On February 17, 2000, M.Sc. Hussein Mohammed defended his doctoral thesis: "Breeding for drought tolerance in maize populations under the moisture-stress conditions of Ethiopia." at The Agricultural University of Norway. He also gave a public lecture with the title: "Breeding for drought tolerance in maize populations under the moisture-stress conditions of Ethiopia". The presentation of the thesis and the scientific work was followed by a discussion with the members of the evaluation committee. The committee consisted of:

Photo: Gry Skjeseth

Professor Heiko Becker, University of Gøttingen, Germany. Professor Olav Stølen, The Royal Veterinary and Agricultural University Denmark. Professor Arne O. Skjelvåg, The Agricultural University of Norway.

Mr. Hussein, born in Ethiopia on May 25.1958, obtained his M.Sc. degree from the Patric Lumumba University, Moskow in 1987. He spent several years as a Maize Breeder at Awasa College of Agriculture, Ethiopia. In October 1994, Mr. Hussein was admitted as Doctor scientiarum (Ph.D.) student at the Agricultural University of Norway. From that time until now he has held a scholarship from NUFU. During the study, Mr. Hussein had a stay at Iowa State University in 1996. He has now returned to his home university in Ethiopia. -

Omtale av avhandlingen "Breeding for drought tolerance in maize populations under the moisture-stress conditions of Ethiopia." (Foredling for tørketoleranse i etiopiske populasjonar av mais.) Doctor Scientiarum avhandling 1999:31. ISBN-0802-3220; ISBN 82-575-0406-8.

Klimaet i Etiopia er prega av utilstrekkelege og sterkt skiftande nedbørsmengder, der og fordelinga gjennom året kan vera uheldig for planteveksten. Vi har nett nå ein stor tørkekatastrofe med omfattande matmangel for opptil 7 millionar menneske i sørlege delar av landet der mais er den viktigaste matveksten. Emnet for doktorgraden rører såleis direkte ved korleis ein kan motstå tørkeperiodar i framtida. Kan ein ved dyrkingstiltak og foredling av sortar skape ei sikrare maisdyrking i tørkeutsette område? Problemet er den ujamne fordeling av nedbøren: ofte som intense regnskyll og så lange tørkeperiodar. Vatn kan fort renne vekk eller fordampe før plantene kan nytte det. I eitt forsøk vart verknaden av plantetetthet og måtar å ta vare på nedbøren studert. I år med nedbør over 600 millimeter i veksttida, var det ein fordel å doble plantetalet. Å dekke bakken med plantematerial var den mest effektive metoden for å ta vare på tilgjengeleg vatn og gav ei stor meiravling på 23.5% i gjennomsnitt for alle forsøka. Å grave grunne grøfter i åkeren var og nyttig for å samle opp nedbøren. Eit anna tiltak er å lage meir tørketolerante sortar - men korleis bør dette skje? I alt vart 8 ulike populasjonar av mais er blitt kryssa saman i alle kombinasjonar, og kryssingane mellom dei vart testa i to forsøk i 1996: utan og med tørkestress. Analysen viste at visse kombinasjonar var overlegne andre mot tørke. Ei av kryssingane kan både bli sendt ut som ein ny sort med klart forbetra tørketoleranse og danne utgangspunkt for eit foredlingsprogram med F1-hybridar.
Det er og vist at dersom ein skal oppnå framgang bør utvalet av planter og skje under tørkestress, ikkje under gunstige vekstforhold, slik det ofte blir gjort.

(Norsk omtale: Åsmund Bjørnstad, IPF)