Nøkkeltall
Stortinget har fastsatt nasjonale mål for miljøvernpolitikken. De nasjonale nøkkeltallene skal vise utviklingen i miljøtilstanden og om vi når målene.
I arbeidet med utvikling av nøkkeltallene er det gjennom SatNat programmet testet ut om satellittdata kan være en billigere og mer presis metode for innsamling av data, enn mer tradisjonelle metoder. De nøkkeltall som er vurdert er først og fremst dem som omhandler arealendringer forårsaket av menneskelige inngrep.
Problemstillingene er 1) hvordan etablere et førstegangs datagrunnlag (0-situasjonen), og 2) hvordan kan endringer bli registrert fra denne 0-situasjonen i regelmessige tidsintervall (4-10 år). Ingen av de nasjonale nøkkeltallene er per i dag basert på satellittdata men rapportene under vil være viktige bidrag til en fornyet operasjonalisering av datainnsamling på de ulike nøkkeltallene.
Satellittbilder påviser endringer i arealer
 |
I utvalgte områder i Norge er det testet ut om satellitt er egnet som metode for å kartlegge og overvåke endringer i arealbruken. Flere endringstyper er forsøkt identifisert men med et hovedfokus på gjengroing i kulturlandskapet. Resultatene viser at satellittdata fungerer bra for hogstflater og områder der vegetasjonen fjernes (sandtak og steinbrudd), mens fjellområder kartlegges usikkert på grunn av sesongvariasjoner i snødekke og vegetasjon. Les rapport her. |
| Foto: CNES SPOT5. |
|
Areal av inngrepsfrie naturområder
|
|
Rapport utarbeidet av Statens Kartverk med formål å teste om satellittbilder er kvalitets- og kostnadsmessig egnet som metode for etablering, kontroll og ajourhold av skogsbil- og traktorveger. Les rapport her. |
|
Kilde: Statens kartverk |
Inngrep i villreinområder
|
 |
Rapport utarbeidet av Høgskolen i Gjøvik gir forslag til hvordan menneskelig aktivitet rund villreinområder kan måles kvantitativt ved kombinasjon av ulike geografiske analyser. Todelt målsetting med forslag til justering av administrative grenser for villreinområde basert på satellittdata og forslag til ulike metoder for å fremskaffe et grunnlag for måling av forstyrrelser inn mot yttergrensene for et villreinområde. Les rapporten her. |
|
Kilde: Høgskolen i Gjøvik |
Tilstand og utvikling for de nasjonalt prioriterte kulturlandskapene
|
Kilde: B. Bele
|
Rapport utarbeidet av Planteforsk med formål å identifisere parametere som kan gi et bilde av utviklingen i de nasjonalt prioriterte kulturlandskapsområdene. En vurdering av bruk av satellittbilder som datafangstmetode utredes. Les rapport her. |
Andel av boliger, skoler og barnehager som har trygg tilgang på leke- og rekreasjonsareal (minst 5 dekar) i en avstand på 200 meter. Andel av boliger, skoler og barnehager som har tilgang på nærturterreng (større enn 200 dekar) i en avstand på 500 meter.
|
 |
Rapport utarbeidet av Høgskolen i Gjøvik med formål å kvalitetsikre rekreasjonsarealer og nærturterreng kartlagt med SSB metodikk. To metoder er utprøvd. En for identifisering av arealtyper innenfor et gitt område og en for kartlegging av konsentrasjon av grå arealer. Les rapport her. |
|
Nedbygde arealer vises som svarte og grå arealer. Der satellittbildet er synlig er det ikke estimert nedbygde areal. Kilde: Høgskolen i Gjøvik |
Viltkart
Gjennom det kommunale kartleggingsprogrammet for biologisk mangfold ble de i 1996 utarbeidet en håndbok for Viltkartlegging ( DN-håndbok 11), hvor metode og verdisetting beskrives for å kartlegge viktige viltområder i kommunene. Metodene baseres i hovedsak på gjennomgang av litteratur over ulike arters forekomst og på spørreundersøkelser. Flere kommuner har kartlagt etter denne håndboken og det foreligger kvalitetsikra kart i DNs naturbase. Bruksområdene for disse viltkartene er hovedsakelig ved arealforvaltningen etter plan- og bygningsloven, særlig i forbindelse med kommuneplanens arealdel.
I SatNat programmet var det ønsket å kartlegge vilt etter en metode utviklet i USA ( Gap Analysis Pogram). Metoden er basert på satellittavleda arealdekkekart og grove utbredelseskart for alle ynglende arter innen en stat. En modell som beskriver sammenhengen mellom artenes habitatkrav og temalagene i arealdekkekartene ble utviklet. Modellen benyttes i et geografisk informasjonssystem (GIS) for å lage potensielle utbredelseskart. Modellen ble tilpasset norske forhold og utbredelseskart for en rekke viltarter er produsert for Østfold fylke. I løpet av 2005 vil Sør-Trøndelag bli kartlagt etter samme metode. Rapport om viltkartlegging etter denne metoden vil foreligge i løpet av 2006.
Kartene under viser resultater for noen arter i Østfold fylke.
|
|
|
|
Hubro. |
Nattravn. |
|
|
|
|
Piggsvin. |
Storfugl. |
Kartene viser resultater for noen arter i Østfold fylke. Gult viser områder som er egnet for arten. Dvs at flere av artens habitatkrav er tilstede. Kilde: DN.
Arealdekke
Den beste måten å få oversikt over arealene på er i form av bilder og kart. I Norge har vi særlig to kartserier som dekker store områder: N50 Kartdata (N50) og Digitalt markslagskart (DMK). N50 er et topografisk kart i målestokk 1:50.000. Hovedformålet med et topografisk kart er å gi en beskrivelse av terrengforhold, bebyggelse, og kommunikasjoner i et geografisk område. Topografiske kart blir mye brukt som turkart og til orientering. DMK eller markslagskartet er et arealressurskart i målestokk 1:5000, og hovedformålet er å beskrive arealenes produktivitet for jord- og skogbruk. Informasjon om markslagene er samlet inn ved hjelp av feltarbeid i kombinasjon med flybilder.
Verken N50 eller DMK har blitt laget spesielt med tanke på overvåking av arealendringer i vid forstand. Ajourføringsfrekvensen er for lav for begge kartseriene, det tematiske innholdet og nøyaktigheten i N50 er mangelfull og dekningsgraden for DMK er ufullstendig. Norge mangler i dag et nasjonalt system for å overvåke arealbruken og arealtilstanden — et system som gir myndigheter og planleggere et redskap for å se utviklingen over tid og se de ulike tiltakene i sammenheng. Med arealdekke menes det (bio)fysiske dekket av jordoverflaten. Et arealdekkekart beskriver således alle arealtyper, inkludert naturlig vegetasjon, dyrka mark, bebygde områder, og barmark. En arealdekkebeskrivelse er ikke innrettet mot en bestemt sektor eller fagområde, men er sektorovergripende.
 |
Med bakgrunn i et behov for et nasjonalt arealdekke ble det testet ut metoder for klassifisering av store arealer (fylker) i SatNat programmet. Østfold og Sør-Trøndelag ble valgt ut som test fylker. Bilder fra Landsat satellitten og utvalgte eksisterende kartdatabaser ble benyttet for å kartlegge arealdekke.
Les rapporten fra Østfold her (DN Utredning 2004-3).
Kartene fra rapporten kan lastes ned i pdf format og IMG format her.
Les rapporten fra Sør-Trøndelag her (DN utredning 2006-5).
Kart fra rapporten kan lastes ned i IMG format her. |
| Utsnitt av arealdekkekart for Sør-Trøndelag. Kilde. DN |
|
Sist oppdatert: 12.07.2007
|
English
Utskrift
