Conceptions of tolerance in the pluralistic Norwegian unified school
Prosjektsammendrag
I et samfunn preget av kulturelt mangfold, kulturelle brytninger og konflikter synes toleranse å være en fundamental verdi. Ved å praktisere toleranse kan ulike kulturelle grupper leve sammen med et minimum av felles forståelse.
I et moderne pluralistisk samfunn finnes få felles arenaer. I Norge er grunnskolen en slik. Grunnskolen er stedet der toleranse skal undervises og læres. I tillegg er skolen i seg selv et pluralistisk samfunn der toleranse skal praktiseres. Toleranse er derfor et nøkkelbegrep i norsk skole. Toleranse har og har hatt en fremtredende plass i lovverket for skolen. Det er likevel uklart hva toleranse betyr i formålsparagrafen og i de ulike læreplanene.
Lærerne har en sentral rolle i undervisning og praktisering av toleranse i grunnskolen. Man vet imidlertid praktisk talt ingenting om lærernes forståelse av toleranse. Er deres forståelse i tråd med den nasjonale læreplanen - eller ikke? Hvordan opplever lærerne den daglige praktiseringen av toleranse i skolen? Er det mulig å finne noen typologier av ulike forståelser av toleranse hos lærerne? Hovedproblemstillingen i prosjektet er som følger: Hvordan forstås toleranse som ideal på intensjons- og oppfattelsesnivåer i den norske grunnskole?
Teori vil bli hentet fra ulike fagfelt og disipliner, primært pedagogikk og filosofi. Prosjektet har derfor et tverrfaglig preg. Toleranseforståelsen i grunnskolen vil bli beskrevet og analysert på tre nivåer: Det ideologiske (toleransedebatten), det formale (L97) og det oppfattede (grunnskolelærerne). Normative teorier om toleranse i politisk filosofi og etikk sammen med empiriske studier av toleransens årssakssammenhenger vil bli brukt for å analysere materialet. Materialet utgjøres av artikler om toleranse og pedagogikk (nivå 1), L97 med relevante underlagsdokumenter (nivå 2) og dybdeintervjuer av 15 grunnskolelærer ved tre ulike skolekontekster (nivå 3).
Analysen av de to første nivåene vil være en hermeneutisk dokumentanalyse med fokus på hvordan toleransebegrepet konseptualiseres, hvilke praksis-teoretiske rammeverk toleranseforståelsen beveger seg innenfor og hvilke praksissituasjoner som beskrives som paradigmatiske for toleranse. Undersøkelsen av det tredje stadiet vil bestå i analyse av 15 intervjuer av grunnskolelærere fra tre skoler med ulikt mangfold.
Avhandlingen avslutter med en sammenligning av de tre nivåene: Er forståelsen av toleranse på de tre nivåene felles? Hvis ikke, hvordan skal dette læreplanteoretisk forstås?
