HTML 1: Internett og www | Visuell profil | Innhold og planløsnig | Navn og adresse | Tekstkonvertering | Metadata og metadataapplikasjonen | HTML-kodene | Opphavsrett | Tips | Tilgangskoder | Oppgaver
Kjært barn har mange navn; noen sier World Wide Web, noen sier WWW, noen sier web og atter andre foretrekker å kalle det Verdensveven.
Internett forbindes først og fremst med det å surfe på webben, men Internett er mer enn web. Internett er et verdensomspennende nettverk av datamaskiner. Felles for alle datamaskinene i disse nettverkene er at de bruker samme språk (TCP-IP), også kalt protokoll. Slik kan datamaskinene kommunisere med hverandre og dele den samme informasjonen, uavhengig av operativsystem (Windows, Macintosh, Unix, Linux osv). Internett gir deg muligheten til å bruke tjenester som bl.a. web, e-post, filoverføring (ftp) og chatting.
Web er en av tjenestene på Internett. Web er en samling av dokumenter eller "sider" som er lagret på maskiner over hele verden. Spesielt for disse dokumentene er at innholdet kodes i et språk som kalles HTML (HyperText Markup Language). Kodene tolkes av en nettleser, f.eks Netscape eller Internet Explorer. Ettersom kodene ikke alltid tolkes likt av ulike nettlesere- og versjoner, har du sjelden eller aldri full kontroll med hvordan ditt dokument ser ut hos andre. Hypertekst gjør det mulig å "koble" sammen dokumenter ved å bruke lenker (også kalt pekere, eng.: links). Lenkene er gjerne ord med understreking, ofte farget blå. Et bilde, eller en del av et bilde, kan også utgjøre ei lenke. En lenke peker til et annet dokument, eller bilde, animasjon eller lydfil, og ved å klikke på lenken får du opp det nye dokumentet på skjermen. På denne måten kan en hoppe fra dokument til dokument, selv om dokumentene ligger på forskjellige maskiner rundt om i verden. Det er dette som populært kalles å "surfe" på nettet.
Hver enkelt maskin som er fast knyttet opp mot Internett er tildelt en unik IP-adresse, en komibnasjon av tall (32 bits). F.eks. har www.microsoft.com IP-adressen 207.46.130.45. Men disse tallene er vanskelig for oss mennesker å huske, derfor har vi laget domenenavn. Et domene er et symbolsk navn som identifiserer en IP-adresse, som regel består det av flere ledd adskilt med punktum. Hvert ledd er et domenenavn. Det siste leddet (.com i eksemplet over) kalles for toppdomene, og alle de foregående leddene kalles for underdomener.
Internett oppsto i USA, og de opprinnelige toppdomenene tok utgangspunkt i ulike typer organisasjoner, ikke geografiske områder. De opprinnelige toppdomene var:
com - Industri og handel
edu - Undervisningsinstitusjoner (skoler,
høyskoler og universiteter)
gov - Amerikanske statlige,
ikke-militære institusjoner
int - Internasjonale organisasjoner og
databaser.
mil - Amerikanske militære (hær, flyvåpen,
marine) institusjoner
org - Andre typer organisasjoner
net -
Nettverksressurser
Disse toppdomenene administreres fra USA. Toppdomenene gov og mil er forbeheholdt amerikanske institusjoner. De andre kan i prinsippet registreres uavhengig av geografisk tilhørighet, men benyttes nok i første rekke av bedrifter og institusjoner som holder til i USA. Da Internett ble et globalt nettverk, innførte man et nytt sett med tobokstavers toppdomener (mer enn 300 av dem), basert på geografi. Noen av disse er:
dk - Danmark
fr - Frankrike
is - Island
se - Sverige
uk
- Storbritannia
us - USA
I Norge heter toppdomenet no, og administreres for tiden av NORID. Universitet i Oslo har av NORID fått tildelt domenet uio som underdomene under no. Universitet har i sin tur opprettet underdomener for de ulike institutter under uio.no.
Siden Internett er basert på IP-adresser, og ikke domenenavn, må alle web-tjenere være tilknyttet en såkalt Domain Name System (DNS)-tjener som oversetter domenenavnene til IP-adresser.