenergy 2005, Trondheim.

Ole Gjølberg deltok 4.-5. november som internasjonal ekspert i evalueringen og akkrediteringen av masterprogrammet i "Tourist Management" ved Vidzeme Business School, Latvia

Eirik Romstad og Bent Arne Sæther (MDep) holder foredraget "Eco-Labor Tax Reforms - Theoretical insights and experiences gained" ved Kyiv-Mohyla Academy i Kiev, Ukraina, 17. november.

Eirik Romstad deltar på møte i EU-prosjektet Seamless i Haag, Nederland 21-23. november.

Eirik Romstad innleder på et seminar om EUs Common Agricultural Policy i Brüssel 28. november.

Ståle Navrud holdt foredraget: ”Benefit transfer – Practical guidelines”  for Miljøstryelsen, København, 11. november.

Ståle Navrud holdt gjesteforelesningen: “Environmental Valuation Techniqies and Applications,” på Handehøyskolen BI, Oslo

IØRs juleavslutnng

16. desember, med kulturelle innslag, bl.a. fra studentenes jazzband!

Publisering

Angelsen, A., and A. Baikuntha  2005. Contributing to the scientific literature. Citation analysis of CIFOR publications. Impact assessment paper no. 6. Bogor, Indonesia: Center for International Forestry Research (CIFOR).

Bateman, I.J.; P. Cooper, S. Georgieu, S. Navrud, G.L. Poe, R.C. Ready, P. Riera, M. Ryan and C.A. Vossler 2005: Economic Valuation of Policies for Managing Acidity in Remote Mountain Lakes: Examining Validity Through Scope Sensitivity Testing. Aquatic Sciences 67 (3); 274-291.

Kristofersson, D.., Steine, Gro., og A.G. Guttormsen  2005: Avl lønner seg, Buskap 7; 10-11.

Eirik Romstad & Grete Stokstad (2005): Valuation of Genetic Resources, Norsk Genressursråd, Ås, Norge.

Kvakkestad, V., F. Gillund og K.A. Kjølberg, 2005. Stor uenighet blant forskere i Skandinavia om miljøeffekter av å dyrke genmodifiserte planter. Forskningsnytt om økologisk landbruk i Norden, nr 3 –2005; 9-10. Sveriges Lantbruksuniveritet (SLU) www.forskningsnytt.org

Vatn, A., 2005. Rationality, institutions and environmental policy. Ecological Economics, 55:203-217.

Vatn, A., 2005. Valuation of Forest Biodiversity - An Institutional Perspective. In Kant, S. and A. Berry (eds.): Sustainability, Institutions, and Natural Resources: Institutions for Sustainable Forest Management. Springer. pp 115-134.



Poverty Environment Network (PEN)

Arild Angelsen

- Målet er klart: 20-25 PhD studenter som samler inn omfattende feltdata etter en felles mal. Putt studiene i en felles database, og lag den mest omfattende kvantitative studien av forholdet mellom fattigdom og miljø (og spesielt skog) i utviklingsland.

Arild Angelsen, førsteamanuensis ved IØR og ’Associate Scientist’ ved Center for International Forestry Research (CIFOR) i Indonesia har en klar oppfatning av hva Poverty Environment Network (PEN) skal oppnå. Han er med-koordinator for PEN, men innrømmer at navnet er misvisende: PEN er ikke noe løst nettverk, det er et felles forskningsprosjekt. Studentene kommer fra universiteter i hovedsakelig Europa og Nord Amerika.

- Mye av den beste empiriske utviklingsforskningen gjøres av PhD studenter. De bruker ofte 0,5 – 1 år på feltarbeid og er aktive i hele prosessen. Problemet er at data som samles inn er lite sammenlignbare ved at type data, definisjoner og metoder varierer. Derfor ligger det store muligheter for ’value-added’ i PEN.

- Men er det ikke skrevet mye om forholdet fattigdom-miljø?

- Jo, det er helt riktig: det er skrevet mye. Men den forskningen som ligger bak er ofte tynn. Dels er det enkeltstudier som generaliseres altfor sterk, og dels er det synsing uten at solid forskning ligger bak. PEN vil dra konklusjoner fra 20-25 studier, og vil sikre kvalitet gjennom workshops og klare retningslinjer for hvilke data som skal samles inn og hvordan.

- Ligger det ikke en motsetning mellom en slik mal og kravet om at PhD skal være originalt arbeid?

- Noen få har sagt nei av den grunn, men jeg ser det ikke som noe problem. PEN vil samle inn et minimumssett av data knyttet til inntekter, eiendeler, markeder osv., data enhver PhD studie innen dette området bør ha med. Så vil hver enkelt spesialisere seg: noen skriver om forholdet til tømmerselskaper, andre om markedsadgang eller lokal forvaltning av skog.

- Hvor viktig er miljø- og skogsinntekter?

- Spør meg om fire år! Det er mange gode spørsmål vi ikke vet svaret på. Det har for eksempel skjedd en massiv overføring av forvaltning av skog til lokalsamfunn, men vi vet lite om dette har kommet lokalbefolkningen til gode, eller bidratt til bevaring av skog. Vi vet også at skog- og miljøinntekter er viktigere for de aller fattigste, men vi vet lite hva som skjer når skogen forsvinner. Hvilke andre sikkerhetsnett har de, spør Angelsen.

 

Oversikt over tidligere utgaver