|
|||
|
|
|
|
Utdanning:Bygningsvern, Høgskolene i Sør-Trøndelag og Ålesund (10v) (2002) Mastergradstudie ved institutt for Urbanisme. Arkitekthøgskolen i Oslo (1996) Ped. Sem. ,Volda lærerhøgskule (1992-1993) Arkitekthøgskolen i Oslo (1973-1979) Grafisk design/reklame og formingsfag, Ålesund/Trondheim (1971-1973) Undervisningspraksis Høgskolelektor, Høgskolen i Ålesund . Underviser i Samfunnsplanlegging, Grafisk presentasjon og Geografiske informasjonssystemer (2000 - ) Undervisningsassistent for arkitektstudenter v/ Arkitekthøgskolen i Oslo. Angikk prosjektarbeid i Rowalding, Nepal (1980) Praksis fra offentlig og privat virksomhet Seksjonsleder for planseksjonen /overarkitekt i Ålesund kommune (1994-1999) Boligsekretær og avdelingsleder bygningsavd. i Ulstein kommune (1991-1994) Egen praksis ,Ålesund (1987-1991) Associate Expert in Educational Buildings Unesco/Government of Bhutan (1984-1987) Arkitekt v/private arkitektkontor i Oslo (1980-1984) Verv Leder for Møre og Romsdal arkitektforening og medlem av representantskapet i Norske arkitekters landsforbund i 1988-90 og 96-98, Nestleder i Høgskolerådet ved HIÅ 2002 (rep. perioden 2001-2003) Høgskolen i Ålesund og verden rundt oss? Med utgangspunkt i kvalitetsreformen vil det i framtida blir mer nødvendig å balansere mellom å være markedsorientert og samfunnsorientert. Vi må skaffe oss det handlingsrom vi trenger for å kunne utføre de arbeidsoppgaver vi er pålagt – og de vi ønsker å synliggjøre. Høgskolen i Ålesund er som kjent en liten skole, med mange og ulike fag. En liten skole gir større mulighet for nærhet og tilhørighet. Det er opp til oss å gjøre dette til et fortrinn. Vi må på den ene siden fokusere på større grad av samhandling og tverrfaglighet innad organisasjonen, og vi bør samtidig utnytte mulighetene ny teknologi gir, til å nå nye studentgrupper. Det er viktig å jobbe tett mot andre utdanningsinstitusjoner, næringsliv, helsevesen og andre aktører innen samfunns-og arbeidsliv. Det vil utvilsomt gi bedre studier. Gode kontakter internasjonalt kan gi både undervisningspersonale og studenter fordeler. Viktige arbeidsoppgaver Vi må prioritere tiltak som kan gi oss større fleksibilitet når det gjelder undervisningsformer. Vi har i dag for lite undervisningsareal egnet for prosjektarbeid. Skal vi arbeide fram andre undervisningsformer, må vi snarest gjøre noe med dette, f. eks. skaffe grupperom. Vi bruker svært mye av våre ressurser på oppgradering av datalaber. For de studenter som bruker PC som et nødvendig verktøy i studiet bør vi sørge for bedre og mer fleksible løsninger. Vi er midt i en omorganisering. Jeg var ikke spesielt lykkelig over den styringstrukturen skolen endte opp med. Det er stor forskjell på en produksjonsbedrift og en kunnskapsbedrift. Jeg er redd avstanden mellom høgskolestyre og studier kan bli for stor. Nå er det derfor viktig å sørge for at det legges opp til beslutningsprosesser, delegering av myndighet til institutt, fagmiljø og studier som ivaretar fag og fagutvikling, og ikke minst studentens innflytelse og interesser. Engasjement forutsetter medvirkning Min erfaring er at engasjement fra studenter, forutsette at der finns en reell mulighet til å påvirke egen læringsituasjon. Jeg er også ganske overbevist om at tilsvarende engasjement fra undervisningspersonale og administrasjon forutsetter mulighet for innflytelse, medvirkning i utvikling av egen arbeidsplass, fornyelse av fag og studier og mulighet for personlig utvikling. |
||||
