Marit Eriksen er høgskolelektor med undervisningsansvar i biologi og naturfag ved Høgskolen i Østfold, og hun er Ph.D–stipendiat ved institutt for naturforvaltning (INA), Norges Landbrukshøgskole.

Hennes forskningsarbeid omhandler økologiske forhold aktuelle for forvaltningen av kulturlandskap i Norge og Thailand, med spesielt fokus på arbuscular mycorrhiza. Hovedveileder er professor Shivcharn S Dhillion ved NLH.

Kulturlandskapet i Norge har gjennomgått store forandringer. Med intensivering og effektivisering i landbruket har det biologiske mangfoldet blitt sterkt påvirket. Floraen knyttet til ugjødslete slåttenger og utmarksbeiter er i ferd med å forsvinne. Har vi ønsker om å bevare disse artene, må vi ha kunnskaper om deres økologiske krav for å kunne gi dem optimale overlevelsesmuligheter og for å få til en mest mulig kostnadseffektiv skjøtsel. Bakkesøte (Gentianella campestris) er en av de mest sårbare artene i miljøer som dette. I lavlandet i Sør-Norge er den meget sjelden, og den er svært sårbar for endringer i arealbruk (gjødsling, gjengroing, tilplanting, utbygging med mer).  I arbeidet med bevaring av bakkesøte, er det nødvendig å framskaffe kunnskap om artens økologi og populasjonsbiologi.

Spørsmål det kan være nyttig å finne svar på:

• Hvilken betydning har arbuskulær mykorrhiza for bakkesøtas etablering og vekst?

• Er de små populasjonene av bakkesøte i lavlandet preget av manglende genetisk variasjon? Hvis så er tilfelle, har det betydning for plantenes fitness?

Landskapet nordøst i Thailand har også gjennomgått store endringer. Der har stadig nye skogsarealer blitt tatt i bruk til jordbruk. Hvordan kan en drive et bærekraftig uttak av ressurser i dette området hvor jorda er næringsfattig og med lavt innhold av organisk materiale? En viktig komponent i økosystemprosessene er symbioseforholdet mellom røtter hos planter og sopp fra ordenen Glomales, arbuskulær mykorrhiza. Symbiosen bidrar til at plantene får mulighet til å hente næring (spesielt fosfor) fra et større jordvolum, og de blir mer konkurransedyktige og ofte mer motstandsdyktige mot ulike stress-situasjoner (tørke, sykdomsangrep med mer). Ved å finne driftsformer som tar vare på jordas inokulum av sopp-sporer , hyfer og rotfragmenter, kan en fortsette å benytte enkle billige driftsmåter og sikre bevaring av jord og andre biologiske ressurser. Noen ”ugras” kan muligens være nyttige i bevaring av mykorrhiza-potensialet.

Spørsmål det kan være nyttig å finne svar på:

• Hvilke planter i de ulike jordbruksteigene (åkre, brakklagte arealer i ulike stadier) er viktige inokulumbyggere/bevarere?

• Hvilken betydning har arbuskulær mykorrhiza for regenering av skog i dette ”agro-forest-landskapet”?

Foreløpig tittel på dr.-gradsprosjektet er :

Mycorrhizal plants in semi-natural landscapes in Norway and Thailand.

Publikasjoner knyttet til dette arbeidet:

Eriksen M, Bjureke KE, Dhillion SS 2002 Mycorrhizal plants of traditionally managed boreal grasslands in Norway. Mycorrhiza 12: 117-123.

Larpkern P, Eriksen M, Ampornpan L and Dhillion SS 2003 The Mycorrhizal Status of Plants in Na Haeo. In : Amornpan L and Dhillion SS (eds.) The Environment of Na Haeo, Thailand – biodiversity, non-timber products, land use and conservation. Craftsman Press Ltd. Bangkok. ISBN: 974-91734-1-4

Populærvitenskapelige artikler:

Eriksen M. 2000 Bakkesøte – har den en framtid i Østfold? Natur i Østfold 19(1): 3-9. ISSN: 0800-0352

http://www.toyen.uio.no/botanisk/nbf/ofa/natur_i_ostfold.htm

Bjureke K, Eriksen M, Dhillion SS 2002 Arbuskulær mykorrhiza – skjult symbiose hos engplanter. Blyttia 60: 37-44. ISSN 0006-5269