En gjenganger for mange av oss siden studiestart...

Litt synsing fra Ingrid Kristiansen

Høstsemesteret har dratt med seg mye nytt. Nye fag, nye forelesere, nye medstudenter og ikke minst – det eneste nye som så langt virkelig har irritert meg – det nye trådløse nettverket her på høgskolen.

Etter å ha blitt vant til å kunne logge meg på trådløst nå i to år, må jeg innrømme at jeg har blitt ganske avhengig. Fortvilelsen var derfor selvsagt da jeg oppdaget at laptoppen min ikke ville logge seg på fordi den gode gamle ”Tsunamien” var erstattet med ukjente Eduroam som jeg da tydeligvis måtte laste ned noe programvare til for å kunne bruke.

Så en morgen jeg satt på kontoret, bestemte jeg meg for å få hele trådløsgreia overstått. Jeg stappet internettkabelen i PC’n, fant frem høgskolens hjemmesider (nye de også) og den berømmelige oppskriften til IT-senteret på hvordan man skulle komme seg innenfor perleporten. Lang var den utvilsomt, men siden jeg er fan av bruksanvisninger, tenkte jeg at det langt ifra var en umulig oppgave. Det var jo bare å laste ned, tross alt.

Én time senere skjønte jeg at min begrensede kompetanse innen IT neppe ville føre noen vei, så jeg fikk tak i en kompis som studerer informatikk på andre året. Han hadde tydeligvis vært borti problemet før. Nå hadde jeg i alle fall fått installert alt, og det skulle visst bare være å logge seg på. Et halvt minutt senere var jeg endelig på nett og begynte å gå gjennom mailboksen. Så datt jeg ut. Jeg logget inn igjen, fikk konstatert at det var ”excellent” dekning, men ikke så mye mer. Man får ikke gjort så mye hvis man må logge seg på annen hvert minutt og desperat som jeg var, måtte jeg til slutt krype ned til IT-senteret for å be om hjelp.

Årsaken til at det ikke funka, hos meg og over 70 andre, var visst nok at nettverkskortet var for gammelt. Det slo meg at vi som faktisk går så drastisk til verks som å oppsøke IT-senteret, mest sannsynlig bare er toppen av isberget av fortvilte studenter. Å lage en mal på hva som må lastes ned var visst så komplisert og omfattende at det var bedre at studentene kom ned til IT-senteret med PC/mac’ene sine slik at de kunne gjøre det isteden. Vel og bra det, men bør det ikke da stå en eller annen plass i denne egenkomponerte bruksanvisningen at hvis man ikke får det til i første omgang, bør man kontakte IT-senteret nettopp fordi det da mest sannsynlig er for komplisert for en ”gjennomsnittsstudent” med en ”gjennomsnittsPC” (dvs. med for gammelt nettverkskort) å skjønne nøyaktig hva man må laste ned/oppgradere?

At trådløst nettverk er komplisert, hersker det tydeligvis liten tvil om, ettersom jeg fortsatt detter ut med jevne mellomrom til tross for at IT-senteret har kikka på det. Jeg får i det minste trøste meg med at jeg nå blir beskyttet av WPA-kryptering, slik at passordene mine ikke kommer på avveie, HVIS jeg da skulle være så heldig å komme på nett…

(PS: JA, vi er klar over ironien med å legge ut dette på nett.)

Publisert under Lokalt | utskriftsvennlig versjon | 694 reads