Mest detaljerte til nå
Gledesopplysningen fremkommer av den hittil mest detaljerte undersøkelsen av et rotenonbehandlet vassdrag i Norge. Både fluer, snegler, biller, fjærmygg og mark inngår i Lærdals-undersøkelsen. Resultatene analyseres i disse dager for fullt ved UiB. Bergens Tidende skrev for en måned siden at de elvetilknyttede fugleartene i Lærdalselva - hovedsakelig insektsspiserne fossekall, strandsnipe og linerle - er tilbake igjen etter den omstridte rotenonbehandlingen for to år siden. Zoolog Arnold Håland fra Norsk Natur Informasjon (NNI) sa da at den hurtige gjenkomsten av elvefuglene "sannsynligvis skyldes at også insektene har klart seg bra." Nå gir forskere fra LFI full støtte til Hålands antakelse: Insektene i Lærdalselva har klart seg bra. - Balansen mellom artene var forskjøvet like etter giftbehandlingen. Men én måned etter var det statistisk vanskelig å snakke om vesentlige endringer i insektbestanden, sier Raddum. Undersøkelsen fra Lærdalselva viser dessuten at bare noen få insektarter døde helt ut på grunn av rotenonbehandlingen. - Men også disse artene ble funnet igjen få dager senere, sier Raddum. Forklaringen på den raske reetableringen av Lærdals-faunaen er såkalt driv: De rotenondrepte insektene kommer tilbake fra den ubehandlede delen av hovedelven og fra alle de ubehandlede sideelvene.

Gjør det samme på Vidda
Forskere fra LFI er i disse dager på Hardangervidda for å følge opp virkningene av rotenonbehandlingen som startet i Holmetjørnsvassdraget i midten av august i år. Det er hittil ikke dokumentert hva som skjer med insekter etter bruk av rotenon i høyfjellsvassdrag. - Driv fra tilløpsbekker vil trolig ha mindre å si for rekoloniseringen på Vidda. Men fordi de fleste insektartene som finnes der er flygende, vil det skje rekolonisering under første flygeperiode. Dermed ligger det an til at insektlivet er tilbake ganske kjapt, mener førsteamanuensis Raddum.

ØRJAN TORHEIM
orjan.torheim@bergens-tidende.no

© Bergens Tidende