Statsbudsjettet
medregnet folketrygden for 1999
Vedtatt i Stortinget høsten 1998
Om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 1999
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:
a) for gass 89 øre pr. standardkubikkmeter,
b) for olje eller kondensat 89 øre pr. liter.
Om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 1999
§ 1
Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver skal det fra 1. januar 1999 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.
§ 2
Fradrag etter loven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til kr 25 000, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.
Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.
Fradrag etter loven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til kr 25 000 pr. år.
§ 3
Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1000.
§ 4
Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:
Av de første kr 200 000 |
intet |
Av de neste kr 300 000 |
9 pst. |
Av overskytende beløp |
22,5 pst. |
§ 5
Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:
Av de første kr 200 000 |
intet |
Av de neste kr 300 000 |
10 pst. |
Av overskytende beløp |
30 pst. |
Om fastsetting av avgifter m.v. til folketrygden for 1999
Med hjemmel i folketrygdloven §§ 23-2, 23-3 og 23-9 fastsettes:
For året 1999 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:
§ 1 Arbeidsgiveravgift
a) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone V: 0,0 pst. Denne sonen omfatter:
– i Finnmark fylke, alle kommuner,
– i Troms fylke, kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
Samme satsen skal benyttes for arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.
b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone IV: 4,8 pst. Denne sonen omfatter:
– i Troms fylke, de kommuner som ikke er blant de nevnte i a første ledd,
– i Nordland fylke, alle kommuner,
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsskogan, Namsos, Nærøy, Overhalla, Røyrvik og Vikna.
c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone III: 6,1 pst. Denne sonen omfatter:
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Frøya, Hitra, Osen, Roan og Åfjord,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunen Smøla.
d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 1999 er skattepliktig etter skatteloven § 24 til en kommune i sone II: 10,3 pst. Denne sonen omfatter:
– i Nord-Trøndelag fylke, kommunene Frosta, Leksvik, Meråker, Mosvik, Snåsa og Verran,
– i Sør-Trøndelag fylke, kommunene Agdenes, Bjugn, Hemne, Holtålen, Meldal, Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Rissa, Røros, Selbu, Snillfjord, Tydal og Ørland,
– i Møre og Romsdal fylke, kommunene Aukra, Aure, Eide, Gjemnes, Halsa, Haram, Herøy, Midsund, Nesset, Norddal, Rauma, Rindal, Sande, Sandøy, Stordal, Stranda, Sunndal, Surnadal, Tingvoll, Tustna, Vanylven, Volda og Ørsta,
– i Sogn og Fjordane fylke, alle kommuner,
– i Hordaland fylke, kommunene Austevoll, Austrheim, Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Osterøy, Radøy, Samnanger, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal og Ølen,
– i Rogaland fylke, kommunene Bokn, Finnøy, Forsand, Hjelmeland, Kvitsøy, Sauda, Suldal, Vindafjord og Utsira,
– i Vest-Agder fylke, kommunene Audnedal, Hægebostad, Sirdal og Åseral,
– i Aust-Agder fylke, kommunene Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Gjerstad, Iveland, Valle, Vegårshei og Åmli,
– i Telemark fylke, kommunene Drangedal, Fyresdal, Hjartdal, Kviteseid, Nissedal, Nome, Notodden, Seljord, Tinn, Tokke og Vinje,
– i Buskerud fylke, kommunene Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Nes, Nore og Uvdal, Rollag og Ål,
– i Oppland fylke, kommunene Dovre, Etnedal, Gausdal, Lesja, Lom, Nord-Aurdal, Nord- Fron, Nordre Land, Ringebu, Sel, Skjåk, Søndre Land, Sør-Aurdal, Sør-Fron, Vestre Slidre, Vågå, Vang og Øystre Slidre,
– i Hedmark fylke, kommunene Alvdal, Eidskog, Engerdal, Folldal, Grue, Nord-Odal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Våler, Åmot og Åsnes.
e) Ellers skal satsen være 13,8 pst. Dette øvrige området kalles sone I.
Denne satsen skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel nedenfor i § 4, og arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen etter reglene i folketrygdloven § 24- 5 tredje ledd.
f) Når arbeidstaker nevnt under bokstav a-e fra samme arbeidsgiver mottar ytelser i 1999 på mer enn 16 ganger grunnbeløpet i folketrygden, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særlig avgift etter en sats på 15,0 pst. på det overskytende.
§ 2 Trygdeavgift
a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 44 annet ledd nr. 1 og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3,0 pst.
b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.
c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.
Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk over 7,8 pst. av inntekten skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret.
Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.
§ 3 Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven
§ 23-9 annet ledd
a) I kommuner: 0,0 pst.
b) I fylkeskommuner: 0,0 pst.
§ 4 Forskriftsfullmakt
Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgiften og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden.
Om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 1999
Med hjemmel i folketrygdloven § 23-5 annet ledd fastsettes:
I.
I 1999 skal følgende avgifter til folketrygden dekkes ved en produktavgift på omsetning fra fartøy av fisk, hval og sel, og produkter av disse:
1. Trygdeavgift over 7,8 pst. av pensjonsgivende inntekt fra fiske, hval- og selfangst i inntektsåret.
2. Arbeidsgiveravgift på hyre til mannskapet på fiske-, hvalfangst- og selfangstfartøy.
3. Premie til kollektiv yrkesskadetrygd for fiskere, hval- og selfangere.
4. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har med stønad til arbeidsløse fiskere, hval- og selfangere.
5. Avgift til dekking av de utgiftene folketrygden har i forbindelse med ordningen med frivillig tilleggstrygd for sykepenger til manntallsførte fiskere, hval- og selfangere.
II.
Produktavgiften skal være 3,2 pst. for 1999.
Avgift på omsetning av råfisk, råfiskprodukter, hval og hvalprodukter innkreves av godkjente salgslag, jf. lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk § 3. Ved fiske på fjerne farvann der omsetningen foregår utenom salgslag og ved omsetning av sel og produkter av sel, skal den avgiftspliktige innbetale produktavgiften til Fiskeridirektoratet.
Om tollavgifter for budsjetterminen 1999
I.
Tolltariffen slik den gjelder 31. desember 1998, herunder tolltariffens innledende bestemmelser, skal fortsatt gjelde fra 1. januar 1999, med følgende endringer:
A.
Tolltariffens innledende bestemmelser § 13 nr. 4 skal lyde:
Motorkjøretøy som er registrert i utlandet, dersom det nyttes til ervervsmessig person- eller varetransport enten fra sted i utlandet til sted i tollområdet, eller fra sted i tollområdet til sted i utlandet.
Motorkjøretøy som er registrert i et annet EØS-land kan likevel nyttes til ervervsmessig varetransport innenfor tollområdet, så fremt det foreligger en tillatelse til dette utstedt av rette myndighet i registreringslandet.
Motorkjøretøy som nevnt i første og annet ledd kan ikke eies eller føres av person bosatt i tollområdet. Tollvesenet kan i særlige tilfelle dispensere fra dette.
Tollfriheten omfatter på vilkår fastsatt av departementet også utenlandske tilhengere.
B.
For landbruksvarer endres oppdelingene og tollsatsene for friske poteter slik som angitt i vedlegg 3.
C.
For industrivarer som 31. desember 1998 er oppført i tolltariffen med høyere tollsats enn 0, reduseres tollsatsene i samsvar med det som følger av Norges forpliktelser etter WTO-avtalen og den særskilte Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter.
D.
Tollsatsene settes til 0 på de varenumre i tolltariffen som er angitt i vedleggene 4 og 6 i St.prp. nr. 1 (1998- 99) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.
II.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å innarbeide nye inndelinger i tolltariffen.
III.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som følger av frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Marokko, samt eventuelle frihandelsavtaler mellom EFTA-landene og henholdsvis Tunisia, Kypros og de palestinske selvstyremyndigheter.
IV.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under Ministererklæringen om liberalisering av handel med informasjonsteknologiprodukter.
V.
Finansdepartementet gis fullmakt til i budsjetterminen 1999 å iverksette de tollreduksjoner som måtte følge av WTO-forhandlingene om utvidelse av produktdekningen under overenskomsten vedrørende tollfri markedsadgang for farmasøytiske produkter.
Om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 1999
I A. Avgift på brennevin og vin m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirkning av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin og mjød med følgende beløp:
1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: 715 øre pr. volumprosent og liter.
2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol (sterkvin): 707 øre pr. volumprosent og liter.
3. Drikk med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol (svakvin): 377 øre pr. volumprosent og liter.
4. Drikk med alkoholstyrke over 0,7 til og med 7 volumprosent alkohol, avgiftsbelegges etter satsene som gjelder for øl med tilsvarende alkoholstyrke.
For svakvin med alkoholstyrke over 7 og under 15 volumprosent alkohol, fastsettes den avgiftspliktige
alkoholstyrken etter departementets nærmere bestemmelser.
Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 1-3 betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.
Avgiften inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.
For avgiftspliktige varer etter § 1 første ledd nr. 4 betales miljøavgift etter reglene for øl.
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Brukes ved framstilling av essenser i tilfelle som nevnt i punkt b.
d) Leveres til teknisk, vitenskapelig eller medisinsk bruk og som er gjort utjenlig til drikk (denaturert) eller på annen måte finnes garantert mot å bli brukt til drikk.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
I B. Avgift på alkohol i essenser m.v. som innføres
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1964 nr. 1 betales avgift til statskassen på alkohol i essenser som innføres. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring m.v. som innføres.
Avgiften beregnes etter satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol i § 1 i vedtaket for avgift på brennevin og vin m.m.
§ 2
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på alkoholen i varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres til bruk om bord i skip eller fly i utenriks fart,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Blir nyttet som råstoff eller hjelpemiddel ved fremstilling av særavgiftsbelagte ferdigvarer.
§ 3
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Avgift på øl
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 28. juni 1912 nr. 4 betales avgift til statskassen på øl med følgende beløp for hver liter:
a) Av øl som inneholder til og med 0,7 volumprosent alkohol: kr 1,68
b) Av øl som inneholder over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,58
c) Av øl som inneholder over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,68
d) Av øl som inneholder over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,08
e) Av øl som som inneholder over 4,75 til og med 5,75 volumprosent alkohol: kr 24,74
f) Av øl som som inneholder over 5,75 til og med 6,75 volumprosent alkohol: kr 32,11
g) Av øl som som inneholder over 6,75 til og med 7 volumprosent alkohol: kr 33,59
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
For øl betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet.
Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur,
5. overføres til et bryggeri.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales grunnavgift til statskassen på engangsemballasje på drikkevarer med kr 0,79 pr. emballasjeenhet. Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes.
Grunnavgiften på engangsemballasje for produkter som omfattes av Stortingets vedtak om avgift på brennevin og vin m.m. § 1 første ledd nr. 1-3, inngår ikke i beregningsgrunnlaget for merverdiavgiften.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikten er engangsemballasje for:
a) Melk, melkeprodukter.
b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.
c) Varer i pulverform.
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen etter følgende satser av:
a) Sigarer: kr 0,83 pr. gram av pakningens nettovekt.
Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregningen av avgiften.
b) Sigaretter: kr 1,53 pr. stk.
Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv.
Filter og munnstykke tas ikke med i beregningen av lengden.
c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,00 pr. gram av pakningens nettovekt.
d) Skråtobakk: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.
e) Snus: kr 0,47 pr. gram av pakningens nettovekt.
f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,02 pr. stk av innholdet i pakningen.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
Varer som er ment - eller som departementet finner er tjenlig - som erstatning for forannevnte varer, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1 for tilsvarende tobakkvare.
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
4. kommer i retur.
c) Kvalitetsprøves og forbrukes i fabrikker eller på lager.
Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensning og utfylling av bestemmelsene i §§ 1-3.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
I A. Engangsavgift på motorvogner m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved innførsel og innenlandsk tilvirking av motorvogner i henhold til følgende avgiftsgrupper og satser:
Avgiftsgruppe a:
1. Personbiler,
2. varebiler klasse 1 og
3. understell med motor for slike motorvogner:
kr 24,67 |
pr. kg av de første 1 150 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 49,33 |
pr. kg av de neste 250 kg av vektavgiftsgrunnlaget, |
kr 98,65 |
pr. kg av resten (vektavgift), |
dessuten: |
|
kr 7,28 |
pr. cm3 av de første 1200 cm3 av slagvolumet, |
kr 19,07 |
pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolumet, |
kr 44,84 |
pr. cm3 av de neste 400 cm3 av slagvolumet, |
kr 61,63 |
pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: |
|
kr 95,27 |
pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten, |
kr 347,50 |
pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten, |
kr 729,98 |
pr. kW av de neste 40 kW av motoreffekten, |
kr 1235,49 |
pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe b:
1. Varebiler klasse 2,
2. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen,
3. understell med motor for slike motorvogner:
30 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe c:
1. Campingbiler og
2. understell med motor for slike motorvogner:
28 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe d:
1. Kombinerte biler med totalvekt inntil 5 000 kg og
2. understell med motor for slike motorvogner:
70 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe e:
1. Trekkvogner (ikke semitrailer),
2. beltebiler og
3. understell med motor for slike motorvogner:
36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe f:
Motorsykler: |
|
kr 6 550 |
pr./stk. (stykkavgift), |
dessuten: |
|
kr 0,00 |
pr. cm3 av de første 125 cm3 av slagvolumet, |
kr 22,50 |
pr. cm3 av de neste 775 cm3 av slagvolumet, |
kr 49,33 |
pr. cm3 av resten (slagvolumavgift), |
dessuten: |
|
kr 0,00 |
pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten, |
kr 291,50 |
pr. kW av resten (motoreffektavgift). |
Avgiftsgruppe g:
Beltemotorsykler (snøscootere):
30 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.
Avgiftsgruppe h:
Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:
40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.
Avgiftsgruppe i:
Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre: kr 2 155,00.
§ 2
Av motorvogner i avgiftsgruppe a - d og g - i skal det i tillegg til avgiften under § 1 svares en vrakpantavgift på kr 1 200 pr. kjøretøy. Avgiften inngår i beregningsgrunnlaget for merverdiavgift.
§ 3
Ved beregning av avgift basert på slagvolum og motoreffekt benyttes de tekniske data som skal fastsettes i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning og/ eller skal fremkomme i kjøretøyets norske vognkort.
Vektavgiftsgrunnlaget er den egenvekt som er fastsatt i forbindelse med kjøretøyets typegodkjenning, med eventuelt tillegg av ekstrautstyr. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om ekstrautstyr og om beregning av avgift på dette.
Verdiavgiftsgrunnlaget er ved innenlandsk tilvirkning prisen fra produsent og ved innførsel tollverdien.
Fra de nevnte regler gjøres det unntak for følgende grupper:
a) Motorvogner som utleveres fra innenlandsk produsent eller innføres som umontert enhet eller uten det utstyr eller de deler som tilsvarende komplette motorvogner har ved utleveringen/innførselen.
b) Motorvogner som har vært registrert i utlandet før fortolling.
c) Motorvogner som utleveres/innføres i skadet stand eller med skjulte feil og mangler.
Forskrift om fastsettelse av avgiften for disse grupper og regler om fradrag for bruk o.l. gis av Finansdepartementet.
§ 4
Ved vurderingen av hvilken avgiftsgruppe motorvogner skal henføres under, legges definisjonene av kjøretøygruppene i Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 om krav til kjøretøy til grunn så langt de passer og ikke annet er bestemt. Hvor slik definisjon mangler kan Finansdepartementet fastsette nærmere bestemmelser.
Oppstår det avgiftsmessig sett tvil om hvilken avgiftsgruppe den enkelte motorvogn skal henføres under, avgjøres dette av departementet med bindende virkning.
§ 5
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på:
1. Motorvogner som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
2. Motorvogner som registreres på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.
3. Lett pansrete motorvogner til offentlig bruk.
4. Motorvogner til bruk utelukkende som banekjøretøy og i rally, samt motorsykler til bruk utelukkende i trial- og endurukonkurransekjøring.
5. Kombinerte rutevogner.
6. Ambulanser, herunder leilighetsambulanser.
7. Begravelseskjøretøyer.
8. Beltemotorsykler som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på humanitær institusjon som skal nytte kjøretøyet i ambulansetjeneste.
9. Motorvogner som bare bruker elektrisitet til framdrift.
10. Busser som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på:
a) innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63, unntatt turvogner,
b) institusjon eller organisasjon som tilbyr transport av funksjonshemmede m.v.
11. Motorvogner som innføres som flytte- eller arvegods.
12. Motorvogner til undervisningsformål.
13. Beltevogner til Forsvaret.
§ 6
Departementet fastsetter forskrift om tilbakebetaling av tilskuddsbeløp og om tilleggsberegning av særavgift og merverdiavgift hvor det:
a) innen 3 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av bil som drosje eller for transport av funksjonshemmede, jf. § 1 avgiftsgruppe h,
b) innen 1 år regnet fra registreringen skjer opphør av bruken av buss i tilfelle som er gitt avgiftsfritak etter § 5 nr. 10.
§ 7
Når motorvogn uten å ha vært i bruk her i landet utføres til utlandet, enten direkte eller via tollopplag, kan betalt særavgift og merverdiavgift refunderes, når det ikke er gått over 3 år mellom fortollingen og gjenutførselen.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om avgifter ved endring av en motorvogns avgiftsmessige status til en avgiftsgruppe med høyere avgiftssats, og om hva som skal anses som slik endring.
Departementet kan gi forskrift om avgifter dersom det foretas endringer av en motorvogns grunnlag for beregning av avgiften, og om hva som skal anses som en slik endring.
§ 9
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 10
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 11
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning eller også ellers en klart urimelig virkning.
§ 12
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
I B. Avgift ved registrering av motorvogner som er bygd opp her i landet
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved registrering av motorvogn, herunder motorsykler, som er innført i deler fra utlandet og som er avgiftspliktig etter vedtak om engangsavgift. Avgift skal også betales ved registrering av oppbygging vedrørende motorvogn som tidligere er registrert her i landet, når nytt registreringsdokument må opprettes som følge av oppbyggingen.
Avgiften skal så vidt mulig svare til summen av toll og avgifter som oppkreves ved innførselen av en tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.
§ 2
Departementet avgjør i tvilstilfeller hva som er oppbygging av motorvogn og hva som er tilsvarende motorvogn i oppbygd stand.
For motorvogner av serier, fabrikat, typer eller modeller som ikke tidligere har vært innført eller som ikke er gjenstand for ordinær innførsel, fastsettes avgiften av departementet.
Toll og avgifter som ved tollkvitteringer legitimeres å være betalt ved innførsel av deler til den oppbygde motorvogn, går til fradrag i avgiften. Fradragsrett gjelder dog ikke merverdiavgift som gir rett til fradrag etter merverdiavgiftsloven.
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på oppbygginger på grunn av skader på motorvogn. Registreres motorvognen etter oppbyggingen på en annen enn den som stod som registrert eier av vognen på skadetidspunktet, skal det svares avgift etter post IV (omregistreringsavgift).
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II. Årsavgift
§ 1
For 1999 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 avgift til statskassen med:
1. kr 1 980 av:
a) Personbiler
b) Varebiler
c) Campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg
d) Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser)
e) Kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 3 500 kg
f) Årsprøvekjennemerke for kjøretøy
2. kr 1 020 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg
3. kr 1 565 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge
4. kr 1 155 av:
– lastebiler
– trekkbiler
– kombinerte biler
med tillatt totalvekt 3 500 kg og mindre enn 12 000 kg.
§ 2
Unntatt fra avgiftsplikt er:
a) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn.
b) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede.
c) Motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 3 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som rutevogn.
d) Motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse (herunder leilighetsambulanse) eller registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå o.l.
e) Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn.
f) Kjøretøy som er 30 år eller eldre.
g) Kjøretøy som dokumenteres levert senest innen avgiftens forfall til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging.
h) Kjøretøy som er registrert på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet.
i) Kjøretøy som drives kun med elektrisk strøm (el- biler).
§ 3
For kjøretøy som er eller blir registrert i første halvår, skal det svares full avgift. Det samme gjelder for årsprøvekjennemerker som er eller blir tildelt første halvår.
På vilkår departementet kan fastsette, skal det svares halv avgift på kjøretøy som:
1. dokumenteres levert til godkjent oppsamlingsplass for bilvrak eller til bilopphuggeri for vraking/hugging i første halvår, men etter avgiftens forfall,
2. registreres eller tildeles årsprøvekjennemerker i annet halvår.
§ 4
Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med kr 250. Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om innkreving av tilleggsavgiften.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
III. Vektårsavgift
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 til statskassen betales vektgradert årsavgift på innenlandsregistrerte kjøretøy, etter følgende satser:
Vekt kg |
Med enkeltaksler
|
Andre
|
9 001-11 999 |
0 |
0 |
12 000-13 000 |
1 155 |
1 155 |
13 001-14 000 |
1 155 |
1 155 |
14 001-15 000 |
1 155 |
1 155 |
15 001-16 000 |
2 374 |
1 155 |
16 001-17 000 |
2 374 |
1 155 |
17 001-18 000 |
2 936 |
1 155 |
18 001-19 000 |
3 519 |
1 755 |
19 001-20 000 |
4 103 |
2 348 |
20 001-21 000 |
4 690 |
2 936 |
21 001-22 000 |
5 277 |
3 519 |
22 001-25 000 |
5 867 |
4 103 |
25 001 og over |
6 445 |
4 690 |
Dersom kjøretøy angitt i tabellen over skal trekke tilhengere med totalvekt over 13 000 kg, skal det i tillegg betales avgift avhengig av tyngste tilhenger som ønskes benyttet, etter følgende satser:
Vekt kg |
kr pr. år |
13 001-14 000 |
1 755 |
14 001-15 000 |
2 348 |
15 001-16 000 |
2 936 |
16 001-17 000 |
3 519 |
17 001-18 000 |
4 103 |
18 001-19 000 |
4 690 |
19 001-20 000 |
5 277 |
20 001-21 000 |
5 867 |
21 001-22 000 |
6 445 |
22 001-25 000 |
7 038 |
25 001 og over |
7 621 |
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift basert på en dagsats på 2 pst. av full vektårsavgift for de enkelte tilhengergrupper, ved korttidsbruk av tilhenger.
§ 2
Departementet kan gi forskrift om betaling av avgift for utenlandsregistrerte kjøretøy etter antall døgn de befinner seg i Norge (døgnavgift), herunder fastsette høyere døgnavgift for kjøretøy som er registrert i et land som krever høyere bruksavgifter av norske kjøretøy enn av dette lands kjøretøy, samt treffe gjensidige avtaler med andre land om fritak for eller nedsettelse av døgnavgiften.
§ 3
Vektårsavgiftsgrunnlaget er kjøretøyets tillatte totalvekt, for semitrailere den del av totalvekten som faller på semitrailerens aksler. Totalvekten settes ikke høyere enn det kjøretøyet maksimalt tillates brukt med på det norske vegnettet. Avgiftsgrunnlaget kan settes lavere enn kjøretøyets tillatte totalvekt etter forskrift fastsatt av departementet.
Hvis kjøretøyets totalvekt ikke direkte går fram av vognkortet, settes totalvekten til summen av kjøretøyets egenvekt og tillatt (registrert) lasteevne.
§ 4
Følgende kjøretøy er på vilkår fastsatt av departementet fritatt for vektårsavgift:
a) traktorer,
b) kjøretøy registrert på kjennemerker med lysegule typer på sort bunn,
c) motorredskaper,
d) kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve etter §§ 3 eller 7 i lov av 4. juni 1976 nr. 63 som personrutevogn, kombinert rutevogn eller turvogn samt demonstrasjonsbusser i samme bevillingskjøring. Som turvogn menes i denne sammenheng busser med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5 000 kg,
e) kjøretøy som er 30 år eller eldre. Fritaket gjelder ikke tilhengere,
f) kjøretøy som i forbindelse med transport av gods fraktes på jernbane (kombinert godstransport).
§ 5
Departementet kan gi forskrift om utskriving av avgiften i flere terminer, og om forholdsmessig beregning av avgiften ved avregistrering, vraking og omregistrering.
§ 6
Departementet kan fastsette nærmere forskrift om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
IV. Omregistreringsavgift
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 betales avgift til statskassen ved omregistrering av etternevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:
1999 |
1997 |
1996 | |||||
og |
|||||||
1998 |
|||||||
kr |
kr |
kr | |||||
a. |
Mopeder. Motorsykler. Beltemotorsykler. | ||||||
1. |
Mopeder |
450 |
450 |
450 |
450 |
450 | |
2. |
Motorsykler og beltemotorsykler med motor til og med 250 cm3 slagvolum |
1 285 |
1 285 |
1 285 |
1 285 |
1 120 | |
3. |
Motorsykler og beltemotorsykler med motor over 250 cm3 slagvolum |
2 135 |
2 135 |
2 135 |
2 135 |
1 120 | |
b. |
Personbiler. Busser. | ||||||
Egenvekt (typegodkjent): | |||||||
1. |
t.o.m. 800 kg |
6 280 |
4 760 |
3 590 |
2 405 |
1 120 | |
2. |
over 800 kg t.o.m. 1 200 kg |
8 580 |
6 670 |
4 935 |
3 420 |
1 120 | |
3. |
over 1 200 kg t.o.m. 1 600 kg |
12 335 |
9 585 |
7 005 |
4 760 |
1 120 | |
4. |
over 1 600 kg |
15 975 |
12 335 |
9 025 |
6 155 |
1 120 | |
c. |
Lastebiler. Trekkbiler. Varebiler. Kombinerte biler.
| ||||||
Egenvekt (typegodkjent): | |||||||
1. |
t.o.m. 1 000 kg |
5 105 |
3 925 |
3 080 |
1 960 |
1 120 | |
2. |
over 1000 kg t.o.m. 2 000 kg |
7 790 |
6 330 |
4 710 |
3 255 |
1 120 | |
3. |
over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg |
12 830 |
10 260 |
7 620 |
5 210 |
1 120 | |
4. |
over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg |
17 655 |
14 120 |
10 590 |
7 115 |
7 115 | |
5. |
over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg |
22 700 |
18 110 |
13 615 |
9 080 |
9 080 | |
6. |
over 5 000 kg |
27 405 |
21 970 |
16 420 |
11 045 |
11 045 | |
d. |
Biltilhengere, herunder semitrailere og
| ||||||
Egenvekt (typegodkjent): | |||||||
1. |
over 350 kg t.o.m. 1 000 kg |
5 105 |
3 925 |
3 080 |
1 960 |
1 960 | |
2. |
over 1 000 kg t.o.m. 2 000 kg |
5 885 |
4 710 |
3 590 |
2 300 |
2 300 | |
3. |
over 2 000 kg t.o.m. 3 000 kg |
8 910 |
7 175 |
5 375 |
3 590 |
3 590 | |
4. |
over 3 000 kg t.o.m. 4 000 kg |
11 885 |
9 410 |
7 245 |
4 710 |
4 710 | |
5. |
over 4 000 kg t.o.m. 5 000 kg |
16 705 |
13 450 |
10 090 |
6 670 |
6 670 | |
6. |
over 5 000 kg |
21 580 |
17 320 |
12 950 |
8 630 |
8 630 | |
§ 2
På vilkår departementet kan fastsette, fritas eller refunderes avgift ved omregistrering av kjøretøy:
1. ved ren navneendring (bevilling for/registrering av navnebytte må foreligge),
2. på ektefelle,
3. mellom foreldre og barn som arv (fullt skifte),
4. som er 30 år eller eldre,
5. som utloddes og som tidligere har vært registrert på utlodderen,
6. som skal registreres på kjennemerker med gule tegn på blå reflekterende bunn,
7. på NATO-hovedkvarteret i Norge og organisasjonens utenlandske personell som nyter personlig tollfrihet,
8. som har vært registrert på samme eier i 2 måneder eller mindre (samlet påskiltings-/registreringstid),
9. som tas tilbake av selger som følge av hevet kjøp etter kjøpslovens bestemmelser,
10. ved fusjon mellom aksjeselskaper.
§ 3
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 4
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 5
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen ved import og innenlandsk tilvirking av båtmotorer (framdriftsmotorer). Som båtmotor anses også motorblokker til slike.
Avgiftsplikten gjelder båtmotorer på minst 9 hk.
Elektriske motorer er unntatt fra avgiftsplikt.
§ 2
Avgiftssatsen er kr 118,50 pr. hk.
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på båtmotorer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers, importørs eller forhandlers lager
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
3. leveres til bruk i fartøy registrert i fiskebåtregisteret (dog ikke utenbordsmotorer og hekkaggregater),
4. leveres til bruk i fartøy m.v. registrert i skipsregisteret, med unntak av fritidsbåter.
c) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11, pkt. 10, 12, 13 eller 14 e.
d) Benyttes i Forsvarets marinefartøy.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1 og 3.
§ 8
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Forbruksavgift på elektrisk kraft
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 5,94 øre pr. kWh.
Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmar
kedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.
Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
§ 2
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:
a) Leveres i direkte sammenheng med produksjonen av elektrisk kraft.
b) Er produsert ved energigjenvinningsanlegg.
c) Er produsert i mottrykksanlegg.
d) Er produsert i aggregat med generator som har mindre merkeytelse enn 100 kVA.
e) Er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet.
f) Er produsert og forbrukt i transportmidler.
Departementet kan gi forskrift om avgrensingen av unntaksbestemmelsene.
§ 3
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Avgift på sjokolade- og sukkervarer m.m.
I.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 13,45 pr. kg på sjokolade- og sukkervarer m.m. av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales avgift av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmiddel. Departementet kan gi forskrift om hva som skal anses som avgiftspliktige sjokolade- og sukkervarer.
Departementet kan fastsette en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote.
§ 2
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelsene som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varen er bestemt til utførsel eller bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
d) Brukes som råstoff m.v. ved fremstilling av varer.
§ 3
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 6
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II.
Fra 1. april 1999 skal avgiftssatsen i § 1 være kr 13,89 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m.
A. Avgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på:
a) kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter,
b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l med kr 9,30 pr. liter,
c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges. Avgiften utgjør kr 62,00 pr. kg kullsyre.
Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.
§ 2
For avgiftspliktige varer etter § 1 a betales i tillegg en miljøavgift på kr 3,37 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
B. Avgift på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer m.m.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer med kr 1,55 pr. liter salgsvare. Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, unntatt øl.
§ 2
For kullsyrefrie, alkoholfrie drikkevarer betales i tillegg en miljøavgift på kr 0,34 pr. emballasjeenhet. Departementet avgjør hva som skal anses som avgiftspliktig emballasje.
Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere avgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.
§ 3
Unntatt fra avgiftsplikten etter §§ 1 og 2 er:
a) Melk, melkeprodukter.
b) Drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og konsentrater av dette.
c) Varer i pulverform.
§ 4
Unntatt fra avgiftsplikt etter § 1 er råsaft, saftkonsentrat, juice, nektar, sirup, drikkevarer fremstilt av grønnsaker, vann uten tilsetting av smaksstoffer, saft av frukt og bær samt konsentrat av disse.
§ 5
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 6
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 3 og 4.
§ 10
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på sukker m.v. med kr 5,38 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.
§ 2
Avgiftsplikten omfatter:
1. Sukker (roe- og rørsukker).
2. Sirup og sukkeroppløsning av nevnte varer.
§ 3
Varer som inneholder sukker m.v. nevnt under § 2, og som er ment eller som departementet finner tjenlige som erstatning for avgiftspliktig vare, kan undergis avgiftsplikt etter nærmere bestemmelse av departementet. Når slik avgiftsplikt blir pålagt, skal avgiften svares med beløp som så vidt mulig motsvarer avgiften etter § 1.
§ 4
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på sukker som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra tilvirkers eller importørs lager
1. utføres til utlandet,
2. leveres som proviant m.v. til bruk eller salg om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll,
3. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1.
c) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av varer.
d) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
§ 5
Departementet fastsetter i forskrift bestemmelser om hvilken ervervsmessig fremstilling av varer som faller inn under § 4 punkt c.
§ 6
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.
§ 7
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 8
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 9
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ 1, 2, 3 og 4.
§ 10
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
I.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 12. desember 1975 nr. 59 betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,5 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250.
Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med kr 1 000 pr. hjemmelsoverføring.
§ 2
Fritatt for avgift, på vilkår som departementet kan fastsette, er:
a) Gaveandel i dokument som inneholder gave, donasjon o.l. til det offentlige eller til offentlig godkjente stiftelser og legater, eller til foreninger med allmennyttige formål og med styresete her i landet.
b) Dokument som overfører rettigheter til fast eiendom til utenlandske diplomatiske og konsulære misjoner.
c) Egen sameieandel ved overtagelse av fast eiendom ved oppløsning av sameie.
d) Overføring av hjemmel til fast eiendom mellom ektefeller.
e) Arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo. Forskudd på arv regnes ikke som arveandel og heller ikke testamentarv i den utstrekning den overstiger lovens arveandel.
f) Overføring av hjemmel til fast eiendom til forrige hjemmelshaver eller dennes ektefelle, i forbindelse med salg etter reglene om tvangssalg.
g) Overføring av hjemmel til fast eiendom i tilknytning til omdannelser av energiverk.
§ 3
Ved førstegangsoverføring av en selvstendig og i sin helhet nyoppført bygning som ikke er tatt i bruk, og overføring av bygg under arbeid betales avgift bare av salgsverdien av tomta dersom det blir tinglyst hjemmelsoverføring til denne.
§ 4
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 5
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
II.
Vedtakets § 2 bokstav g gjelder frem til 1. juli 1999.
Avgift på radio- og fjernsynsmateriell m.v.
§ 1
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på radio- og fjernsynsmateriell m.v., etter en avgiftssats på 11,9 pst.
Departementet kan i forskrift gi regler om avgrensing og utfylling av bestemmelsen.
§ 2
§ 2
Avgiften beregnes på grunnlag av engrosprisen på vedkommende materiell ved salg til detaljforhandler - merverdiavgiften og særavgiften ikke medregnet.
Departementet kan gi nærmere forskrift om beregning av avgiftsgrunnlaget, herunder fastsette at for avgiftspliktig materiell som tilvirkes/omsettes for bruk i tilknytning til annet avgiftspliktig materiell, kan avgiften for begge materiellgrupper knyttes til den ene materiellgruppe med en forholdsmessig høyere avgift. På tilsvarende måte kan avgiftssatsen fastsettes pr. enhet etter fastsatt skala (stykkpris).
§ 3
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift på varer som:
a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.
b) Fra/til tilvirkers, importørs eller forhandlers lager:
1. utføres til utlandet,
2. legges inn på tollager, når varene er bestemt til utførsel eller til bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24 nr. 1,
3. leveres til bruk om bord i fartøyer eller luftfartøyer i utenriks fart, eller leveres til bruk i forbindelse med utforsking og utnytting av undersjøiske naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, etter de samme bestemmelser som gjelder for toll.
c) Bare brukes til annet formål enn lyd- og billedkringkasting.
d) Innføres tollfritt i medhold av tolltariffens innledende bestemmelser § 11 pkt. 13.
e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.
f) Anses som multimediautstyr tilknyttet datamaskiner.
§ 4
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpet.
§ 5
Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.
§ 6
Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.
§ 7
Departementet kan gi forskrift om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales.
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 1999 kan:
1. fastsette en avgift knyttet til disponering av frekvenser til drift av DCS 1800 (kap. 5583 post 70 Inntekt fra frekvenser),
2. forestå salg av 5-sifrede telefonnummer (kap. 5583 post 71 Inntekter fra særskilte nummer),
3. fastsette nærmere bestemmelser om beregning og oppkreving av avgiften.
Om endringer i Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om merverdiavgift og avgift på investeringer m.v. for 1999 gjøres følgende endringer:
A.
Vedtakets kapittel I § 2 skal lyde:
Unntaket i merverdiavgiftsloven § 5 første ledd nr. 2 gjelder ikke for omsetning av statens postselskaps bilbudtjenester. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om avgrensning av avgiftsplikten.
B.
Vedtakets kapittel II § 9 annet og tredje ledd skal lyde:
Avgift skal heller ikke betales av varebiler klasse 2.
Fritaket i første og annet ledd gjelder ikke for kjøretøyer som ikke er registrert for bruk på offentlig veg.
C.
Vedtakets kapittel II ny § 12 skal lyde:
Det skal ikke betales avgift av nærmere angitte investeringer i distribusjonsnett for naturgass.
D.
Nåværende § 12 i vedtakets kapittel II blir ny § 13 og skal lyde:
Departementet kan
1. gi nærmere forskrifter om avgrensning, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i §§ 1-12 og kan herunder bestemme at visse driftsmidler skal avgiftsberegnes etter den sats som er nevnt i § 1, selv om driftsmidlet er til bruk som nevnt i § 2,
2. når særlige forhold foreligger, bestemme at visse driftsmidler skal være fritatt for avgiftsberegning, selv om driftsmidlet ikke er til bruk som nevnt i § 2.
Om endringer i Stortingets særavgiftsvedtak av 17. juni 1998 for 1999
I.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på bensin for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:
A.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:
a) For blyholdig bensin med blyinnhold over 0,05 g/ l: kr 5,03,
b) for blyholdig bensin med blyinnhold 0,05 g/l eller under: kr 4,50,
c) for blyfri bensin: kr 4,25.
B.
§ 2 bokstav e skal lyde:
Som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense.
II.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,54 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn.
III.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om CO2-avgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:
A.
§ 1 skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:
1. Generell sats
a) Mineralolje: 46 øre pr. liter.
b) Kull og koks m.v.: 46 øre pr. kg.
c) Bensin: 92 øre pr. liter.
2. Redusert sats, jf. § 2
a) Mineralolje: 26 øre pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen 23 øre pr. liter.
b) Bensin: 24 øre pr. liter.
Departementet kan fastsette nærmere bestemmelser om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensning og utfylling av reglene i denne bestemmelse.
B.
§ 2 nr. 1 bokstav b skal lyde:
Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
C.
§ 2 nr. 2 bokstav b skal lyde:
Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
D.
§ 3 nr. 1 ny bokstav e skal lyde:
Er avgiftspliktig etter Stortingets vedtak om CO2- avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen.
E.
§ 4 nytt annet ledd skal lyde:
På vilkår departementet kan fastsette, fritas, refunderes eller ytes tilskudd for avgift for andel av biodiesel i mineraloljen.
IV.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om svovelavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endring:
§ 2 bokstav b skal lyde:
Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
V.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om avgift på smøreolje m.v. for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:
A.
§ 1 første ledd skal lyde:
Fra 1. januar 1999 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen på smøreolje m.v. med kr 1,11 pr. liter.
B.
§ 2 bokstav d skal lyde:
Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.
VI.
I Stortingets vedtak av 17. juni 1998 om flyseteavgift for budsjetterminen 1999 gjøres følgende endringer:
A.
Vedtakets tittel skal lyde:
Avgift på flyging
B.
§ 3 ny bokstav c skal lyde:
Flyging fra lufthavn i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.
C.
§ 3 ny bokstav d skal lyde:
Flyging med luftfartøy som er godkjent til befordring av 10 passasjerer eller mindre.
D.
Fra 1. april 1999 skal § 2 lyde:
a) For flyging fra norsk lufthavn til utlandet betales avgift med kr 109 pr. passasjer.
b) For flyging i Norge mellom steder nevnt i § 1 betales avgift med kr 54,50 pr. passasjer.
Budsjett-innst. S. nr. 1 Tillegg nr. 1 (1998-99) bel behandlet i Stortinget 30. november 1997.