Sykepleierutdanning

Utskrift med fagbeskrivelser

Studiets lengde:

3 år

Formell grad:

Bachelor i sykepleie. Offentlig godkjenning som sykepleier.

Opptakskrav:

Studiekompetanse
Realkompetanse

Studiets hensikt, overordnede mål:

Grunnutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til en bevisst og reflektert holdning i utøvelsen av sykepleie. Utdanningen skal gi kompetanse som kvalifiserer for offentlig godkjenning som sykepleier etter gjeldende regler.

Grunnutdanningen skal kvalifisere til et yrke og en yrkespraksis som er i stadig utvikling og endring. Et sentralt formål med grunnutdanningen i sykepleie er å utdanne yrkesutøvere som aktivt kan møte de utfordringer og muligheter som helse- og sosialtjenesten byr på. Ansvaret for å viderføre den livslange læringen ligger både på yrkesutøver og arbeidsgiver (Rammeplan og forskrift for sykepleierutdanning, KUF 2000).

Grunnutdanning i sykepleie skal føre fram til sykepleifaglig kompetanse, som er helheten av de kunnskaper, holdninger og ferdigheter en nyutdannet sykepleier skal kjennetegnes ved. Begrepene handlingskompetanse og handlingsberedskap beskriver den nyutdannedes sykepleiers kompetanse.
Handlingskompetanse: Knyttes til områder der utdanningen har ansvar for å bidra til yrkesutøverens selvstendige fungering. Kompetansen er hovedsaklig rettet mot pasienter og pårørende og ivaretar grunnleggende funksjoner i sykepleie. Den nyutdannede sykepleier skal kunne planlegge, utføre og evaluere sykepleie innenfor helsefremmende og forebyggende oppgaver, behandlende, lindrende oppgaver, rehabiliterende og habiliterende oppgaver, undervisning og veiledning av pasienter og påpørende, administrative oppgaver og fagutviklende oppgaver.

Handlingsberedskap: Knyttes til områder der utdanningen bidrar til at nyutdannede sykepleiere har kunnskap om feltet, men mangler nødvendig erfaring og mer spesialisert opplæring for å kunne handle selvstendig. Dette gjelder for eksempel undervisning og veiledning av studenter og medarbeidere, administrasjon og ledelse av sykepleietjenesten.

Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet handlingskompetanse til å:
- Møte pasienter med varhet, innlevelse og moralsk ansvarlighet.
- Utøve sykepleie som bygger på en forståelse av fagets tradisjon, egenart og verdimessige grunnlag.
- Være bevisst sin egen omsorgsvilje og -evne.
- Vurdere sykepleie ut i fra et pasientmedvirkningsperspektiv.
- Utøve sykepleie ut i fra et menneskesyn som bygger på respekt, likeverd og ansvar for svake grupper.
- Utøve faglig forsvarlig sykepleie overfor mennesker i alle aldersgrupper som er utsatt for sykdom og skade, akutt og kronisk syke, funksjonshemmede, rehabiliteringstrengende og mennesker som er i siste fase av livet.
-Planlegge, gjennomføre, dokumentere, kvalitetssikre og evaluere sykepleietiltak.
- Undervise og veilede pasienter og pårørende.
- Anvende prinsipper for arbeidsledelse ved sykepleieansvar for enkeltpasienter.
- Være aktivt oppsøkende for å tilegne seg erfaring og kunnskap.
- Kunne samarbeide på alle nivå i organisasjonen.
- Forstå helsetjenestens oppbygning og oppgaver og ha kunnskap om lover, regler og andre rammebetingelser som styrer sykepleierens virksomhet.
- Utøve en kritisk-analytisk holdning til helsetjenesten.
- Utøve tverrfaglig og tverretatlig samarbeid.

Studenten skal etter endt utdanning ha utviklet handlingsberedskap til å:
- Undervise og veilede studenter og medarbeidere.
- Lede og administrere utøvelsen av sykepleie overfor grupper av pasienter og medarbeidere.
- Initiere egen fagutvikling og delta i planlegging og utvikling av framtidig helsetjeneste.

Arbeids- og undervisningsform:

Høgskolen ønsker å tilrettelegge arbeids- og studieformer som fremmer selvstendighet, klinisk dyktighet, kritisk tenkning og vitenskaplig tilnærming til fag og yrke. Klinisk dyktighet krever kunnskaper, ferdigheter, varhet og evne til å forstå egen og andres reaksjoner, og læres i veiledningsgrupper, ferdighetstrening i sykepleielaboratoriet og i pasientnære situasjoner i praksisstudier. Forelesninger blir brukt til å presentere ulike fag og emner, og som innlegg til mer studentaktive arbeidsformer der studentene arbeider både individuelt og i grupper. Det vektlegges studie- og arbeidsformer som fremmer integrasjon mellom sykepleiens kunnskapsområde og medisinske, naturvitenskaplige og samfunnsvitenskaplige kunnskapsområder.

Læring er både en individuell og sosial prosess. Arbeidsformene vil derfor veksle mellom individuelle former som selvstudieum, individuelt arbeid og praksisstudier, og arbeid som utvikler studentenes samarbeidsevne, for eksempel prosjektarbeid og andre former for gruppearbeid. Det etableres obligatoriske veiledningsgrupper med 15 studenter i hver gruppe. Disse gruppene har kontiunitet gjennom hele studietiden og har spesielt fokus på utvikling av sykepleiefaglig identitet.

Arbeids- og studieformenen skal sikre at studentene utvikler muntlig og skriftlig framstilling. Studentene skal få ferdigheter i informasjons- og kommunkasjonsteknologi (IKT), og kunne bruke ulike datasystemer innefor bibliotektjensete, og aktuell programvare innen sykepleiefag og helsetjeneste.

PRAKSISSTUDIER:
Praksisstudier utgjør en total studieinnsatstid på 60 uker. Av disse nyttes 50 uker til praksisstudier i samarbeid med pasienter og pårørende. 10 uker nyttes til ferdighetstrening, forberedelse og refleksjon over praksisstudiene, og benevnes som praksisrelatert undervisning (PRU). Ferdighetstrening innebærer at studenten øver på sentrale praktiske og kommunikative ferdigheter for yrkesutøvelsen. Høgskolen arrangerer interne prøver som også inkluderer tester i aktuelle ferdigheter.

Det foreligger egne fagplaner for praksisstudiene som beskriver praksissted, hensikt med praksisstudieperioden, arbeidskrav til studentene og kriterier for bestått/ikke bestått praksisstudieperiode. Disse fagplanene er utarbeidet i samarbeid mellom høgskolen og representanter fra praksisstedene. Det er høgskolens ansvar å påse at planene er i samsvar med rammeplan og fagplan. Praksisstedet har ansvar for å konkretisere og beskrive de læresituasjoner som finnes på deres arbeidsplass.

Det er obligatorisk studiedeltaking i alle praksisstudieperiodene. Det utarbeides en vaktturnus som er en bindene avtale mellom student, lærer og praksisveileder. Høgskolen er forpliktet til å fordele studentenes vaktturnus på hele døgnet og hele uken. Høgskolen har avtale med de fleste kommuner på Sunnmøre og med Ålesund og Volda sykehus. Studentene blir fordelt på praksisplassene fra høgskolen, og må ta imot de plassene som de blir tilbudt.

Studiets oppbygging og organisering:

Sykepleierutdanningen er et heltidsstudieum over tre år med totalt 180 studiepoeng fordelt på 60 studiepoeng pr. studieår. Studentene er inndelt i 4 klasser pr. kull. Klassene har ulikt studieforløp med hensyn til gjennomføring av ulike kurs i hvert studieår. Klassene er igjen inndelt i to grupper på 15 studenter. Disse gruppene utgjør de obligatoriske veiledningsgruppene. Veiledningsgruppene er igjen inndelt i 3 kjernegrupper. Kjernegruppen er studentenes hovedarena for gruppesamarbeid. Disse gruppene etableres tidlig i 1. semester.

Studiet er organisert i tre enheter:
Første studieår: Innføring i sykepleie og sykepleiens grunnlag.
Andre studieår: Sykepleiens funksjon i kommunehelsetjenesten.
Tredje studeiår: Sykepleiens funksjon i spesialisthelsetjenesten.

Fagplanen er inndelt i 4 hovedemner. Disse er gjennomgående for alle tre studieårene. Hvert hovedemne er inndelt i ulike fag. Alle hovedemner er innkludert praksisstudier.

De 4 hovedemnene er:
I Sykepleiens faglige og vitenskaplige grunnlag 33 studiepoeng
II Sykepleiefaget og yrkesgrunnlaget 72 studiepoeng
III Medisinske og naturvitenskaplige emner 45 studiepoeng
IV Samfunnsvitenskaplige emner 30 studiepoeng

Samlet pensum er på 10.000 sider, fordelt på teori- og praksisstudier. 3 studiepoeng tilsvarer gjennomsnittlig 80 studieinnsatstimer.

Fagkode

Fagets navn

S.poeng

Studiepoeng pr. semester