Skrevet av Sverre Myrli, stortingsrepresentant (Ap).

Onsdag 21. mars 2007 undertegnet regjeringspartiene, Høyre, KrF og Venstre et historisk forlik om framtidas pensjon. Et seksårig reformarbeid har nådd en viktig milepæl.

I alt snakk om politikerforakt er det grunn til å dvele ved dette: Norske politikere satte fokus på året 2050, ikke på førstkommende valg eller morgendagens VG. Vi så at en pensjonsreform måtte til, og mente at folk skulle slippe å oppleve usikkerhet om pensjonen sin som følge av skiftende stortingsflertall. Derfor forhandlet vi for å komme fram til et bredt forlik om en varig ordning. Det klarte vi. Alle forlikspartiene fortjener ros for dette. Ingen fikk alt som de ville, men kompromisset er til å leve med for alle.

Men studentorganisasjonene ble skuffet. Kravet om pensjonspoeng for studier ble ikke innfridd. Reaksjonen er forståelig. Sammen med blant andre AUF og andre politiske ungdomsorganisasjoner hadde de ført en intens kampanje. For studenter som måtte være i tvil: Deres valgte ledere gjorde jobben sin til gagns. Argumentene ble grundig prentet inn alle oss som drev med pensjonsforhandlinger.

Så hva kan jeg si til de som har engasjert seg i denne saken? Jo, dette:

• 1. Det har aldri vært pensjonspoeng for studier. Det ville eventuelt være noe helt nytt.
• 2.Verken den forrige regjeringen med Høyre, KrF og Venstre, eller den nåværende med Ap, SV og Sp, foreslo dette.
• 3.Utdanning er en investering som normalt betaler seg i form av høyere lønn gjennom livsløpet. Dette gir høyere pensjon.
• 4.Utdanningsgruppene som ikke tjener så godt, arbeider gjerne i offentlig sektor. De har bedre tjenestepensjonsordninger enn mange andre.
• 5.Målet med å fornye pensjonsordningen er ikke bare å gjøre den mer rettferdig, men også økonomisk bærekraftig. Istedenfor at 15 prosent av verdiskapingen i 2050 går til alderspensjoner (i dag er det 6 pst), er målet at 12 prosent skal gå til dette. Derfor er det ikke snakk om å lage en ideell pensjonsordning, men en ideell ordning innenfor en økonomisk ramme vi har råd til. Den rammen er forlikspartiene enig om. Derfor: Om noen skulle ha fått mer enn det som lå i forslaget fra regjeringen, f. eks. utdanningsgruppene, så måtte andre ha fått mindre. For oss i Arbeiderpartiet var det uaktuelt å ta fra de med lavtlønnede for at de med høyere inntekter (og mer spennende jobber!) skulle få mer.

I tillegg er det jo sånn at de høyt utdannede - statistisk sett - lever flere år lenger enn andre. De får derfor utbetalt pensjon lenger enn de lavtutdannede. De har også –statistisk sett – bedre helse enn andre pensjonister. De kan da lettere, om de har lyst, velge å jobbe litt nå og da i pensjonisttilværelsen. Og med den nye ordningen vi nå innfører kan man beholde alt man måtte tjene i tillegg til pensjonen.

Du har i det hele tatt svært mange fordeler som høyt utdannet. Derfor: Studér med glede! Du får mer spennende og bedre betalte jobber enn de fleste andre. Du får en god pensjon, og du får trolig en lengre og mer spennende pensjonisttilværelse.

Publisert under Politikk | utskriftsvennlig versjon | 485 reads