Denne dokumentasjonen forklarer noe om backup ved UiO og er beregnet på vanlige sluttbrukere!
Om du ikke forstår det som står her kontakt din Lokale IT-ansvarlige (LITA).
En mere teknisk beskrivelse beregnet på LITA med bakrunn i UNIX finnes på http://www.usit.uio.no/it/unix/backup
Backup er noe man har for å kunne komme tilbake til en tilstand som er så nærme det situasjonen var før et totalt diskcrash.
En bieffekt er at det kan finnes kopier av filer som blir ødelagt , eller slettet ved en feiltagelse, som kan legges tilbake istedenfor den ødelagte/slettede filen.
Det som backes opp er hjemmeområdene på filtjenerene (M:) og felles datadisker som finnes på filtjenerene.
Det tas det backup 1 -en- gang i døgnet, normalt sett i løpet av sen kveld eller i løpet av natten. (Det ellevte bud: Backup taes om natten! )
For rene datatadisker med få endringer og uten hjemmeområder kan frekvensen være en gang i uken. For disse diskene/områdene går backes opp i løpet av helgen.
Grunnen til at backup går om natten er for å sikre at filene i minst mulig grad endres mens man tar backup. Hvis filene endres mens backup går kan man ikke være sikker på at man kan legge tilbake en kopi som vil være mulig å bruke.
Backup systemet finner ut hvilke filer som har blitt endret siden siste gang backup gikk og backe opp disse endrede filene sammen med nye filer som har kommet på disken.
Det er i første rekke disker på servere og maskiner som snakker en eller annen UNIX-dialekt som backes opp.
For rene datadisker så snakk med din lokale IT-ansvarlige (LITA) for å sjekke om diskene er med i backup systemet. For disker med statiske data som finnes på annet medium kan det andre mediet fungere som backup slik at disken ikke nødvendigvis behøver å bli backet opp av USIT.
Disker som står i maskinen brukeren har på sin egen arbeidsplass blir ikke backet opp. Det vil si at om du lagrer filer på egen maskin, C: og D: eksempelvis, så har ikke USIT noen backup av dette. Lagrer du data på slike disker må du selv sørge for å ta backup av filene.
Ønsker du backup av filene og datene dine så legg dem på hjemmeområdet ditt ( M: ) eller en datadisk som backes opp!
Om du lager en snarvei fra en fil på M: til en mappe på for eksempel C: er det bare snarveien som vil bli backet opp. Filene som ligger på C: er du fortsatt selv ansvarlig for.
Under forutsetning av at filen er backet opp finnes det mellom 1 og 7 versjoner av filen i backup-systemet. Så lenge filen finnes på disk vil det alltid finnes minst en versjon av den i backup systemet.
For filer som endrer seg daglig, som In.mbx i eudora, vil det bety at vi har backup fra max 1 -en- uke bakover! Med backup hver natt av endringer som har skjedd siden siste backup og 7 versjoner av filen betyr dette 7 dager, dvs en uke. For filer som endres ofte vil fil eieren raskere finne ut at filen er ødelagt og backup kopiene er
Det vil bli laget en backup kopi av filen første gang Backup går etter at filen er laget. Deretter vil det bli laget en ny backup kopi for hver gang filen endres. Så for filer som endres en gang i semesteret vil vi kunne finne versjoner av filen som ble laget for inntil 5 år siden.
For filer som har backet opp og så har blitt slettet vil vi ta vare på backup kopien i inntil 2 år. Antall versjoner av filen vil i dette tilfelle være max 3. Det finnes altså færre kopier av en slettet fil i Backup systemet enn det finnes om filen finnes på disk. Se ev lengere ned for en mere teknisk beskrivelse.
Normalt vil en kopi av filen slik den var natten før den ble ødelagt eller slettet bli lagt tilbake. Hvis det ikke blir eksplisitt blir bedt om en eldre versjon vil siste backup kopi bli lagt tilbake.
Om du har slettet deler av en fil på ettermiddagen vil det bli laget en ny backup kopi i løpet av natten. I dette tilfellet er det antakelig backupkopien av filen slik den var om morgenen dagen den ble ødelagt som er det du vil ha tilbake. Presiser da dette når du ber om å få en backup kopi. De som styrer backup systemet klarer ikke å gjette seg til hva det er du mente og tenkte. Uten noen annen informasjon er det siste backupkopi som legges tilbake.
Du kan få igjen enkelt filer eller hele mapper. Om du ved en feil har slettet en mappe vil hele mappen med ev undermapper kunne legges tilbake slik de var natten før du slettet den.
Hvis du har slettet en del filer i en mappe, men ikke alle, vil du kunne få tilbake nattens kopi av de filene som ikke allerede finnes i mappen.
Send en mail til restore@usit.uio.no hvor du ber om å få tilbakelagt en fil fra backup. De som har ansvar for backuptjenesten har vanlig arbeidstid for teknisk/administrativt personale ved UiO. Det vil si fra 8 - 15:45/15 mandag til fredag. Har du behov for en backup kopi fredag ettermiddag kan du således ikke forvente at denne henvendelsen behandles før mandag morgen. (Om noen tilfeldig vis leser mailen utenom arbeidstid kan det hende at du får filen(e) før, men du kan ikke regne med det.)
Jo mer eksakt informasjonen er jo raskere får du tilbake det du ønsker å få tilbake.
Q: Hvordan fungere backup ved UiO
A: Det kjøres bare inkrementell backup. Det vil si at de filene som har blit endret fra siste gang backup gikkvil bli backet opp. Systemet holder orden på når filene ble backet opp og hvor på hvilken tape de befinner seg. Filene ligger lagret etter tidspunktet de ble backet opp. For å legge tilbake mange filer er det derfor normalt nødvendig å montere og lese flere taperi sekvens etter hverandre.
Q: Hva backes opp?
A: De disker og områder på de maskiner som det er bestilt backup av ved å ha sendt en mail til restore@usit.uio.no. SW og områder som distes ut backes ikke opp siden det er raskere å diste ut på nytt.
Q: Fra hvor langt bakover i tid kan man finne filer på backup?
A: Backup taes som kontinuerlig inkrementell backup. Siste versjon som har blitt backet opp er den aktive versjonen. Forrige backup versjon blir inaktiv. Når antallet inaktive versjoner overskrider 6 fjernes den eldste inaktive versjonen automatisk fra backup-systemet.
For filer som finnes på disk finnes det maksimalt 7 versjoner, 1 aktiv og 6 inaktive. For filer som slettes fra disk vil statusen på backup-kopiene bli satt til inaktiv ved neste backup kjøring. Antallet versjoner for slettede filer bli satt ned til 3 inaktive versjoner.
Hva betyr dette?
For filer som endrer seg ofte, typisk postbokser og andre mailfiler har vi ikke backup lengere bakover enn 1 -EN- uke. For filer som endres sjelden, f.eks. en gang i semesteret, vil vi kunne ha filer som er 3.5 til 4 år.
For filer som det finnes en utgave av på disk vil vi normalt alltid ha minst en versjon i backup-systemet, uansett hvor gammel denne er. Det forutsettes dog at backup har hatt muligheten til å backe opp filen i løpet av neste standard backup-tidspunkt for det området filen befinner seg på. Inaktive versjoner av denne filen finnes i backup-systemet inntil de er 5 år gamle, deretter fjernes de automatisk.
For filer som det ikke finnes versjoner av på disk beholdes maksimalt 3 versjoner, som er inaktive, i maksimalt 2 år. Eldre filer enn 2 år fjernes automatisk.
Så for en fil som ble slettet for mer enn 2 år siden er det bare å glemme det.
Q: Hva om et hjemmeområde/filområde flyttes til ett annet sted?
A: Om et område flyttes vil området det ble flyttet fra bli inaktivt og backup-kopiene bli behandlet som slettede filer med hensyn til antall versjoner og levetid.
Området det ble flyttet til vil så begynne som om alle filene ble laget første gang da flyttingen skjedde. Antall versjoner og holdbarhet av disse bygges så opp igjen på nytt på det nye stedet.
Dette gjelder både om man flytter fra en disk til en annen disk på samme maskin, og om man flytter fra en maskin til en annen maskin.
Q: Hva om jeg har to filer med samme navn i to forskjellige mapper/directorys?
A: Backup-systemet forholder seg til filnavn med full UNIX-path. Dette betyr at filene
/usit/saruman/mg-u8/olan/Prosjekt1/Dokumentasjon/Kap1.rtf (M:\Prosjekt1\Dokumentasjon\Kap1.rtf)og
/usit/saruman/mg-u8/olan/Prosjekt2/Dokumentasjon/Kap1.rtf (M:\Prosjekt2\Dokumantasjon\Kap1.rtf)er to forskjellige filer som har hver sin(e) versjon(er).
Q: Hva skjer når en fil har blitt rullet ut av backup-systemet?
A: Informasjonen som er knyttet til filen slettes fra databasen på backupserveren og filen med nr. X på tape nr. Y markeres som en "ikke-fil". Fyllingsgraden på tapen minskes da med den plassen som "ikke-filen" tok. All informasjon knyttet til dette "hullet" på tapen er altså ikke-eksisterende. Når systemet oppdater at to taper fra samme maskin er under 50% fylt opp med filer, som det finnes informasjon om i serverens database over backupfiler, samler backupsystemet disse filene på en ny tape og frigir de to tapene som var under 50% fylt til ny bruk.
Q: Hvorfor kan vi ikke ha store disker med hjemmeområder?
A: Tape er et treeeegt medium. Tapen må posisjoneres foran den filen den skal ha tak i på tapen, starte opp, lese filen, eventuelt filene hvis det skal hentes flere filer etter hverandre. Etterhvert som det ikke finnes informasjon om filer på en tape blir tapen "hullete". Når det da skal legges tilbake blir det mye henting av tape, spoling, start og stopp.
De eldste filene vil etter hvert samle seg på noen taper i en salig blandig av aktive og inaktive versjoner. Eksempelvis vil det finnes oppsettfiler som ikke er rørt på flere år semmen med mange inaktive, men ennå ikke fjernede backup-kopier.
Ved tilbakelegging vil det således være mange taper som skal leses og data overføres før man er ferdig. En gjenomsnittlig hastighet på tilbakelegging er 7-8 GB pr. time. En noremal disk for hjemmeområder på 10GB vil altså kunne legges tilbake på en og en halv time. En disk på 500GB tar det 500:7 = 72 timer = 3 døgn å legge tilbake. 3 døgn uten tilgang på hjemmeområder og/eller data gir fort veldig mye mer misnøye enn å kunne begynne å bruke noe etter en til to timer. Om et helt diskarray crasher vil man kunne begynne med å legge tilbake brukerområder for så å ta ikke fult så viktige data etterpå. Om en disk på 10GB ryker behøver man heller ikke å legge tilbake alt fra de andre diskene som ikke har røket.
Totaltiden for å restore 500 GB i form av 10GB disker er riktignok lenger enn om alt var på en disk, men gevinsten i form av å kunne få gjort noe fordi man ikke må vente på andres data er mye mer verdifull. Med store disker vil også antallet taper det skal hentes filer fra kunne øke i en takt som ikke er lineær. Dette avhenger av størrelsen på filene og hvor mange versjoner som i gjennomsnitt finnes av disse.
Q: Hvorfor kan jeg ikke jobbe på disken mens den blir restoret?
A: Backupsystemet begynner med å legge tilbake de ferskeste datene først, dette siden tapene som inneholder dette er mindre "hullete" og hastigheten derfor kan holdes oppe. Etter hvert som det skal hentes filer som ikke er endret på lenge. Så kommer tusenkroners-spørsmålet: Hvilke filer er det ofte som ikke har blitt endret på lenge? Oppsettfiler som signaturfiler i eudora, ".login" og andre oppsettfiler for programvare for å nevne noen. (Joda det gjelder ikke for alle brukere, men det blir fort til at mange av disse filene er flere år gamle.)
Hvis brukerene slippes løs på disken mens denne bygges opp igjen vil garantert minst én av følgende situasjoner inntreffe:
Brukeren har laget en ny versjon av en fil som enda ikke har blitt lagt tilbake. Restoringen vil da enten stoppe opp og spørre om denne filen skel overskrives. Eller om det er gitt beskjed om at alle filer som finnes her fra før skal overskrives kunne lage problemer for brukeren.
Om brukeren kjører et program, f.eks. eudora, vil dette kunne lete etter oppstartsfiler eller profilfiler. Hvis disse ikke finnes vil programmet være elskverdig å hjelpe brukeren med å lage dem på nytt. Hvis disken, eller brukerområdet da ikke er lagt tilbake kan disse filene f. eks havne lokalt. Når da disken er på plass igjen vil programmet bruke en eller annen versjon av disse oppstartsfilene og oppryddingsarbeidet for LITA blir fort MEGET stort.
Alternativt vil "det" ikke virke (som vanlig) siden informasjon som leses ved oppstart mangler hos brukeren eller på området. Merarbeidet for LITA kan også her bli stort.
Q: Hvem kan hente filer ut fra backup?
A: Eieren av filen, USIT og lokale IT-ansvarlige som kan bli root på maskinen filene backes opp fra kan hente disse tilbake.
Om eieren av filen har beskyttet filen slik at andre kan lese/skrive på filen hjelper ikke dette. Backup systemet forholder seg bare til eier og root!
Skal en eller flere filer hentes tilbake fra en annen maskin enn den som har tatt backup av den må restore@usit.uio.no kontaktes.
For næremere beskrivelse av hvordan man legger tilbake filer se http://www.usit.uio.no/it/unix/backup
Q: Horfor kan jeg ikke få backup av arbeidsplassmaskinen min?
A: For at backup skal kunne fungere er man avhengig av at maskinen som det ønskes backup av er mulig å backe opp OG at den er forutsigbar i oppførselen. Følgende problemer er medvirkende til at det ikke tilbys noen sentrale backuptjenester av arbeidsplassutstyr.
Derfor er løsningen at om du ønsker backup av filene dine så legg dem på M:
- Det finnes ikke backupklienter som virker på alle PCer/macer.
- Maskinen skrus av slik at backup ikke virker.... Hvem er ansvarlig for den manglende backupen?
- Om det installeres "noe som ikke påvirker noe annet" gjør at maskinen ikke fungerer i backup sammenheng lengere, hvem er da ansvarlig for dette?
- Oppsette av maskinen er endret i forhold til det det skulle tas backup av slik at det ønskede ikke backes opp lengere, hvem er ansvarlig?
- brukeren bytter maskin og tror at backup automatisk flyttes til den nye maskinen. Dette er ikke tilfelle.
- USIT har ikke noen kapasietet til fysisk å bevege seg rundt for å sjekke tildstanden på ev. backupklienter på ev. PC'er/Macer
- Kvalitetetn på tjenesten kan ikke garanteres. resultatet er problematisk både for brukeren og USIT.
- Brukeren tror at det leveres noe helt annet enn det som er tilfelle.