Style sheets eller stilark beskriver hvordan dokumenter skal presenteres på skjerm eller på utskrift. Eksempel på hva vi mener med stilark er beskrivelse av bruk av fonter og farger. W3C har utabeidet anbefalinger på hvordan stilark bør brukes, og disse er det støtte for i en mange nettlesere (web browser), selv om dette ikke fungerer helt på samme måte eller er implementert konsistent i alle. Det viktigste med bruk av CSS er at det gir deg en mulighet til å behandle presentasjonen uavhengig av datainnholdet. Hvis dokumentinnholdet er skilt ut ved bruk av f. eks XML og presentasjonen er definert ved bruk av CSS kan du få til flere ting. For det første kan det samme dokumentinnholdet presenteres på ulike måter ved bruk av ulike CSS. For det andre kan samme CSS benyttes på mange dokumenter og sørge for at vi kan få et enhetlig utseende på dokumentene. Hvis din organisasjon etter en stund velger å endre visuell profil/webprofil kan du så definere et stilsett og få alle dokumentene oppdatert den nye presentasjonen, istedenfor å måtte gå innom og endre hver eneste innholdsside. En annen fordel med CSS er at hvis du legger vekt på å lage disse gode, så gir de gjenkjennelse både med hensyn til organisasjonsenhet og navigering. Bruk et enkelt stilark for hele nettstedet hvis dokumentene du presenterer er nogenlunde like eller et par stilark hvis du for eksempel har en blanding av studentinformasjon og ansattinformasjon og ønsker å skille disse tydelig fra hverandre.
Bruk linkede stilark istedenfor innebygde stilark (embedded style sheets). For hvert nettsted bør alle stilark håndteres av en sentral design gruppe. Dette løser to problemer. Det gjør nettsidene konsistente med hensyn til innholdspresentasjon og navigering. I tillegg slipper du unna amatørdesignere som vil presentere nettsidene på sin måte, ut fra hva de mener er fint. Det er spesielt viktig at du i web-sammenheng tar høyde for at du skal støtte en rekke plattformer og nettlesere når du utvikler nettsider. Dette kan enklere løses ved å skille dokumentinnhold og presentasjon slik du blant annet kan gjøre ved bruk av XML/HTML og CSS. Det er også viktig å være klar over at dette handler om cascading style sheets (stilark), noe som innebærer at det kan ligge stilark både på webserveren og ute hos brukeren. Disse blir slått sammen for en best mulig (optimal) presentasjon. Dette understreker betydningen av at stilark i størst mulig grad bør utarbeides av eksperter som vet hvordan denne samkjøringen fungerer og hvordan resultatet kan se svært forskjellig ut fra hva han/hun ser på sin skjerm.
I tillegg til å utarbeide selve de stilarkene som skal brukes bør det utarbeides en liten håndbok som forklarer de ulike stilarkene og når og hvordan du skal bruke dem. Legg også inn mange eksempler på bruk.
Selv om det er mye fokus på linkede stiler og sentral design, så må individuelle forfattere likevel ha lov å opprette sine egne inkluderte stiler/stilark for egne sider når de har behov for det. Utarbeidelse av disse egendefinerte stiler/stilark bør forekomme bare når det er helt nødvendig.
Viktige krav ved bruk av stilark:
Først må du finne en nettleser som støtter CSS. De nyeste versjonene av Netscape og Internet Explorer støtter dette.
I tillegg til CSS, så har W3C også startet utviklingen av noe som heter XSL. XSL bruker XML-syntaks. XSL er utviklet for bruk sammen med XML og kan også brukes til å omforme (transform) dokumenter. For eksempel kan XSL brukes til å omforme XML-data til HTML/CSS dokumenter på web. På denne måten komplimenterer de to språkene hverandre og kan brukes sammen.
Mesteparten av denne informasjonen om cascading style sheets er utarbeidet basert på Jakob Nielsens Alertbox 1 juli 1997. Videre er det benyttet artikkelen W3C Style Sheets Activity Lead, av Bert Bos. Det finnes bøker for videre lesing om temaet, for eksempel "Cascading Style Sheets, second edition: Designing for the Web, av Håkon Lie og Bert Bos. Ellers er det alltid lurt å sjekke hva som gjelder ved å gå innom web-sidene til Web Consortium, se følgende URL: http://www.w3.org/