På denne siden legger vi saker som har ligget på tema-ulv sidene.

Tema:
• Lisensjakt på ulv – høring
• Klager på omgjøring av felling av ulv oversendt Miljøverndepartementet
• Gudbrandsdalsulven er en hannulv!
• Ulven på Langedrag
• Nyetablering av ulveflokk i Koppangsreviret?
• Koppangflokkens skjebne vurderes på nytt
• Ulv merket i Norrbotten i Nord-Sverige
• Varg avlivad på grund av sjukdom i Örebrotrakten
• Resultatet av gentestingen av Østfoldulver 1999

• Tilbake til tema-ulv sidene

Lisensjakt på ulv – høring
Direktoratet har foreslått å åpne for lisensjakt på ulv i hele landet i en lisensjaktperiode fra og med 1. oktober til og med 31. mars, med unntak av de fredningsperioder som viltlovens § 10 fastsetter. Høringsfristen gikk ut 1. september, men du kan lese flere detaljer i høringsbrevet (pdf).

Oppsummering av høringen:
Det har kommet inn 192 svar på høringen. Svarene fordeler seg på ca 130 kommuner, ca 30 private nærings- og interesseorganisasjoner og ca 30 fra offentlige etater/instanser.

Så godt som alle private organisasjoner og offentlige høringsinstanser har svart. Det samme gjelder de fylkesmenn som i størst grad har problemstillingen i sitt fylke. I de områdene vi nå har ulv, uavhengig av forvaltningssonen, har svært mange kommuner uttalt seg. Av kommunene som ikke har svart er det en overvekt av kyst- og øykommuner. Den relativt høye svarprosenten gir et godt grunnlag for å vurdere en endelig forskrift om lisensjakt på ulv i Norge.

Les høringsoppsummeringen ved å klikke her (pdf)
Klikk her (pdf) for å se liste over de som har uttalt seg

Klager på omgjøring av felling av ulv oversendt Miljøverndepartementet
Klagene på direktoratets vedtak om å omgjøre fylkesmannens vedtak om å tillate felling av en ulv i Sel kommune er nå oversendt til Miljøverndepartementet. Les direktoratets oversendelsesbrev (pdf).

Bakgrunn:
Fylkesmannen i Oppland ga 22. januar tillatelse til felling av ulv i Heidal i Sel kommune. Denne tillatelsen ble omgjort av direktoratet. Les direktoratets omgjøringsbrev (word).

Opp

Gudbrandsdalsulven er en hannulv!
Genetiske analyser av ekskrementer fra ulven som har vært i Gudbrandsdalen viser at dette dyret er en hannulv. Denne ulven har trolig vært i området både i 2001 og 2002. En ulv ble påskutt 6.9.2001 i dette området på høsten 2001. I den sammenheng ble det samlet inn ulveekskrementer som er analysert av Universitetet i Uppsala v/professor Hans Ellegren. Ulven som ble påskutt ble truffet, og man antok at dyret døde. Av de genetiske analysene fremgår imidlertid at samme individ var på nesten samme sted også den 5. november 2001, og ca 35 km lenger nord i Vågå den 11. mars 2002. Det er derfor sannsynlig at ulven overlevde skaden, og oppholdt seg i Gudbrandsdalen utover vinteren. Hvor denne ulven befinner seg nå vites ikke.

Ulven på Langedrag
Direktoratet gjør om sitt tidligere avslag og gir tillatelse til at ulvetispa som i lengre tid har oppholdt seg ved Langedrag naturpark kan taes inn i parken på visse vilkår.

Direktoratet skriver bl.a. i tillatelsen at problemer knyttet til at vill ulv tar opphold rundt tamulv i innhegninger, hundegårder eller lignende vil kunne oppstå stadig hyppigere med en økende ulvebestand. Det vil med stor sannsynlighet oppstå flere lignende situasjoner i Norge i fremtiden. Å løse slike situasjoner generelt ved innsetting av ville individer i innhegning anses av direktoratet for å være en uheldig praksis. Det må derfor i fremtiden legges til rette for at tilvenning mellom tamme og ville ulver hindres gjennom fysiske sperrer som hindrer ville ulver tilgang til de tamme.

Les direktoratets tillatelse.

Kontaktpersoner:
Direktør Janne Sollie, 909 86 354.
Avd. dir. Yngve Svarte, 917 99 607.

Miljøvernminister Børge Brende mente at den ville ulvetispa ved Langedrag Naturpark burde få leve. Han ba Direktoratet for naturforvaltning (DN) om raskt å iverksette alternative tiltak. Les pressemeldingen fra Miljøverndepartementet her (word dok.).

Direktoratet bestemte tidlig at ulven på Langedrag skulle skremmes bort fra ulvegården på Langedrag Naturpark. Folk med erfaring i å skremme rovdyr ble sendt til området.

Ulven er trolig trukket til området av de tamme ulvene i innhegningen. Ulven ble merket med radiosender og det er gjennomført ulike tiltak for å skremme den bort fra området. Radiosenderen brukes til å følge den ville ulvens reaksjoner på skremmeforsøkene.

Skremmingen av den ville ulven har så langt gitt resultater i form av at ulven har endret atferd ved at den er blitt langt mer sky i forholdt til mennesker. Den ville ulven er blitt mye mer forsiktig med å vise seg for mennesker, og har den senere tid bare vært nær ulvegården på natterstid.

Direktoratet avslo Langedrag Naturpark sin søknad om å ta inn denne tispa i innhegningen sin. Her kan du lese brevet med avslaget til Langedrag Naturpark.

Direktoratet har også avslått den planlagte parken Enebakkskogen Naturpark ASA sin søknad om å få ta denne tispa inn i fremtidig park. Her kan du lese brevet med avslaget til Enebakkskogen Naturpark ASA.

Opp

Nyetablering av ulveflokk i Koppangsreviret?
Ved sporinger i vinter samlet personell fra Statens Naturoppsyn inn ulveekskrementer fra Koppangsreviret. Sporingene viste at det var to ulver i området i vinter, og disse holdt i lag hele vinteren, inklusive i løpetiden. Ulveekskrementene er nå analysert på det genetiske laboratoriet ved Universitetet i Uppsala. Professor Hans Ellegren og hans stab kan på bakgrunn av ekskrementene fastslå at de to ulvene i Koppangsreviret var en hann og en hunn. Tispa som er i området har ikke ynglet etter at alfa-hannen i reviret ble skutt i august 2000.

Det er nå trolig kommet en ny hann til området som har slått seg sammen med den gamle alfatispa. Den er til en viss grad i slekt med tispa, men det slektskapet har trolig sammenheng med at alle ulvene i Skandinavia er relativt nært beslektet. Genetikerene kan utelukke at hannen er avkom av den gamle tispa.

Med en revirhevdende tispe og en relativt ubeslektet hann i samme område kan det trolig ventes at tispa har ynglet i 2002. Høgskolen i Hedmark og statens Naturoppsyn vil samarbeide med å verifisere om det er valper i området, og i tilfelle hvor mange.

De vellykkede genetiske analysene viser at ny og viktig informasjon kan hentes fram ved vintersporinger. Genetiske analyser av ekskrementer er allerede i ordinær bruk i registreringer av jerv-bestanden. Med vellykkede analyser også på ulveekskrementer kan ulvebestanden overvåkes bedre, og nyetablereinger og streifdyr følges bedre opp.

Koppangflokkens skjebne vurderes på nytt
Direktoratet vil i løpet av høsten gjøre en ny vurdering av Koppangsflokkens skjebne. På høsten 2000 sendte DN ut forhåndsvarsel om felling av ulveflokkene på Koppangskjølen og i Atndalen. Som kjent kom det mye tilbakemeldinger på forhåndsvarslingen. Etter at regjeringen i februar 2001 vedtok avgrensingen av en ulvesone i Norge, fattet DN vedtak om felling av Atndalsgruppen og et mulig par under etablering i Imsdalen. Koppangsgruppen ble dermed skjermet ved fellingen våren 2001.

Denne skjermingen vil i løpet av 2001 bli vurdert på nytt. Siden forrige vinter har ulveflokkene i Norge og Sverige vært gjennom en ny reproduksjonssesong, og nye valper er født. Det bestandsmessige grunnlaget for ulveforvaltningen vil dermed bli vurdert på nytt nå som vinteren setter inn og sporsnø kommer i nye områder.

Felling av ulv i Norge skjer i henhold til et fastsatt regelverk om forvaltning av rovvilt, og i henhold til prinsippet om en differensiert forvaltning. Dette innebærer at forvaltningen  praktiseres forskjellig innenfor og utenfor den fastsatte ulvesonen. Koppangsflokkens leveområde er utenfor denne sonen. Dette innebærer at det ikke skal legges til rette for etablerte ulveflokker i dette området. Så lenge bestanden har vært fåtallig, har DN brukt store økonomiske ressurser på å forhindre skade på sau i området. Etter hvert som bestanden vokser, vil imidlertid grunnlaget for en fortsatt skjerming av Koppangsflokken bli svakere. DN legger derfor opp til en prosess utover førjulsvinteren og tidlig på nyåret, der eventuelle tiltak vurderes på nytt.  Det vil også være en løpende kontakt mot svenske interesser i saken. Arbeidsplanen er som følger:

November-desember: Oppsummering av høring på lisensjakt på ulv

November-desember-januar: Sporing og bestandsregistrering i hele ulvebestanden

Januar-Februar: Ny vurdering av bestandsstørrelse, produksjon av valper m.v

Januar-Februar: Evt vedtak om felling av ulv, enten ved lisensjakt eller andre former for felling, herunder også evt. felling i Koppangsflokken

Det er dermed ingen ny situasjon som har oppstått, men den forvaltningspolitikk og strategi som ble redegjort for i forhåndsvarsel og vedtak i 2000/2001 videreføres.

Opp

Ulv merket i Norrbotten i Nord-Sverige
1. februar ble det for første gang merket en ulv i Nord-Sverige. Skandulv har nymerket 14 ulv i vinter. Til sammen er det nå merket 29 ulv i Skandinavia, 20 i Sverige, 2 i Norge og 7 på grensen. Les pressemeldingen fra Skandulv.

Varg avlivad på grund av sjukdom i Örebrotrakten
Den 30 augusti avlivades en varg på en gård norr Mullhyttan, ett par mil väster om Örebro. Vargen härstammar från det så kallade Hasselforsreviret i sydvästra Närke. Vargen, som är av honkön, föddes i reviret våren 2000, och radiomärktes där i februari i år av personal från det Skandinaviska Vargforskningsprojektet SKANDULV. Den utvandrade ur reviret i samband med att föräldraparet där fick en ny kull nu i våras. Sedan dess har den rört sig i södra Kilsbergen runt Villingsberg-Lekhyttan. Sedan en vecka tillbaka har den dock uppehållit sig kring en ensligt liggande gård mellan Mullhyttan och Lekhyttan. Den har uppenbarligen förlorat förmågan att försörja sig själv på normalt sätt och i stället t.ex. ätit ur matskålar utställda för gårdens katter och liknande. En stor del av tiden sista veckan har den tillbringat under golvet på en större loge.Vargen har varit oskygg men ej uppträtt hotfullt. SKANDULV  underrättades om vargens onormala beteende under onsdagen. Personal därifrån inspekterade vargen på platsen och bedömde den som allvarligt sjuk. Beslut att avliva den fattades i samråd med Naturvårdsverket, länsveterinären och miljåklagaren. Vargen avlivades tidigt i morse på gården av SKANDULV-personal, och har sedan transporterats till Statens Veterinärmedicinska Anstalt i Uppsala för obduktion.

Olof Liberg, Grimsö Forskningsstation, SLU Tel 0581-697331, 070-3949519, 046-148599

Resultatet av gentestingen av Østfoldulver 1999
Resultatene fra gentestingen av ulvevalpen i Skiptvedtflokken foreligger her. Testingen ble gjort fordi det forelå mistanke om at ulvevalpene var hybrider mellom ulv og hund. Rapporten viser at dette med stor sannsynlighet er tilfelle.

Tre prøver ble sendt til Sverige, en var prøver fra den ene valpen som var påkjørt (prøve A) de to andre prøvene (prøve B og C) var blod fra det man antok var moren til valpen. Det er foretatt tre typer genetiske analyser. Resultatene er sammenlignet med referansemateriale fra ulver i Skandinavia, Finland, Russland og Estland og fra hunder i Nord - Amerika. Følgende konklusjoner er tatt:

Prøve A har en DNA-profil som er forenlig med profiler som hybrider mellom ulv og hund har. Prøve A-profilen er ikke forenlig med profilen til de rene skandinaviske ulvene, og heller ikke forenlig med de profiler som er registrert hos hund. Det ser derfor ut til at dette dyret er en ulv-hund hybrid.

DNA - profilen i prøve C stemmer med profiler funnet blant hunder, men ikke de typene som er funnet hos ulike grupper av ulv. DNA - profilen i prøve B er forenlig med de typer som er funnet hos skandinaviske ulver, men ikke med de typer som er funnet hos andre grupper av dyr, det være seg ulv eller hund. Blodprøvene B og C, som er tatt fra snøen i området, er derfor fra to ulike dyr. Prøve B en ulvetispe i den skandinaviske ulvepopulasjonen og prøve C fra en hund.

Prøve A sitt DNA (her: mitokondrielt DNA som arves fra moren) viser at hybriden ser ut til å ha en ulv som mor. Prøve A og B har samme mitokondrielle DNA-type, som er den typen som er funnet hos alle skandinaviske ulver fra 1983 og fram til i dag. Prøve C har derimot en annen mitokondriell DNA-type som bare til nå har blitt funnet hos hunder.

Prøve A sitt DNA (her: Y kromosom DNA-profil som viser farsarv) viser at hybriden ikke har en skandinavisk ulv som far, om det da ikke har vært en nylig innvandring av ulv til Skandinavia. Resultatene viste også at den antatte hunden i prøve C er en hann og at denne ikke er fartil hybriden i prøve A.

Rapporten (Word-dokument) finnes bare i engelsk utgave.

Opp