Studentsamskipnaden Studentliv Om websiden Tilpass Utskriftsvennlig English

Studiesøker Student Ansatt Media

Studier

Forskning og utvikling

Om Høgskolen

Bibliotek
Forskning og utvikling / Publikasjoner /





Søk i:













Ordanalyse som grunnlag for begynnaropp-læringa i lesing
Skriv ut Sideoversikt

                                                                             

 doktoravhandling – dr.philos.graden                                              English

 

1.                 Generelt

 

·         Lengdesnittstudie der ca. 200 barn vart følgde frå starten i 1. kl. til slutten av 2. kl.

 

  • Elevar i 1. kl. fekk  øving i ordanalyse med det føremålet å stimulera barna til å opp-dage og rette merksemda mot den fonologiske strukturen (lydstrukturen) i talespråket.

 

  • 3 klassar (60 elevar) fekk øving i posisjons-analyse: dela opp ord i enkeltlydar ved å finna første lyden i ord, siste lyden i ord og lyden i midten – eksperimentgruppe 1.

 

  • 3 klassar (52 elevar) fekk øving i sekvens-analyse eller rekkefølgjeanalyse: øving i ordanalyse (dela talte ord i enkeltlydar) ved å identifisera lydane i ord i rett rekkefølgje – eksperimentgruppe 2.

 

  • 4 klassar (100 elevar) var ei kontrollgruppe: eit opplegg som ikkje gjekk ut over innhaldet i læreplanverket. Dette for å unngå Hawthorne-effekten, og gruppa vart kalla eksperimentgruppe 3.  

 

 

2.        Hovudproblemstillingane var følgjande:

 

1.      Vil eit systematisk øvingsopplegg i ordanalyse i hausthalvåret i 1. klasse føre til høgare nivå i lesing og rettskriving ved slutten av 1. klasse?

 

2.      Vil øvinga i ordanalyse i hausthalvåret i 1. klasse òg ha verknad på lesing og rettskriving ved slutten av 2. klasse?

 

3.      Er det nokon skilnad mellom øving i sekvensanalyse og øving i posisjonsanalyse med omsyn til kort- og langtidseffekt på lesing og rettskriving?

 

4.      Vil barn med lågt generelt evnenivå profittere sterkare på øving i ordanalyse enn barn med middels eller høgt evnenivå?

 

3.        Utval

 

Frå ei total mengde på 15 klassar i 9 skolar (Halden), valde vi ut 10 klassar frå 7 skolar i det vi nytta  prinsippet om ”deliberate sampling for heterogenity.”  Dei 10 klassane vart slumpmessig plasserte i dei to eksperimentgruppene (3 klassar i kvar) og i kontrollgruppa (4 klassar). I det totale utvalet var det 97 g og 111 j med ein gjennomsnittleg alder på 7.2 ved starten på studien.

 

I tillegg vart ei undergruppe av elevar valde ut – i samsvar med spesifikke kriteria - for grundigare gransking av utviklinga av dei metafonologiske ferdighetene deira i løpet av studien.

 

4.        Øvingsopplegg

 

Gruppene fekk dagleg 10 – 15 minuttars øving i ordanalyse i hausthalvåret ved sida av den vanlege lese- og skriveopplæringa. Kvar gruppe hadde sitt spesifikke opplegg.

 

5.        Målingar

 

Barna sine forkunnskapar vart målte i begynninga av første klasse.

Lese- og skriveferdigheter vart måte ved slutten av 1. og slutten av 2. klasse.

Elevane sitt generelle evnenivå fekk vi eit mål på for å kunne vurdere om øvingsopplegga hadde ein ulik effekt i høve til evnenivå (høgt, middels eller lågt).

 

For å få meir innsikt i korleis dei metafonologiske ferdighetene utvikla seg under øvingsopplegget, gjennomførde vi målingar ved tre ulike tidspunkt i den mindre undergruppa:

rett før øvingsperioden starta,

midt i øvingsperioden og

etter at øvingsperioden var fullførd.

 

6.        Resultat

 

Resultata frå studien tydde på at systematisk øving i ordanalyse i 1. klasse hadde positiv verknad både på lese- og rettskrivingsferdighet.

Det var og eit visst grunnlag for å hevde at øving i sekvensanalyse var ein meir effektiv måte å øve ferdighet i ordanalyse enn øving i posisjonsanalyse.

Vi fann og ein klår tendens som peika på at båe former for øving i ordanalyse hadde ein positiv innverknad på både leselæring og ferdighet i rettskriving.

Dette er eit resultat som og er i samsvar med annan forsking på området.

 

Det vart og konstatert ein signifikant interaksjon mellom øvingsopplegg og generelt evnenivå som tyder på at elevar med lågt generelt evnenivå hadde større utbytte av øvingsopplegga i ordanalyse enn elevar med middels eller høgt evnenivå.

 

Når det gjeld langtidsinnverknad av slike øvingsopplegg, viste det seg at effekten på rettskriving var mykje den same ved slutten av 2. klasse som ved slutten av første klasse. Innverknaden på lesing var ikkje fullt så sterk ved slutten av 2. klasse sjølv om tendensen var den same. Vi kan difor konkludere med at eit øvingsopplegg i ordanalyse i hausthalvåret i første klasse har ein positiv effekt på lesing og rettskriving også ved slutten av 2. klasse.

 

Resultata frå denne studien er i samsvar med andre internasjonale studiar på dette feltet. Ei fyldigare orientering om denne studien kan ein finna i

 

Lie, A. Ordanalyse som grunnlag for begynnaropplæringa i lesing. Halden: Halden

lærerhøgskole – skrifter. 1987 – 6. Doktorgradsavhandling.

Lie, A.  Effects of a training program for stimulating skills in word analysis in first-grade

children. Reading Research Quarterly, Vol. XXVI, 3 1991, 234 – 250                                                

 

Oppdatert av Ann Sofi Larsen 08.11.2004 - Ved feil/mangler - kontakt: avdelingens webgruppe Høgskolen i Østfold - Remmen, 1757 Halden, 69 21 50 00