I Mosen

Den unyttige frykten

Folk har fobier for latter, svigermødre og gode nyheter. En halv million nordmenn er spådd å få en fobi i løpet av livet. Hva er vi
så redde for?

TEKST: Ellen Marie Andersen

Professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, Torill Christine Lindstrøm, sier at mange ser at deres egen frykt er irrasjonell, men at de likevel ikke klarer å slippe angsten.

Hva er en fobi?
– Fobi er en angstpreget forestilling og en overdreven og langt på vei ubegrunnet frykt for bestemte situasjoner og objekter. Man kan ha fobier av ulik styrke, fra lett uro til sterk skrekk. Lettere fobier er hyppige blant folk, og de fleste har såkalte spesifikke fobier. Dette er fobi begrenset til spesielle situasjoner eller ting, for eksempel redsel for visse dyr, lukkede rom, åpne plasser, folkemengder, høyder, mørke, redsel for å ta bussen, eller for å fly.

Hvordan oppstår fobi?
– En fobi læres svært raskt. En engangseksponering for objektet eller
situasjonen er ofte nok. En fobisk redsel kan også oppstå ved at en
ser en av sine nærmeste reagerer med redsel i en bestemt situasjon.
Barn lærer av foreldrene og kopierer det de ser. Dersom en toåring ser
mor reagere med tydelig angst ved synet av en edderkopp vil barnet
kunne komme til å kopiere denne frykten. Det er mer sannsynlig at et
barn lærer å bli redd for slanger og edderkopper, enn for eksempel for
biler, enda de er mye farligere. Det er sannsynligvis fordi mennesket
har en biologisk og medfødt forberedthet til å utvikle redsel for ting
som det kunne være nyttig å unngå for menneskets utvikling. De av
våre forfedre som holdt seg unna farlige ting, hadde større sjanse for å
overleve. Vi bærer muligens med oss deres redsel i arvestoffet.

Det finnes over 600 fobier, hva tenker du om det?
– Folk har fobi for ungdom, fobi for fremmede, fobi for latter, fobi
for å skrive, fobi for solen, og fobi for fobier. Endingen fobi kobles
til nær sagt hva som helst. Jeg kan ikke ta dem alvorlig. Dette er ikke
fobier i klinisk forstand. Ord som «homofobi» for eksempel, brukes i
vår dagligtale symbolsk og ironisk. Jeg tror ingen ville kalle det fobi i
egentlig forstand.

Så fobiene er ikke reelle?
– Angsten er ofte irrasjonell fordi redselen er så overdrevet i forhold til
den reelle faren. En person med fobien kan se dette selv, men klarer
likevel ikke å overvinne frykten sin. For eksempel kan det være farlig
å fly, men å kjøre bil er mye farligere. Dette vet de som har flyskrekk,
likevel svetter de av angst når de skal fly, mens de helt avslappet kjører
bil hver dag.

Er det forskjell på fobier mellom kvinner og menn?
– Det er vanskelig å si, men generelt er menn mer redde for sprøyter
og injeksjoner enn det kvinner er. I et kulturelt perspektiv har kvinner
kanskje en lavere terskel for å innrømme at de er redde for noe.
Selv om menn kan være like redde for de samme tingene, har de
kanskje vanskeligere for å innrømme det fordi det ikke passer med
mannsrollen å være redd. Det er mer akseptert for kvinner å si at
de er redde. Kulturviteren Nina Witozek hevder i sin bok, «Norske
naturmytologier», at vi nordmenn er litt spesielle sammenlignet med
andre europeere idet hun mener at vi lett føler angst innendørs i
samvær med andre, men er frie og trygge ute i naturen. Hun hevder at
blant annet norsk malerkunst og litteratur viser til disse verdiene.

Hvordan blir man kvitt fobi?
– Kognitiv atferdsterapi med gradvis eksponering til det man er redd
for har gitt gode resultater. Man starter gjerne med å nærme seg
objektet eller situasjonen gradvis i tankene, for deretter å oppsøke
det konkret. For eksempel, dersom man er redd edderkopper kan
man begynne med å tenke seg at den er i samme rommet, for tilslutt
å ta på en levende edderkopp. Målet er selvsagt ikke at man skal ta
på edderkopper hver gang man ser en, men at man eksempelvis skal
kunne gå ned i kjelleren uten å være paralysert av skrekk. Jo tidligere
en konfronterer en slik angst, desto mindre sannsynlig er at den
utvikler seg til en plagsom fobi.

Få denne utgåva tilsend / abonnér

Hubro er Universitetet i Bergen sitt eksternmagasin. Det kjem ut med fire utgåver årleg, og er ein kanal for allmenn formidling av forskinga som går føre seg ved universitetet.

For tips og spørsmål vedr. annonsar etc., kontakt redaksjonen på tel. 55 58 90 86, eller på epost.

Tidligere UiB-magasinet; bestilling