Politiske målsettinger
Det har i lang tid vært nasjonal politikk at en ved planlegging skal ta hensyn slik at urørte/ inngrepsfrie naturområder i størst mulig grad bevares for framtida. Storting og Regjering har i denne forbindelsen nevnt hensyn til blant annet naturarv, friluftsliv, reiseliv og biologisk mangfold. Målet om å bevare gjenværende inngrepsfri natur er uttrykt i flere stortingsmeldinger de senere årene. Vi nevner St.meld. nr. 17 (1998-99) ”Verdiskaping og miljø – muligheter i skogsektoren”, St.meld. nr. 39 (2000-2001) ”Friluftsliv”, St.meld. nr. 42 (2000-2001) ”Biologisk mangfold” og St.meld. nr. 25 (2004-2005) ”Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand”. I St.prp. nr. 1 (2006-2007) fra Miljøverndepartementet, er INON et eget arbeidsmål under resultatområde 1: Bærekraftig bruk og vern av biologisk mangfold - arbeidsmål nr. 2.3. ”Sikre at attværande naturområde med urørt preg blir tekne vare på”.
I arealplanlegging har det særlig blitt lagt vekt på:
- Villmarkspregede områder (mer enn fem kilometer fra inngrep)
- Sammenhengende inngrepsfrihet fra fjord til fjell
- Inngrepsfrie områder i kommuner og regioner med lite rest-INON
Tilbake til INON hovedside
Et historisk perspektiv
Den teknologiske utviklingen og det stadige økende presset på naturressursene har ført til en gradvis reduksjon av inngrepsfrie naturområder i Norge. Dette gjelder spesielt i de siste 50-50 årene. Begrepet "villmark" ble for første gang i forvaltningsmessig sammenheng brukt i NOU 1974:30, "Vern av Hardangervidda". Her ble områder uten registrerte inngrep betegnet som "kvalifisert villmark", men her var definisjonen: "Områder som ligger mer enn fire timers rask gange (i bratt lende) eller i 15 km luftlinje (i moderat lende) fra veg, jernbanestasjon eller rutebåt, samtidig som avstanden til nærmeste turisthytte er mer enn to timers rask gange (7,5 km luftlinje)". Det skulle heller ikke være merkede løyper i området. I NOU 1980:23, ("Naturvern i Norge") og NOU 1986:13, ("Ny landsplan for nasjonalparker"), brukes begrepet "urørte naturområder" om områder mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep (vei, jernbane og vassdragsutbygginger).
DN offentliggjorde for første gang i 1995 kart over inngrepsfrie naturområder i Norge, basert på avstand (i luftlinje) fra tyngre tekniske inngrep. Kartleggingen viste situasjonen per januar 1994. Inntil da manglet vi landsomfattende og dokumenterte oversikter over hva som var igjen av større inngrepsfrie naturområder. I tillegg har det vært mangelfull kjennskap til hvordan arealbruken i ulike deler av landet har utviklet seg. Dette ble starten på et arbeid for å legge til rette informasjon slik at målsettingen for forvaltning av urørte naturområder skal kunne oppfylles.
Tilbake til INON hovedside
Forholdet mellom politikk, verktøy og indikatorer
Inngrepsfrie naturområder ble etablert som en indikator, en pedagogisk framstilling av utviklingstrekk og status for urørt natur i Norge. Tidsserien får tydelig fram for beslutningstakere hvordan utbygginger bit for bit spiser seg inn i gjenværende inngrepsfri natur i Norge.
Det er nettopp for å følge med på den overordnede utviklingen innen et saksområde, enten det gjelder ressursforvaltning eller disponering av andre verdier, at en ofte finner det hensiktsmessig å måle tilstand og endringer ved hjelp av indikatorer. I økonomien er f.eks. BNP og levekostnadsindeks i årtier brukt som faste indikatorer. Tallene er i seg selv interessante, men i politisk forstand sier også endring i tallene over tid noe om trender i samfunnsutviklingen.
Andre indikatorer kan være av begrenset interesse isolert sett, men likevel dekke informasjonsbehovet for å kunne følge endringer i en komplisert tilstand, og eventuelt endre politikk, hvis ønskelig. Innen biologiske overvåkingsprogram finnes mange eksempler på dette. En klassiker i så henseende er tykkelsen på skallet til rovfuglegg. I utgangspunktet er dette i og for seg et uinteressant tall. Som indikator har det imidlertid hatt stor betydning for kunnskap om giftspredning, akkumulering og virkning av tungmetaller. Indikatoren har dermed bidratt til betydelig kunnskapsøkning og dertil politiske endringer.
Tilbake til INON hovedside
Kvaliteten på data
Kvaliteten på data som ligger inne i databasen avhenger av kvaliteten på de data som ulike sektorer leverer til DN. Det er de sektorene som står bak inngrepene som tas med i INON, som selv har ansvar for å opprettholde tilstrekkelig god stedfestet informasjon over egne inngrep. DN henter regelmessig inn data fra de ulike sektorene, og sammenstiller så dette i et grunnlagskart som gjør det mulig å vise hvor de inngrepsfrie områdene befinner seg. Etter hvert som ulike sektorer tar i bruk ny teknologi som for eksempel gps-registrering eller satellittdata, vil dermed også presisjonen i INON-databasen øke.
DN utfører i tillegg en løpende drift av databasen, der feil som oppdages og innrapporteres loggføres og rettes etter hvert.
Vi har sett en del eksempler på at unøyaktigheter ved bruk av inngrepsfrie naturområder som indikator er benyttet som argument for å redusere "verdien" i Stortingets politiske målsettinger. På den andre siden er det også lett å blande indikatorer og politikk. Dette kan skape forvirring. Når det reises innsigelse i en plansak fordi inngrepsfrie naturområder berøres, er det først og fremst på grunnlag av Stortingets uttalte politikk, ikke på grunn av kartbildet i seg selv.
Tilbake til INON hovedside
Verktøy i arealplanleggingen
Kart over gjenværende inngrepsfrie naturområder må i første rekke ses på som et verktøy for å kunne følge opp politiske målsettinger om forvaltning av arealer. Det er viktig å være klar over at at produktet "inngrepsfrie naturområder" gir et standardisert bilde av forekomst og beliggenhet av arealer som etter denne definisjon er inngrepsfrie. Kartene forteller rett og slett hvordan tekniske inngrep "eter" seg inn i naturen fra alle kanter. En del vil hevde at avstandssoneringen i forhold til inngrepsfrie naturområder er kunstig og lite tilpassa topografiske forhold. Det er riktig at 1-3 og 3-5 km-sonene ikke er valgt ut fra en bestemt bakgrunn. Men 5-kilometersgrensen har vært omtalt siden forannevnte NOU 1974:30. Meningen er at kartene over tid skal si noe om samfunnsutviklingen i forhold til forbruk av natur. Fordelen med den måten kartleggingen av inngrepsfrie naturområder er blitt gjort på, er at den tar utgangspunkt i standardiserte og kvantifiserbare elementer. Metoden er i tillegg etterprøvbar og er i størst mulig grad utført uten bruk av subjektive kriterier.
Framstilling av kart og statistiske analyser over inngrepsfrie naturområder skjer ved hjelp av avansert GIS-verktøy. Metoden ble utviklet av Statens kartverk, Aust-Agder på 1990-tallet. Vi har lagt vekt på at alt digitalt materiale skal foreligge på dataformater som er i vanlig bruk. Slik vil kommuner, sektorer og andre som daglig arbeider med arealforvaltning ha lett tilgang til informasjon om inngrepsfrie naturområder.
Forekomsten av inngrepsfrie naturområder er blitt det første nasjonale datasettet på digitalt format, som omhandler naturverdier. Siden det fra politisk hold er krevd at de som arbeider med arealforvaltning skal kjenne til utstrekningen av og ta hensyn til disse områdene, har vi oppfordret kommunene og andre om å ta i bruk kartene i sitt beslutningsgrunnlag ved arealplanlegging og saksbehandling.
Siden flere oppgaver innen areal- og tilskuddsforvaltning delegeres til kommunene, er det viktig at disse har oppdaterte kart. Like viktig er det at kommunene gir beskjed hvis feil oppdages.
Tilbake til INON hovedside
DNs rolle
DN har ansvar for bl.a. rådgivning og informasjon om arealforvaltning overfor andre myndigheter og befolkningen. For at disse skal kunne foreta planlegging og utbygging i tråd med politiske målsettinger, er kunnskap om beliggenheten til naturverdier et viktig beslutningsgrunnlag. Denne erkjennelsen har gjort at DN de seinere årene har bygd opp kompetansen rundt geografiske informasjonssystemer (GIS), og vil etter hvert ha det aller meste av den stedfesta informasjonen vi forvalter tilgjengelig via ulike Internettløsninger.
Forekomst av inngrepsfrie naturområder er, sammen med flere andre momenter, en del av det totale beslutningsgrunnlaget når avgjørelser skal tas om inngrep og utbygginger av ulike slag. Det er derfor viktig at en har oppdatert informasjon om hvor store inngrepsfrie naturområder en har igjen i Norge, og hvor disse ligger. Inngrepsfrie naturområder overvåkes, og det vil jevnlig bli framlagt kart og statistikk som viser status for og bortfall av disse områdene.
Tilbake til INON hovedside
Hvorfor bevare inngrepsfrie naturområder
DN presiserer at verken miljøforvaltningen eller Stortinget har framhevet noen hovedgrunn for bevaring av inngrepsfrie naturområder, slik en del har hevdet. Til det er kompleksiteten for stor. I noen områder kan bevaring av biologisk mangfold være en viktig komponent, mens det andre steder er friluftslivet som betyr mest. Inngrepsfrie naturområder oppfattes som en nasjonal naturarv som har en verdi i seg selv, uavhengig av hva som finnes i området. Bortfall av slike områder vil ofte få negative konsekvenser, kanskje særlig i forhold til friluftslivet og reiselivet. Inngrepsfrie naturområder blir sett på som selve grunnpilaren i arbeidet med å ta vare på "naturlig natur", ikke minst med tanke på kommende generasjoner. Akkurat her er det liten meningsforskjell mellom det "politiske liv" og "Kari og Ola". Vi minner om at inngrepsfri/ urørt natur helt siden 1970 gjennom Naturvernloven har vært et hovedkriterium for at områder kan inngå i nasjonalparker.
Tilbake til INON hovedside
Sluttord
Arbeidet ut i fra Stortingets målsettinger om å bergrense omdisponeringen av inngrepsfri natur, har etter vår mening virket, i og med at bortfallet av disse områdene nå ser ut til å flate ut og bli mindre per år enn tilfellet var på slutten av 1980-tallet og på 1990-tallet. Kombinasjonen av tilgjengelighet til INON-data, og fokus på disse områdene i plansammenheng har etter vår mening så langt skapt en økt bevissthet rundt bruken av norsk natur.
Som en følge av de miljøpolitiske målsettingene siden slutten av 1980-tallet, er INON blitt tatt i bruk både av myndighetene og av de som planlegger og utfører større inngrep i norsk natur. Flere sektorer bygger deler av sin myndighetsutøvelse på INON-datasettene, noen har også bygget det inn i egne forskrifter og regelverk.
Tilbake til INON hovedside
Sist oppdatert: 28.06.2007
|
English
Utskrift
