Skrevet av Anne Marte Ostad

Nylig offentliggjorde Kai A. Olsen, som er professor i informatikk på Høgskolen i Molde, en kritisk rapport om kvalitet i norsk høyere utdannelse. Lanseringen førte blant annet til førstesideoppslag i Dagbladet (14.02.06) hvor vi kunne lese at studenter er sløve, late og uinspirerte.
Noen få dager før den ferske rapporten skulle legges frem for det offentlige, møtte Yggdrasil en åpen og imøtekommende Olsen for en prat.

Dagens utdanningssystem – er studentene tjent med dette, eller ikke?
Det er studentene som kommer ut som de reelle taperne i dette, og da spesielt de flinke studentene, sier Olsen. Utifra dagens system er det lagt opp til at det er flest mulig studenter som skal igjennom, mens det legges liten vekt på hvordan vi skal få de faglige prestasjonene opp på et akademisk tilfredsstillende nivå. Slik systemet fungerer i dag får skolene null for stryk og betaling om studentene står…altså, et system som belønner kvantitet og ikke kvalitet – og da er det nettopp det man får, sier professoren.


Flinke studenter ender opp som ”tapere”
Det som ved slike forhold er svært uheldig for studentene er at vi på sikt vil få et dårligere utdanningstilbud. Det sier seg selv at når skolene blir ”straffet” ved at de mister midler for hver elev som stryker, vil det etter hvert stilles mindre og mindre krav til studentene for at de skal få ”slippe igjennom” på eksamen. Dette kan for eksempel skje ved at de mest krevende eksamensoppgavene (som tidligere studenter har strøket på), ikke blir gitt på nytt. Slik vil man over tid få en forenkling både i forhold til hva som kreves på en eksamen, og dessuten et lavere nivå på det faglige innholdet i undervisningen. Alt dette skjer nettopp fordi opplegget blir forsøkt tilpasset de svakeste for å unngå at de stryker, snarere enn å fokusere på å legge til rette for å heve kompetansen og å gi de ”ivrige” studentene tilstrekkelige utfordringer til at de kan utvikle seg i henhold til sitt potensiale.

Vi må kunne stille krav
Skal du bli god så må du også slite litt, mener Olsen, og viser til hvordan det ville gå om eliteserielagene i fotball gjentatte ganger skulle spille kamper mot lag fra lavere divisjoner. Tenk bare hvordan det skulle gå hvis vi hadde en slik tankegang innen idretten. Resultatet ville ha blitt at man på den ene siden ville få en masse deltakere som ikke ville gidde å bry seg, fordi de på forhånd vet at de kommer til å tape, mens de som på den andre siden er villige til satse ikke ville få de konkurranseforholdene som er optimale for at de skal kunne yte sitt beste.

Kanskje er det slik at de burde velge?
Olsen trekker fram det at flere studenter i dag er opptatt med arbeid i tillegg til studiene (mange unnskylder seg med at de har vært på jobb, så de har ikke fått forberede seg til forelesningene) som et eksempel på at alt for mange ikke tar skolen seriøst nok. Hvis en student vier så mye tid til jobben (eller andre fritidsgeskjefter) at studiene ender opp som tredje eller fjerdeprioritet, da er det kanskje slik at de burde velge?

Ikke ”elitetenkning”
Kai A. Olsen fortalte oss at han er forberedt på å få kritikk som kan gå på at han med dette står for en slags ”elitetenkning” i skolen, at han forsvarer favorisering av de beste. De må gjerne kalle det elitetenkning, men hensikten med dette forskningsarbeidet har vært å avdekke de faktiske effektene vi får av et system som det vi opererer med i dag , samt å komme med noen råd til hvordan man kan gå fram for å skape forbedrede tilstander i norsk høyere utdanning, sier Olsen.

Rapporten, og konklusjonene som blir presentert, er utvilsomt av det kritiske slaget. Han vil likevel understreke at ”pepperen” først og fremst ikke rettet direkte mot studentene, men snarere tilsiktet norske myndigheter og systemet for høyere utdanning. ”Kvalitetsreformen” var jo i utgangspunktet lagt frem som et tiltak for å bedre forholdene for studenter og legge til rette for at flere skulle få tilgang på en høyskole/universitetsutdanning. Hvis det nå er slik at studentene likevel ikke sitter igjen med noen særlige fordeler av dette, vil vi kunne si at reformen har virket mot sin hensikt.

Publisert under Nasjonalt | utskriftsvennlig versjon | 1349 reads