|
On January 21, 2000, Mr. Kassa Semagn Fentaye
defended his thesis "Control of Schistosomiasis
(Bilharzia) by local production and use of the soap-berry
Endod: Basic molecular markers for the understanding of Endod
genetics and for future genetic improvement" at The
Agricultural University of Norway. He also gave a public lecture:
"Use of DNA markers to catalog biological diversity as a tool
for crop improvement". Mr. Kassa has fulfilled the tests and
the examinations defined in his plan. The presentation of the
thesis the scientific work was followed by a discussion with
the members of the evaluation committee. The committee consisted
of:
 |
| Photo: Gry Skjeseth |
Professor dr. h.c. Peter M. A. Tigerstedt, University of Helsinki, Finland.
Associate professor dr. Gustavo Caetano Anolles, University of Oslo, Norway
Professor John Einset, The Agricultural University of Norway.
Mr. Kassa Semagn Fentaye, born in Ethiopia on October 23.1968, obtained
his M.Sc. degree from the University of Addes Abeba in1993. From 1996
until now he has held a scholarship from NUFU, working on his doctor degree,
a close cooperation between the University of Addis Abeba and the Agricultural
University of Norway. Mr. Kassa has now returned to his home University
in Addis Abeba, Ethiopia.
Omtale av avhandlingen "Control of Schistosomiasis
(Bilharzia) by local production and use of the soap-berry Endod:
Basic molecular markers for the understanding of Endod genetics
and for future genetic improvement" (Morfologisk og molekylært
mangfald i etiopiske bestandar av Phytolacca dodecandra
(Endod): Bidrag til forståinga av endods genetikk som grunnlag
for framtidig foredling). Norges Landbrukshøgskole, Doctor Scientiarum
avhandling nr. 1999:32. ISSN 0802-3220; ISBN 82-575-0407-6.
Bæra på busken Phytolacca dodecandra (på amharisk
kalla Endod) har i hundrevis av år blitt brukt til såpe på den
etiopiske landsbygda. Den etiopiske forskaren Dr. Aklilu Lemma
oppdaga i 60-åra at der kvinnene hadde vaska klær med endod
som såpe, døydde sneglane nedover i bekken. Han forstod då at
bæra inneheldt ei sterk sneglegift og at dette kunne bli ein
metode for å få kontroll med infeksjonssjukdomen schistosomiasis
(eller bilharzia), som treng ferskvassneglar som mellomvert
for å infisere menneske. I eit norsk etiopisk-prosjekt som nå
går på sjuande året, der Ullevål Sjukehus og NORAGRIC er med,
har det blitt dokumentert at dette er ein effektiv og billig
måte som folk kan førebygge infeksjonar av denne plagsame parasitten.
Imidlertid er busken i sterk tilbakegang og det er problem mange
stader å skaffe nok bær til lokal forsyning. Ein klon med spesielt
sterk verknad mot sneglar har blitt vald ut og spreidd for å
stimulere til dyrking og bruk av planten, men denne klonen er
svak for m.a. insektangrep. Det er difor ynskeleg med eit betre
material. Endod er praktisk talt ukjend frå ein genetisk synsvinkel.
Denne studien vart difor initiert for å skaffe eit oversyn over
utbreiinga av morfologisk og genetisk mangfald i Endod.
Den genetiske variasjonen på DNA-nivå i 17 bestandar (i alt 249 individ)
frå heile Etiopia har blitt undersøkt med metoden RAPD ('Random Amplified
Polymorphic DNA'). Ein del av desse, i alt 6 bestandar, vart undersøkt
vidare med AFLP-metoden ('Amplified Fragment Length Polymorphism'). Morfologisk
variasjon vart granska i 48 herbarieeksemplar som var representative for
dei 17 bestandane.
Resultata av desse analysane synte:
| |
At det stadig finst ein relativt stor genetisk variasjon
i arten og den er ikkje umiddelbart truga som art;. |
| |
Imidlertid er det eit klart redusert genetisk mangfald
på veksestader nær landsbyar og menneskeleg påverknad. Kombinasjonen
av ofte få og gamle individ tyder på at arten på slike stader er i
tilbakegang nett der den kunne bli brukt. |
| |
Det er ei tydeleg oppdeling i DNA-markørmønster mellom
låglands- og høglandsbestand (1600-2100 mot 2501-3000 m.o.h.). Ei
rimeleg tolking er at desse genetiske skilnadene iallfall til dels
kjem av naturleg seleksjon for tilpassing til ein høgdegradient, særleg
temperatur, noko eit utval av nye material for dyrking må ta omsyn
til. |
| |
Avhandlinga peikar ut visse av dei studerte bestanda
som eigna for verneområde. Slik kan det bli mogleg å sikre det genetiske
mangfaldet mot utrydding, ha eit utgangspunkt for foredlingsarbeid
og utval av tilpassa material som kan bli brukt i helsearbeidet i
ulike delar av landet. |
(Omtalen av avhandlinga er skrevet av veileder Åsmund
Bjørnstad, IPF)
|