|
|||
|
|
|
|
BIOINGENIØR(Opptak fra og med høst -98)Fagoversikt Studiets lengde:3 årStudiets overordnede mål:Formålet med bioingeniørutdanningen er å utdanne velkvalifiserte, ansvarsbevisste og reflekterte yrkesutøvere for arbeid i medisinske laboratorier. Høgskolen skal legge tilrette for at studentene tilegner seg kunnskaper og ferdigheter som er i tråd med samfunnets krav til medisinske laboratorietjenester, og den skal kvalifisere for offentlig godkjenning som bioingeniører som gis av Helse og sosialdepartementet. Utdanningen skal være nasjonalt og internasjonalt faglig oppdatert, framtidsrettet og i dialog med yrkesfeltet.(Rammeplanen, KUF, 1998)Etter endt utdanning skal studenten ha utviklet kunnskaper, ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å ivareta dagens og framtidens behov for bioingeniørfaglige tjenester. Dette betyr at studentene skal:
Studiets innhold:Naturvitenskapelige emner 25 vekttallSamfunnsfaglige emner 5 vekttall Medisinske emner 30 vekttall Studiets oppbygging og gjennomføring:Studiet er bygget opp av en teoretisk del og en praktisk del (ca 20 vekttall), herav 7 vekttall ekstern praksis i sykehuslaboratorier.Praksisdelen av studietI praksisstudiene skal studentene opparbeide et grunnlag for bioingeniørfaglige vurderinger ved å planlegge, utføre og kritisk vurdere eget arbeid.I praksisstudiene skal studentene få trening i blodprøvetaking og samhandling med pasienter. De skal lære å betjene store analysemaskiner samt kunne utføre vedlikehold og feilsøking. Studentene skal få trening i å forholde seg til store datamengder, videreutvikle vurderingsevnen i forhold til kvantitative og kvalitative analyseresultater og utvikle forståelsen for viktigheten av total kvalitetssikring. Gjennom deltakelse i daglige laboratorierutiner skal studentene bli kjent med sin framtidige yrkesrolle. Studentene skal også utvikle forståelse for betydningen av samarbeid med kolleger og andre yrkesgrupper og for hvordan sykehuset er organisert. Det er viktig at studentenes læring knyttes til situasjoner og problemstillinger som oppstår i læringssituasjonene i praksisfeltet for å kunne utvikle faglig skjønn. Arbeidsformer og pedagogisk oppleggBioingeniørutdanningen legger vekt på studentaktive læringsmetoder. Arbeidsformene er forelesninger, laboratoriearbeid internt ved utdanningen, gruppearbeid, kollokvier, litteratursøk, fordypningsoppgaver, prosjektarbeid, problem-orientert og problembasert læring, skriftlig og muntlig presentasjon av eget arbeide.Studentene skal ha innflytelse på og føle ansvar for studiets faglige utvikling. Dette innebærer aktiv deltakelse gjennom hele studieforløpet med evaluering av studiets faglige innhold og pedagogiske opplegg. ArbeidskravUtdanningen har følgende arbeidskrav:
I fagbeskrivelsen av de enkelte fag framkommer «obligatorisk oppmøte» og «obligatorisk laboratoriepraksis». Med dette menes 80% oppmøte. FraværDersom sykdom eller andre forhold gjør at studenten ikke kan følge den obligatorisk del av undervisningen, plikter vedkommende snarest å underrette utdanningen om dette. Ved gyldig fravær vil utdanningen være behjelpelig med å forsøke å finne fram til smidige ordninger. Dersom det ikke lar seg gjøre å komme fram til tilfredsstillende ordninger, må studenten følge ordinær undervisning med neste studentkull. Det må leveres gyldig legeattest.VurderingsformerUtdanningen praktiserer ulike former for vurdering:
Organisering av studietGjelder studenter som starter studiet høsten 1999. Første studieår starter med kommunikasjon, samhandling og konfliktløsning, der bioingeniørstudentene skal få trening i samarbeid og lagarbeid, både sammen med brukere og andre yrkesgrupper. For å få et innblikk i hva yrket som bioingeniør vil bestå i, får studentene første studieår et omfattende kurs i medisinsk laboratorieteknologi. I tillegg inneholder første året et 5 vekttallskurs i generell kjemi, dessuten kurs i organisk kjemi, cellebiologi og klassisk genetikk samt anatomi, fysiologi og histologi. Disse fagene er grunnleggende for fortsettelsen av studiet.Andre studieår begynner med matematikk, statistikk og databehandling. Fysikk inngår i instrumenteringsfaget. Det legges stor vekt på kvalitetssikringsprosedyrer og kvalitetskontroll av analyser ved medisinske laboratorier. I forbindelse med blodprøvetaking av pasienter i sykehus får studentene innføring i yrkesetiske retningslinjer og generell etikk. Biokjemi skal legge grunnlaget for molekylærbiologien. I faget mikrobiologi og immunologi inkluderes teorier og teknikker som anvendes innen disse feltene. I tredje studieår er undervisningen spesielt rettet mot laboratoriemedisin. Her trekkes fagene mikrobiologi, patologi, transfusjonsmedisin og klinisk kjemi sammen, for å skape helhetstenking på tvers av hovedemnene. I det siste semesteret skal studentene være ute i yrkeslivet, i 8 ukers ekstern praksis ved ulike laboratorier ved samarbeidende sykehus. Bioingeniører ved laboratoriene veileder studentene i praksis. Avslutningsvis gjennomføres et prosjektarbeid, der studenten skal bruke vitenskapelige arbeidsmetoder. Oversikt over fag som inngår i høgskolens treårige Bioingeniørutdanning Oversikten gjelder for studieåret 2001/2002. Det tas forbehold om endringer Fagkode Fagets navn Vekttall Vekttall pr semester *O = Obligatoriske fag, V = Valgfag VITNEMÅL |