MASKIN KONSTRUKSJONSTEKNIKK

Fagoversikt

Studiets lengde:

3.5 år

Studiets hensikt, begrunnelse

Utdannelsen gir personer med interesse for teknologi kunnskaper som gjør dem i stand til å delta både i konstruksjon av nye produkter og forbedring av eksisterende. Mange samfunnsoppgaver og problemer løses og vil bli løst av ingeniører med relevant kompetanse. De får ofte delta i den interessante og meningsfylte prosessen med å bringe nye ideer fram til ferdig resultat. Konstruktøren skal finne gode tekniske løsninger som også er gode med hensyn til miljø, materialvalg og energibruk.
Industribedrifter på Nordvestlandet ansetter de fleste maskiningeniører fra Høgskolen i Ålesund. Bedriftene er forskjellige men mange driver verstedteknisk produksjon. Produkstpekteret er stort og spenner over skipsutstyr ( gir, propellanlegg, kompressorer, prosessutstyr, utstyr for ankerhandtering og kabellegging, inventar), dumpere, mineraler, prosessutstyr for næringsmiddelindustri, fiskeredskaper, hvitevarer, møbler,…. En betydelig andel av produktene eksporteres. Bedriftene har stor internasjonal kontaktflate og mottar hele tiden signaler fra et marked som er vesentlig større enn det norske. I svært nær kontakt med kundene som skal bruke utstyret foretar bedriftene en løpende produktutvikling ettersom kundenes behov endres. Maskiningeniøren spiller en sentral rolle her. I den tjenesteytende del av næringslivet er det også jevnlig behov for maskiningeniører. Dette er bedrifter som driver engineering, teknisk konsulentvirksomhet, salg av maskinteknisk utstyr, rederivirksomhet og sertifisering, forsikring. Den nære kontakten mellom produsenter og brukere med løpende produktutvikling gjør også at relevante emner for forskning og utvikling lett kan kanaliseres til Høgskolen i Ålesund. Utviklingen har preg av jordnær nyskapning der impulsene kommer fra et internasjonalt orientert miljø.

Maskiningeniøren brukar data og IT-teknologi som helt sentrale verktøy i konstruksjon og beregninger samt måling, datalogging og styring. Datafiler med tegninger danner grunnlag for simuleringer, beregninger av styrke og kapasiteter, styring av verktøymaskiner i produksjon og av visualisering av den ferdige konstruksjonen. Høgskoleingeniørutdanning med integrert praksis veksler mellom undervisingsperioder og praksisperioder gjennom studiet. Målet med å integrere praksis i studiet er

Å styrke koplinga mellom teoriundervisning og praktisk virke i bedriftene og øke motivasjonen for læring. Modellen skal stimulere studentene til å omsette kunnskap og kreative evner til det å bli dyktige ingeniører med gode evner til målrettet problemløsning.

Studiets oppbygging og gjennomføring:

Fagene som inngår i studiet er identisk med fagene i 3-årig ingeniørutdanning maskin konstruksjonsteknikk. Studiet har sin basis i «Rammeplan for ingeniørutdanning» godkjendt av KUF 22.11.1966. Grunnfaga i studiet er de samme som for andre ingeniørstudier, og de fleste av disse blir undervist i de 3 første semesterne. Senere i studiet kommer hovedtyngden av studieretningsfagene.
Konstruksjonsteknikk bygger på mekanikk og andre grunnleggende fag. Det gir kompetanse både i konstruksjon og tegning . Data-assistert konstruksjon og teknisk tegning gir spesiell kompetanse i bruk av moderne dataverktøy til tegning med bl.a. 3-dimensjonal modellering. Materialkunnskap for å kunne velge riktige materialer for konstruksjon og produksjon. Stål, aluminium og trematerialer samt nyere plast- og komposittmaterialer.

Strømningsteknikk med beregning av pumper og vifter med rør- og kanalsystemer.

Oljehydraulikk og pneumatikk med pumper, kompressorer og komplette anlegg.

Varme- og energiteknikk med kuldeanlegg, varmepumper og forbrenningsmotorer. Kjøling og frysing av matvarer, oppvarming med varmepumper i prosesser og bygninger, fremdrifts- og hjelpemaskineri for skip.

Hovedprosjektet skal utføres i praksisbedriften med faglig veileder i bedriften. I bedrifter med flere praksistudenter kan gjerne oppgaven utføres i som gruppearbeid med inntil 3 studenter.

Studentene får praksis i samme bedrift gjennom hele studiet og oppnår:

  • Innsikt i organisering av produksjon i en bedrift.
  • Erfaring fra arbeid i produksjon.
  • Trening på ingeniørarbeid i bedrift.

  • Studiet gir kompetanse til å inneha ingeniørstillinger i både privat og offentlig virksomhet, spesielt innen verksted-, prosess- og annen industri. Videre innen rederivirksomhet , firma som driver konsulent-virksomhet, salg, service etc. Studiet gir rett til å bruke den beskyttede tittelen Høgskoleingeniør.

    Vekttallsummen etter 3.5 år må være minst 60, og omfatte alle obligatoriske fag i studiet.

    Arbeidsinntekt som kan finansiere vesentlig del av utdanningen.

    Veksling mellom studier ved Høgskolen i Ålesund og praksis i bedrift skjer etter planen på side 26.

    Det tas ikke opp studenter til dette studiet høsten 2002. Studiet skal evalueres før nytt opptak vil finne sted. Det ble heller ikke tatt opp studenter høsten 2000.


    Oversikt over fag som inngår i 
    3.5-årig  ingeniørstudium med integrert praksisis
    MASKIN KONSTRUKSJONSTEKNIKK, kull 98/99
    Oversikten gjelder fra og med studieåret 2001/2002, og gjelder til endringer kunngjøres.	
    Fagkode	 Fagets navn		 	Vekttall			Vekttall pr. semester	
    * 1.år 2.år 3.år 4.år
    H V H V H V H V
    __________________________________________________________________________________________________________________
    AR 10101 Diskret matematikk
    og lineær algebra O 2 2
    AR 11101 Samfunn,miljø og kjemi O 4 4
    AD 10400 Datateknikk I O 2 2
    TK 10194 Mekanikk O 4 2 2
    TK 10294 Teknisk tegning/DAK O 2 2
    TK 10300 Tilvirkningsteknologi I O 2 2
    PRAKSIS O P
    __________________________________________________________________________________________________________________
    AR 20201 Matematiske metoder II O 2 2
    TK 20494 Maskindeler O 2 2
    TK 20796 Teknisk termodynamikk O 2 2
    TK 21498 Maskindynamikk O 2 2
    TK 21196 Elektroteknikk og automasjon O 3 2 1
    AR 11295 Fysikk O 2 2
    TK 20694 Materiallære O 3 3
    AR 10201 Matematiske metoder I O 2 2
    TK 21098 Maskinkonstruksjon
    og tilvirkning O 2 2
    __________________________________________________________________________________________________________________
    PRAKSIS O P
    AR 20501 Statistikk O 2 2
    AS 21399 Økonomisk styring O 2 2
    AS 31801 Prosjektstyring O 2 2
    TK 31096 Varmetekniske maskiner og
    industriell energiteknikk O 2 2
    Valgfag O 2 2
    ___________________________________________________________________________________________________________
    Valgfag O 4 4
    TK 31394 Oljehydraulikk og pneumatikkk O 2 2
    TS 30494 Plastkompositter O 2 2
    TK 32200 DAK II O 2 2
    TK 32094 Hovedprosjekt O 4 4/P
    __________________________________________________________________________________________________________________
    Et utvalg valgbare fag
    TK 31998 DAK/DAP V 2 2
    TS 30994 Sveiseteknikk V 2 2
    TK 30894 Offshore teknologi V 2 2
    AR 30501 Matematiske metoder III V 3 3
    TK 30001 Produksjonsteknikk V 2 2
    TK 31194 Hydrauliske maskiner
    og systemer V 2 2
    TK 32696 Maskinkonstruksjon II V 2 2
    O = obligatoriske fag;  V = valgfag

    Ansatte

    Fagseksjonene

    Andre universitet og høgskoler

    Bibliotek

    Studiehåndbok 2001 - 2002

    Serviceerklæring

    ARENA

    Turlaget

    Til forsiden