Du kan lage din egen hjemmeside og legge den ut på UiOs web slik at den er tilgjengelig for alle via Internett. Første gangen du gjør dette kan det være litt komplisert, spesielt dersom du ikke har noen erfaring med dette fra før, men ikke vær redd for å be om hjelp! PC-stuevakten eller terminalstuevakten er der for å hjelpe deg, og det er også mye du kan få til ved å titte i brukerveiledningene.

Hjemmesiden din er en HTML-fil

Informasjon på nettet lagres hovedsaklig som HTML-filer. "Hovedsiden" din, "forsiden", må også være en HTML-fil, og hete index.html.Den må lagres i mappen www_docs på hjemmeområdet ditt (M:-disken). Ikke legg dokumentet i noen mappe, bare la det ligge øverst i www_docs-mappen.

• HTML-filer kan du lage ved hjelp av et nettredigeringsprogram. Eksempler på slike programmer er NVU, DreamWeaver eller Microsoft Frontpage. Du kan også skrive teksten i Word, men da må dokumentet konverteres fra word til HTML senere.
• USIT har en egen nettportal der du kan finne mer informasjon om å lage hjemmeside og publisere den på Internett.
• Les mer om publisering på UiOs web i USITs introduksjonskurs om HTML for nybegynnere.
• En oversikt over alle hjemmesider laget på UiO.

UNIX - for at andre skal kunne se hjemmesiden din

Ved UiO ligger alle hjemmeområder på UNIX-servere. Du må derfor lære å logge deg inn på en UNIX-maskin, for så å kunne gi noen enkle UNIX-kommandoer som igjen lar hjemmesiden din være synlig på nettet. En beskrivelse av hvordan du logger deg inn på en UNIX-maskin og gir de riktige kommandoene følger under.

UNIX-kommandoene du skal bruke kalles også tilgangskoder. Disse tilgangskodene sier noe om hvem som har lov til å skrive på, lese og kjøre filene på ditt område. Bare mapper og filer du ønsker å dele med andre bør være åpne for andre, så i praksis holder det å la andre få tilgang til mappen www_docs.

• Les en grundig gjennomgang av tilgangskodene.
• Se også introduksjonssidene til Unix: Lokal guide til UNIX

Det kan virke komplisert, men du kan (og bør!) be om hjelp hvis du er usikker eller synes det er vanskelig.

Slik logger du deg inn på en UNIX-maskin

Inne på siden http://ssh.uio.no finner du litt opplysninger om SSH-forbindelsen, samt lenker til forskjellige SSH-klienter. I eksempelet under har vi valgt å benytte MindTerm (den nyeste versjonen), men PuTTy fungerer noenlunde likt (PuTTy må lastes ned på maskinen før bruk).

• Når du åpner PuTTy spør den om Host Name (or IP address), der skriver du ssh.uio.no. Så trykker du på Open.
• For MindTerm: Svar ja på spørsmål om du godtar sertifikatet som må lastes ned til maskinen din (se ill. under). Du må også ha skrudd på Java på maskinen din for å kunne benytte MindTerms klienter.

Hvis du starter en av MindTerms SSH-klienter for første gang får du først opp et vindu der du blir spurt om du godtar sikkerhetssertifikatet deres. Si ja:

Etter å ha svart ja til sertifikatet må du også svare ja til å lagre enkelte dokumenter nødvendige for at programmet skal kjøre. Så får du opp et vindu som ser slik ut:

Trykk Enter. Du vil nå bli bedt om å skrive inn UiO-brukernavnet ditt. Gjør det, og trykk Enter en gang til. Da vil du få opp en linje der du skal skrive inn passordet ditt. Passordet ditt skal ikke vises til andre, og som en sikkerhetsforanstaltning synes det bare som stjerner når du taster det inn:

Når du har gjort dette trykker du Enter igjen.

Nå er brukeren din logget inn på hjemmeområdet, og du kan se at hver linje begynner med å vise brukernavnet ditt fulgt av en @ (krøllalfa), navnet på unix-serveren du er logget inn på (i eksempelet heter den klodrik, for de fleste studenter vil den hete ssh eller ulrik), samt en tilde ~ og et &-tegn. Tilsammen kalles denne "linjestarteren" ofte et "prompt", og der den blå firkanten ("cursoren") står kan du skrive inn kommandoer.

Slik endrer du tilgang til (åpner) mapper og filer for andre, og gjør dem tilgjengelige via f.eks Internett

Du er allerede logget inn, og vil se hvilke filer du har liggende på ditt hjemmeområde. Skriv kommandoen ls -l (liten L, liten S, mellomrom, bindestrek/minustegn, liten L) inn etter promptet. Så trykker du Enter, og får opp følgende oversikt:

Her ser du en liste over mappene som ligger på hjemmeområdet ditt. Først på hver linje står "tilgangskodene" for hver mappe ramset opp, det er det som synes som drwx-----

Tegnene i tilgangskodene betyr følgende:

d: directory; mappe. Dersom det står - aller først betyr det at dette er en enkeltstående fil eller dokument.
r: read; lese, se på, liste opp
w: write; skrive, opprette, endre, slette
x: execute; eksekvere, kjøre, utføre
-: none; representerer ingen adgang, egentlig at en bestemt tilgang er slått av

Vi ser bort fra det aller første tegnet, som bare sier fra om dette er en mappe eller et enkeltdokument. De neste ni tegnene opptrer egentlig i tre grupper á tre tegn, og representerer henholdsvis rettigheter for deg selv, gruppen du tilhører, og alle andre.

Slik du ser det nå er det bare de første tre feltene som er fylt inn, så det er bare du som er gitt rettigheter til mappene som ligger på ditt hjemmeområde. De neste seks tegnene er oppgitt til - (none). Altså har ingen andre noen tilgang.

For mappene mail, pc og privat er det vel og bra, men mappen www_docs bør være åpen for andre dersom du ønsker å dele dokumenter som ligger der - for eksempel legge ut en hjemmeside på Internett. For å endre tilgangen til mappen skriver du inn følgende kommando:

chmod 755 www_docs

og trykker Enter:

Denne kommandoen betyr følgende: endre modus (til) 755 (koden som betyr "lesbar og kjørbar for alle") (på filen/mappen) www_docs.

Ergo er nå innstillingen for mappen www_docs endret, slik at ting som ligger i den kan bli synlige på Internett. Hvis du nå skriver ls -l igjen vil du se at tilgangskodene for mappen www_docs har blitt endret:

Du har fremdeles full tilgang til mappen www_docs (første tre tegn, rwx), men nå har andre også fått tilgang til den: De neste tre tegnene, r-x, betyr at andre i samme gruppe som du tilhører kan lese og "kjøre" mappen (men ikke skrive i den). De tre siste tegnene (r-x) betyr det samme, men gjelder for alle andre i hele verden.

Dette er vel og bra. For å se hva som ligger i mappen www_docs gir du følgende kommando:

cd www_docs

og trykker Enter:

Det du egentlig sier er "change directory", cd, fra hele hjemmeområdet ditt til bare mappen www_docs.

Så følger du opp med å liste alle filene i mappen; gi kommandoen ls -l og trykk Enter:

I vårt eksempel ligger det bare én fil i mappen www_docs, og det er "hoved"-hjemmesiden, forsiden din. Den heter index.html, og er allerede leselig for alle andre. I dette tilfellet er det fordi enheten der eksempelbrukeren person tilhører, lar filer "arve" enkelte rettigheter fra mappen de ligger i. Siden mappen www_docs nå er åpnet for andre blir filene i mappen også leselige for resten av verden.

Det kan hende enheten du tilhører ikke gjør det slik, og det ser du på tilgangskodene. Dersom filen din ikke har rettigheter satt til

-rwxr--r--

eller

-rwxr-xr-x

er de ikke åpne for verden, og du må endre dette selv. Gjør det samme som da du åpnet mappen, skriv kommandoen

chmod 755 index.html

og trykk Enter. Om filen du vil åpne heter noe annet bytter du ut index.html med riktig navn og filbetegnelse (.html, .doc, .jpg etc.). Etter at du har gjort dette kan du skrive ls -l igjen, og se at filen nå har rettigheter satt til -rwxr-xr-x. Ergo er den nå synlig for både deg og resten av verden via en nettleser.

Når du vil avslutte SSH-oppkoblingen skriver du exit etter promptet, og trykker Enter:

Når du har gjort det kan du avslutte vinduet på vanlig vis, med å trykke på X-boksen øverst i høyre hjørnet.

NB: Dersom du synes dette er komplisert og vanskelig, og er redd for å gjøre feil: Spør en termvakt/PC-stuevakt om hjelp, eller ta kontakt med Student-IT der du studerer. De kan vise deg hvordan du skal gjøre.

(Vil du lese mer om dette kan du gå til USITs introduksjonskurs om HTML for nybegynnere, der du bl.a. finner en grundig gjennomgang av tilgangskodene.)