Du er her: Forside  > Dyr og pla... > Fremmede a... > Lover og r... > Landlevend... > Vilt
English
Utskrift
Om organisasjonen
Nyhetssaker fra forsiden
Kontakt
Ansatte
Arrangement
Offentlig journal
Skjemaer
Ledige stillinger
Høringssaker
Anbudskonkurranser
Publikasjoner
Sørviserklæring
Grønt DN
Lover og forskrifter
Barn og unge
Ung ute


Eksterne linker:
Miljøstatus
Miljøforvaltningen
Klimaløftet
Regelhjelp
Veiviser i miljølovverket
Jegerregisteret
Flere lenker...

Dyr og planter  Fremmede arter  Lover og regler  Landlevende arter  Vilt
Unntak fra søknadsplikt   Importforbud hybridkatter  


Vilt
All innførsel av levende vilt skal vurderes av DN i medhold av viltloven, før evt. tillatelse for import og hold kan gis, se viltlovens § 3, 47 og 48.
Bestemmelsene er bl.a. ment å beskytte norsk natur mot uønsket innførsel av fremmede arter som kan forårsake skadevirkninger på stedegen flora og fauna. I Norge skal håndhevelsen av viltloven følge det såkalte føre-var-prinsippet. Det vil bl.a. si at når det er den minste tvil om potensiell negativ virkning av innførsel så skal slike søknader avslås. Det er søker som må dokumentere at slik skade ikke kan oppstå. Dette vil gjelde arter som f. eks hønsefugl (fasaner, vaktler, rapphøns m.fl.), arter av andefugl (ender, gjess, svaner) og ulike arter av pattedyr (f.eks. ulike arter gnagere).

Arter av krypdyr og amfibier som slanger, øgler, frosker, gekkoer o.l. er ikke tillatt å holde i Norge jf. også eksisterende forbud mot import og hold av slike dyr etter forskrift av dyrevernloven.

Bestemmelsen om føre-var er også i tråd med flere internasjonale avtaler som bl.a. tar sikte på å hindre spredning av fremmede arter til nye områder. Dette problemet er i dag en av de største trusler mot naturen over hele verden. Vi viser spesielt til Bernkonvensjonen om vern av europeisk natur og til Konvensjonen om biologisk mangfold.

Enhver innførsel av viltarter til Norge krever tillatelse fra DN i forhold til viltloven. Det finnes unntak fra dette kravet. Vær oppmerksom på at det allikevel kan være krav om CITES- tillatelse, f.eks papegøyer.

Direktoratet ser det som særdeles viktig å hindre innførsel og evt. spredning av fremmede arter i norsk natur. Både for husdyr og for ville dyr er også dyrehelsen sentral, jfr. Husdyrloven av 1962 med bl.a. forskrift om forbud mot innførsel av dyr og smitteførende gjenstander (1991), og Dyrevernloven av 1974 med forskrift av 1976 om forbud mot at fremmedartete (eksotiske) dyr innføres, omsettes eller holdes som husdyr, selskapsdyr eller i fangenskap på annen måte.  Vedrørende de veterinære og dyrevernmessige krav skal alle importører av levende dyr være registrert og oppfylle de krav som Mattilsynet setter for import av levende dyr.

Se også bestemmelser om CITES

 

I følge viltlovens §3, 47 og 48 heter det:

"Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger av lov eller vedtak med hjemmel i lov."

”Uten direktoratets samtykke er det forbudt å innføre viltarter til Norge eller sette ut viltarter eller underarter som ikke fra før forekommer i distriktet”

"Viltfondets eiendomsrett. Vilt som er ulovlig felt, holdes fanget, eller er innført til Norge, eller verdien av dette, tilfaller viltfondet. Det samme gjelder egg som oppbevares ulovlig."

Opp

Sist oppdatert: 13.02.2007


Tilbake til forsiden
 

 

Aktuelt:

Forbud mot import av hybrider mellom tamkatt og ville katter.