Det vises til Ketil Skår, veterinærmedisinsk oppdrags senter (VESO) sin kronikk Villaksen dør -må vi gi opp? i Bergens Tidende av 18 november 1999. Ketil Skår er en av de ivrigste rotenontilhengere vi har i Norge. Skår og VESO lever delvis av rotenonbehandling. Skår sitter med ett tungt ansvar for det som har skjedd i Lærdal.

Parasitten Gyrodactylus Salaris har aldri utryddet en eneste laksestamme. Det er derimot VESO, Direktoratet for Naturforvaltning og Norges Jeger og Fiskerforbund i ferd med å gjøre. Disse menneskene sa før behandlingen i Lærdal i 1997 at de ville drikke rotenon, at det ble nedbrutt i løpet av 14 dager. Gyroen ville bli utryddet. Miljøvernforbundet protesterte på dette. Hele eliten av forskere samlet seg for å hugge av huet til Oddekalv et Co. Men dessverre viste det seg at Miljøvernforbundet sine "giftjegere" fikk rett.

Giftstoffene hadde ikke nedbrytningstid på to uker. Vi påsto flere måneder i 1997. Sannheten kom for dagen i 1998. Mer enn 6 måneder. Giftstoffene var ikke ufarlige, men tilsatt hormonhermende stoffer.

SFT har på denne bakgrunn forbudt blandingen. Nå har man erstattet hormonhermerne, med andre stoffer. Eksempelvis Piperonylbutoxid, et stoff som amerikanske myndigheter mener har negative langtidseffekter i vann.

Skår er nervøs for at han ikke skal få lov til å rotenonbehandle Steinkjervassdraget som har en enestående samlig av fredet elveperlemusling, og som får skader ved rotenonbehandling, jfr. svenske undersøkelser.

Ketil Skår m.fl. skulle vært tiltalt for den kriminelle handlingen de utførte mot Lærdalssamfunnet, et samfunn som nå taper ca. 12 millioner i året på manglende laksefiske og ringvirkningene. De påsto i 1997 at all fisk ville bli utryddet. I dag påstår Skår at 95 prosent ble utryddet. Det er faktisk slik at 4-10 prosent av laksestammene tåler gyro . Det kan den ikke gjøre uten at den tidligere har vært eksponert for et angrep fra gyro.

En eldre kar som kom bort til meg i Lærdal sukket tungt og fortalte at hadde den eldre Olsen levd, så kunne han fortalt at på 20-tallet var laksen vekke over lenger tid. Dette skyldtes gyro, mente de. Det er faktisk slik at hvis fire prosent av fisken er resistent mot gyro, så finnes et stort skjult potensiale med hanner og hunner som er kodet for den ene delen som skal til for å skaffe en immunitet. Gyroen vil ikke kunne utrydde laksestammen i Lærdal, men den vil redusere den, og den vil komme tilbake.

En snakker om bestandsmessig forvaltning. Det kan utmerket gjøres på de fire prosent som tåler gyro fordi at en har mer enn nok her til å ale videre uten å miste det bestandsmessige. Problemet er at Skår da vil miste en viktig inntektskilde. Så gjør også NJFF. DN mister verst av alt, prestisjen sin.

Vi ser også at Skår maser febrilsk om at det er nedsatt en gruppe som skal forbedre metodikken ved rotenonbehandling. Kunnskapen var ikke tilgjengelig da Lærdalselva ble behandlet. For noe pjatt. 16 behandlinger har vært vellykket .To av de er friskmeldt, kun for å ha noe å vise frem. Rent taktisk. Måna og ett til, som ligger ved utløpet av Rauma, som er gyroinfisert. Igjen. En skal være ganske tett i pappen for å tro at en kan klare å behandle et vassdrag med 100 proent effektivitet, selv om de påsto dette i Lærdal.

Bøndene har siden 1950 tallet drevet bakkeplanering. En syk fisk er alltid utsatt for ekstra predatering/predatorer og vil søke skjul. Skjul finner han lett i underjordiske ganger som går dypt inn under jordene hvor rotenon aldri vil ha noen effekt. Derfor kommer smitten tilbake, da den aldri har vært utryddet, men vært tilstede hele tiden. Ellers påstod NMF at Sognefjorden på ett strekk tilsvarende 70 km inn, og tilsvarende, ut har et ferskvannsgehalt som gjør at gyroen kan overleve. Dette vet Skår utmerket godt.

Vi har smitten i dag i Skibotn i Troms, Rauma, Steinkjer, Driva, Lærdal og i Drammensvassdraget. En del av disse vassdragene kan aldri behandles. Drammenselva er et eksempel på dette. Derfor har en økt utsettelsen av smolt, og en har et eventyrlig laksefiske i Drammenselva. Begynner en samtidig å bearbeide de fire prosent som tåler Gyro, vil man kanskje ha løst problemet allerede. NMF mener naturen kan ordne opp i dette.

Av Kurt Oddekalv,
Leder i Norges Miljøvernforbund

© Bergens Tidende