Momenter til samtale om veiledning på hovedfag/høyere grad er primært utarbeidet med tanke på studenter på hovedfag/høyere grad. Momenter til samtale om veiledning kan imidlertid også benyttes som grunnlag for veiledningen knyttet til forskerutdanningen.
Alle temaene som er nevnt nedenfor bør drøftes i løpet av de første møtene mellom student og veileder, selv om noen av dem først blir sentrale senere i prosessen:
Det vil være naturlig å se dem i sammenheng med veiledningskontrakten. Yrkesetiske retningslinjer for veiledere ved Universitetet i Oslo bør også trekkes inn.
Nedenfor følger noen mulige konkretiseringer av de enkelte punktene. Konkretiseringene er ment som forslag og må tilpasses situasjonen. Det viktige er at begge parter på denne måten gis anledning til å ta opp spørsmål som ikke direkte knytter seg til den faglige delen av veiledningen.
Tid til veiledning er kontraktfestet i veiledningsavtalene. Det vil være hensiktsmessig å drøfte hvor stor andel av veiledningstiden som bør brukes til henholdsvis ‘førveiledning’ (samtale om det studenten skal gjøre) og ‘etterveiledning’ (samtale om det studenten har gjort), og i det hele tenke igjennom hvordan denne ’potten’ bør fordeles over hele forløpet.
Forventninger knyttet til hvordan møteplanen skal legges opp bør også drøftes. Mulige alternativer vil være:
Under dette punktet vil det være naturlig å drøfte hvor aktiv partene mener at veilederen skal være når det gjelder utforming av problemstilling, design, valg av teori, data-analyse osv. Veileders rolle med hensyn til valg og innhenting av litteratur vil også være et punkt til diskusjon. Dersom det dreier seg om et prosjekt hvor oppdragsgiver er ekstern, bør dette også drøftes.
Formen på tilbakemeldingen bør også drøftes. Spørsmål som er aktuelle i den sammenheng kan f eks være
Et tredje forhold gjelder forventninger knyttet til om veileder skal gi en vurdering når det gjelder karakternivå. Ønsker studenten dette? Hva ønsker veileder å gjøre?
Under dette punktet er det viktig å drøfte forventinger knyttet til studentens ansvar og arbeidsform med hensyn til forberedelse til veiledningssamtalene. Dette vil kunne omfatte forventninger knyttet til studentenes forarbeid med hensyn til veiledningssamtale. Er det slik at partene for eksempel ønsker at studenten skal utarbeide en "dagsorden" før hver veiledningssamtale?
Et annet forhold som bør drøftes er studentens forpliktelse når det gjelder å orientere veileder om progresjon i arbeidet, og om eventuelt hvilke andre man søker veiledning til.
I starten av et veiledningsforhold kan det være vanskelig å vite hvilken form for tilbakemelding som er mest konstruktiv. Dette vil da også endre seg i løpet av prosessen. Det er likevel gode grunner til å drøfte hvilke forventninger studenten har i forhold til hva veileder ønsker og synes er mest produktivt.
Mulige alternativer vil være
Dette er et punkt som det vil være viktig å ta opp gjennom hele veiledningsperioden.
De to ytterpunktene på hvordan dette skal foregå, kan være:
Hvor på denne skalaen mener student og veileder at det er best å legge seg? Bør dette avklares flere ganger, f eks gjennom de ’leseoppdrag’ (se over) som veileder får?
Etter at studenten har kommet i gang med skrivingen, vil dette være et viktig punkt å drøfte. Særlig viktig er det å avklare forventninger knyttet til avsluttende gjennomlesning.
For å sikre at veiledningen blir så god som mulig, vil det være viktig i starten å drøfte former for og tidspunkt for evaluering av veiledningen. Det vil da være hensiktsmessig å gå igjennom
veiledningskontrakten og de ovennevnte punktene på nytt. I en slik evaluering vil spørsmål om veiledningssamtalen har godt faglig fokus være viktig.