Doktorgrad om Lagring av frukt og bær i kontrollert atmosfære

Katrine Røed Meberg forsvarte onsdag 17. mars 1999 avhandlingen "Lagring av norskprodusert kjernefrukt og bær i kontrollert atmosfære" for dr.scient-graden ved Norges landbrukshøgskole. I avhandlingen er det spesielt blitt lagt vekt på kvalitet, holdbarhet og varebehandling i epler, jordbær og hageblåbær. Avanserte lagringsmetoder, som lagring i kontrollert atmosfære (CA-lagring) og pakking i modifisert atmosfære (MAP), ble tatt i bruk.

Problemstillinger rundt optimale lagringsbetingelser for å fremme kvalitet og holdbarhet er diskutert. Ved CA-lagring plasseres frukten i gasstette rom der luftens sammensetning kontrolleres og reguleres samtidig som temperaturen holdes lav. Mest vanlig er det å sette ned konsentra-sjonen av oksygen fra det normale i luft (ca 21%) og å øke konsentrasjonen av karbondioksid fra det normale i luft (ca 0,03%). På denne måten kan fruktenes naturlige aldringsprosesser forsinkes og kvaliteten bevares. MAP er en anvendt form for CA-lagring, der hele eller delvis bearbeidede frukter pakkes i en relativt tett plastfolie. Her vil luftsammensetningen i stor grad avhenge av fruktenes egen ånding som igjen er sterkt knyttet til lagringstemperaturen. Det er også mulig å fylle emballasjen med en bestemt luftsammensetning før emballasjen blir forseglet. Kvalitetsevalueringer av frukt- og bærartene ble gjort på grunnlag av kjemiske og fysiske analyser, samt smaksbedømmelser. I tillegg ble datatomografi (en form for røntgenfotografering) utprøvd som en mulig metode for vurdering av eplenes indre kvalitet uten at frukten må kuttes opp. På denne måten kan man studere den samme frukten over lengere tid, som for eksempel under lagring. På grunnlag av de resultater som ble oppnådd ble det konkludert at CA-lagring av eplesorten 'Aroma' anbefales ved lagring i minst 5-6 måneder. For å oppnå en mye bedre holdbarhet og kvalitet i jordbær og hageblåbær kan lagring i kontrollert atmosfære være veien å gå, men mere forskning gjenstår. Datatomografi viste lovende resultater som såkalt "ikke-destruktiv" kvalitetsanalyse. Ved bruk av avansert billedbehandling og videre tilpassing kan denne metoden benyttes til studier av for eksempel utvikling av råte eller fysiogene skader i epler. Kontaktpersoner: Førsteamanuensis Karin Haffner, Inst for plantefag - Tlf 64 94 78 17 Katrine Røed Meberg - Tlf 64 94 78 20