|
Plantevernmidler og
miljørisiko.
 Cand.
Scient. Christian Walter Thorstensen, ved Planteforsk Plantevernet og
Institutt for plantefag, NLH forsvarte sin dr. scient avhandling fredag
19. april 2002 i Auditoriet i Fellesbygget . Han foreleste over emnet:”En
sammenligning av nye og tradisjonelle prøveopparbeidelsesteknikker for
kromatografiske analyser av pesticider i jord og vann” og orienterte om
sitt arbeide:”Analyse, sorpsjon og nedbrytning av plantevernmidler i norsk
jord”.
Thorstensen har utviklet kjemiske analysemetoder for plantevernmidler
i jord og vann, noe som er et viktig verktøy for å kunne frembringe resultater
om potensiell risiko ved bruk av slike midler. En av de utviklede analysemetodene
er allerede akkreditert og benyttes i rutineanalyse ved Planteforsk Pesticidlaboratoriet.
Veiledere er seniorforsker Olav Lode,
Planteforsk Plantevernet og forsker/kvalitetssikringsleder Agnethe Christiansen,
Planteforsk Pesticidlaboratoriet.
Bedømmelseskomiteen består av :
Professor John Stenström, Sveriges lantbruksuniversitet
Professor Asbjørg Christophersen, Universitetet i Oslo
Professor Tore Krogstad, Norges landbrukshøgskole
Thorstensen har arbeidet med en kombinasjon av tre forskjellige fagområder;
kjemisk analyse, binding og nedbrytning av plantevernmidler i jord.
Ønsket om et miljø
fritt for tungmetaller, PCB, plantevernmidler og andre fremmedstoffer
er viktig fordi ulike fremmedstoffer kan utgjøre både en humantoksikologisk
og en økotoksikologisk risiko. I sitt arbeide har Thorstensen jobbet med
økotoksikologisk risiko ved bruk av plantevernmidler. Han har utviklet
kjemiske analysemetoder for plantevernmidler i jord og vann, noe som er
et viktig verktøy for å kunne frembringe resultater om risiko.
Økotoksikologisk risiko av plantevernmidler uttrykkes blant annet ved
nedbrytning og binding i jord og har stor betydning for plantevernmidlenes
spredning og oppholdstid i miljøet. Ideelt sett er det ønskelig at et
plantevernmiddel er nedbrutt når det har gjort den tilsiktede virkning.
Sterk binding til jord medfører gjerne senere  nedbrytning.
For at et plantevernmiddel ikke skal vaskes ut for raskt, er det også
ønskelig med en bindingsgrad som samsvarer med virkningsgrad og nedbrytning.
I dette samspillet spiller jordtyper en viktig rolle. Laboratorieforsøk
med 2 representative jordtyper for norsk landbruk (siltig sand og lett
leire) viste at soppmidlet propikonazol var persistent i begge disse jordtypene
mens ugrasmidlet bentazon viste en potensiell risiko for forurensning
av jord og vann. Ugrasmidlene MCPA og dilorprop ble i liten grad bundet
til disse jordtypene og ble raskt nedbrutt. Resultatene benyttes i risikovurderinger
og i reevalueringen av de utvalgte plantevernmidlene. Alle de 4 plantevernmidlene
ble bundet sterkt og brutt ned raskt i en godt omsatt skogsjord.
Christian Walter Thorstensen
er 35 år og er fra Oslo. Thorstensen er ansatt som forsker ved Planteforsk
Plantevernet i Ås.
Thorstensen, C.W. 2001. Analysis, Sorption, and Degradation of Pesticides in Norwegian Soils.
Agricultural University of
Norway. Doctor Scientarum Thesis 2001: 24. ISSN 082-3220, ISBN 82-575-047-2
|
