foto: Trond Skår

Stor økning i konsultasjoner
Hele 166 konsultasjoner har Helene notert seg i løpet av høstsemesteret 2005, noe som er ca. 48% mer enn høsten før. "Dette gjelder både de som fysisk har stukket innom kontoret, samt svar på e-post, telefoner og sms. I tillegg så kommer jo de samtalene jeg har hatt, men ikke fått notert ned” forteller Helene. Det har med andre ord vært en betydelig økning i bruken av denne tjenesten. Hvorvidt dette skyldes at studentene ved Høyskolen har et større behov for å ha noen å prate med enn siden 2001 da tjenesten ble opprettet er vanskelig å si. En årsak til dette er at studentene muligens ikke har visst om at tilbudet faktisk er der, eller har sett for seg at terskelen for å prate med studentrådgiveren var for høy i forhold til de ”dagligdagse” problemene de slet med.

Mer opptatt en noen gang
”For meg er det viktig å få frem at jeg er der for å brukes av de som føler for å ha noen å snakke med,” sier Helene. Hun ønsker med andre ord at terskelen for å ta kontakt skal være lav. Her prates det om alt mulig. Den økte pågangen har naturlig nok ført til at opptatt-skiltet på døra til kontoret hennes stadig er i bruk. Flere studenter har som følge av dette sendt mail for å avtale et møte, og Helene anbefaler flere studenter å gjøre det samme. På den måten får hun mulighet til å ”fordele” samtalene litt utover, slik at flest mulig får kommet innom kontoret for en prat.

Forskjellige behov blant studentene
Av årskullene var det 1.årsstudentene som i størst grad valgte å benytte seg av studentrådgiveren nå i høst, mens studenter fra eldre årskull brukte denne tjenesten langt mindre. Dette har nok en naturlig sammenheng med hvor mennesker befinner seg i livet. Når man begynner på et nytt studium, kan man kanskje være usikker på om dette virkelig er det man ønsker å studere. Flere av førsteårsstudentene har også muligens flyttet hjemmefra for første gang og har flere tanker rundt den nye situasjonen de befinner seg i. Blant de eldre årskullene kunne problematikken dreie seg om helt andre veivalg. Videreutdanning, og det å kanskje måtte flytte fra samboeren for å kunne få den, er et eksempel på dette. I tillegg så er det jo de som har kommet opp i en konflikt med for eksempel en medstudent. "Det er med andre ord veldig mange forskelige grunner til at studenter kontakter meg," avslutter hun.

Bør tilbudet utvides?
I dag utgjør stillingen som studentrådgiver på høyskolen femti prosent. På spørsmålet om denne stillingen er stor nok til å dekke behovet, svarer Helene at det i perioder er svært mye å gjøre, men at arbeidsmengden jevner seg ut når man tar med de periodene hvor pågangen ikke er like stor. Hvis den sterke veksten på antall konsultasjoner fortsetter, bør Samskipnaden kanskje vurdere å utvide dette tilbudet, slik at de studentene som ønsker det får benyttet seg av studentrådgivningstjenesten også i fremtiden.

Publisert under Lokalt | utskriftsvennlig versjon | 1039 reads