Harvard

Oppgi kilder  -  Skrive sitater  -  Lage litteraturliste


I forbindelse med prosjektoppgaver, hovedoppgaver eller liknende vil du ha behov for å referere til noe andre har skrevet eller sagt. Et formelt system for slike referanser er nødvendig for:

  • at det skal gå fram hvilke kilder du bygger på

  • å vise at du har satt deg inn i emnet og det som er skrevet om det

  • at andre skal finne tilbake til kildene dine
Du skal ikke stjele...

Les mer om hva som er god akademisk skikk når det gjelder kildebruk og referanser


Ei god norsk bok om Harvard-systemet, med mange ulike eksempler, er:
Bjerstedt, Å. (1998) Å skrive rapport. Oslo, Sebu forlag.

Henvisninger i teksten
Henvisning betyr at du i den løpende teksten viser til en kilde. Dette gjøres ved å skrive forfatterens etternavn samt utgivelsesåret i parentes. Det kan også være aktuelt å vise til deler av kilden ved å bruke sidetall eller kapittel. Hvis du fletter forfatternavnet inn i teksten, settes bare årstallet i parentes. I stedet for personlig forfatter kan det være en institusjon, noen ganger bare en tittel. (Se eksempler)

Sitering
Når du bruker direkte sitat, skal henvisninga alltid inneholde sidetallet. Se eksempler nedenfor.

Fotnoter
Fotnoter skal bare brukes til tilleggsopplysninger som ikke er en naturlig del av teksten. Bruk av slike noter skal generelt begrenses. Se eksempel på bruk: Forelesning, Samtale.

Litteraturliste/bibliografi
Bibliografien står bakerst i oppgava og er en samla fortegnelse over litteratur og andre kilder som er brukt. Den skal ordnes alfabetisk. Ulike arbeider av samme forfatter ordnes kronologisk etter årstall.

Eksempler
Bøker og artikler Ikke-skriftlige kilder
Bok med én forfatter Radio- og fjernsynsprogram
Bok med flere forfattere E-post
Bok med mer enn tre forfattere Video, DVD
Forfatter med flere publikasjoner samme år Forelesning
Bok med redaktør Samtale, telefonsamtale
Bok uten år  
Kapittel i bok Elektroniske kilder
Bok som er sitert i ei anna bok Elektronisk artikkel uten egen URL
Artikkel med én forfatter Elektronisk artikkel med egen URL
Artikkel med flere forfattere Webside
Avisartikkel (signert) Lover og forskrifter
Avisartikkel (usignert) Offentlige publikasjoner: NOU o.l.
 
Andre skriftlige kilder Sitering 
Fra organisasjon (uten personlig forfatter) Kort sitat
Kompendium Langt sitat 
Oppslagsverk (usignert artikkel) Gjengiving av det andre har skrevet
Oppslagsverk (signert artikkel) Når deler av sitatet utelates
Master-/ dr. gradsavhandling o.l  
Konferanserapport  Diverse
Offentlige publikasjoner: NOU o.l.  Forkortelser, akromymer
Lover og forskrifter  Årstall og utgave
Standarder  
 



Kilde: Bok med én forfatter

 

 

 I teksten I litteraturlista

1. Paley (1981) har argumentert for at …

2. Dette kan være av stor betydning (Paley, 1981).

Hvis forfatternavnet ikke står i teksten settes det i parentes.

3. Jørgen Sandemose har drøfta dette i sin store biografi (Sandemose, 2004, s. 522-552).

Det kan være aktuelt å vise til sidetall eller kapittel, i tillegg til årstall.

Paley, V.G. (1981) Wally’s stories : Conversations in the kindergarten. Cambridge, Mass., Harvard University Press.

Sandemose, J. (2004) Flyktningen : Aksel Sandemose  -  en biografi. Oslo, Aschehoug.

Undertittelen skilles fra hovedtittel med kolon eller punktum.

Merk: tittelen - her i kursiv skrift - kan også skrives i halvfeit, slik: Wally's stories: conversations in the kindergarten

Kilde: Bok med flere forfattere

 

 

 I teksten I litteraturlista

1. Harste og Bruke (1988) legger vekt på …

2. Det er dokumentert av Andreas Sveen (Kristoffersen, Simonsen & Sveen)

Harste, J.C. & Bruke, C. (1988) Creating classrooms for authors. Portsmouth, N.H., Heineman.

Kristoffersen, K.E., Simonsen, H.G., & Sveen, A. (2005) Språk: en grunnbok. Oslo, Universitetsforlaget.

Kilde: Bok med mer enn tre forfattere

 

 

 I teksten I litteraturlista

I "Fabrikken"  (Eliassen m. fl., 2004) finnes det noen karakteristiske …

"Et al" kan brukes i stedet for "m. fl."

Eliassen, H.W. m. fl. (2004) Fabrikken. Oslo, Spartacus.

Kilde: Forfatteren har gitt ut flere publikasjoner samme år

 

 

 I teksten I litteraturlista

Det er tydelig at klisjeene står i kø her (Dahl, 1995a). (…) I en annen sammenheng har Dahl (1995b) vist at …

Dahl, W. (1995a) Hjerte, smerte, blod og død. Bergen, Anna forlag.

Dahl, W (1995b) Stil og struktur. Bergen, Eide.

Kilde: Bok med redaktør

 

 

 I teksten I litteraturlista

Et flertall av bevegelsens medlemmer var landarbeidere (Pryser, 1977).

Pryser, T. (red.) (1977) Thranerørsla i norske bygder. Oslo, Samlaget.

Kilde: Bok uten år

 

 

 I teksten I litteraturlista

 

Årstallet erstattes med u.å. (= uten år) både i teksten og litteraturlista

Kilde: Kapittel i bok

 

 

 I teksten I litteraturlista

Her er det, som Houna (1993) har vist, store variasjoner.

Houna, H. (1993) A critical approach to question of usage. I: Language variations in North American English : Research and teaching, red. A.W. Glowka, s. 318-321. New York, Modern Language Association.

1) Henvisninga til boka skjer med "In" eller på norsk "I".

2) Tittelen på boka (ikke artikkelen) med kursiv skrift.

Kilde: Bok som er sitert i ei anna bok = Sekundær referanse

 

 

 I teksten I litteraturlista

Dette er fortsatt helt grunnleggende (Nightingale, 1997).

Nightingale, F. (1997) Notater om sykepleie. I: Kirkevold, M. (2001) Sykepleieteorier - analyse og evaluering. 2.utg. Oslo, Gyldendal.

1) Henvisninga til boka skjer med "In" eller på norsk "I".

2) Tittelen på primærreferansen med kursiv, eller halvfeit skrift

Kilde: Fra organisasjon/institusjon (uten personlig forfatter)

 

 

 I teksten I litteraturlista

NSO legger til grunn en helt ny vurderinger av risikofaktoren (Næringslivets sikkerhetsorganisasjon, 2004.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (2004). Risikoanalyse. Oslo, NSO.

Kilde: Kompendium

 

 

 I teksten I litteraturlista

Dette er forklart av Liv Vedeler (1999) i hennes artikkel om Vygotsky.

Vedeler, L. (1999) Den proksimale sones pedagogikk. I: Dramakompendium II. Høgskolen Stord/Haugesund (u.å), Avdeling for lærarutdanning, Dramaseksjonen.

Kilde: Oppslagsverk (kort usignert artikkel)

 

 

 I teksten I litteraturlista

Dette er en vanlig definisjon av begrepet (Store norske leksikon 2005, b.2, s.72).

Ta med sidetall. Hvis flerbindsverk, ta også med bind-nr.

Usignerte artikler blir ikke tatt med i bibliografien (gi fulle opplysninger i teksten).

Kilde: Oppslagsverk (lengre signert artikkel)

 

 

 I teksten I litteraturlista

… og det var forslag om internering av opposisjonelle (Greve, 2005).

Greve, M. (2005) Beredskapslovene. I: Store norske leksikon, b.2, s. 196.

Ta med sidetall. Hvis flerbindsverk, ta også med bind nr.

Kilde: Mastergradsoppgave, dr.gradsavhandling o.l.

 

 

 I teksten I litteraturlista

Dette påstås i en mastergradsoppgave fra Høgskolen Stord/Haugesund (Hansen, 2005)

Hansen, T.H. (2005) Taus kunnskap i virtuelle rom : Mediert praksis i lærarutdanninga. Mastergradsoppgave, Høgskolen Stord/Haugesund.

Opplysning om høgskole el. universitet skal med.

Kilde: Konferanserapport

 

 

 I teksten I litteraturlista

Resultatene ble lagt fram på en konferanse i Glasgow så tidlige som i 1964 (Crawford, 1965)

Crawford, G.I. (1965) Oxygen in metals. In:  Activiation analysis: proceedings of a AFT Advanced Study Institute, Glasgow, August 1964, ed. J.M.A. Lenihan & S.J. Thompson, s. 113-118.  London, Academic Press.

Kilde: Offentlige publikasjoner: NOU-er, stortingsmeldinger o.l.

 

 

 I teksten I litteraturlista

Jeg viser her også til konklusjonene fra et offentlig utvalg (Olje- og energidep., 1999)

Olje- og energidep. (1999) Analyse av investeringsutviklingen på kontinentalsokkelen. Oslo, OED. (NOU 1999:11)

Off. publikasjoner har vanligvis institusjon/utgiver i stedet for personlig forfatter. Ta med evt. serie og nr.

Kilde: Lover og forskrifter

 

 

 I teksten I litteraturlista

Jeg viser her til Lov om adopsjon (1986) og til andre aktuelle lovtekster

Lov om adopsjon, 1986 nr. 8, paragraf 4 [internett]. Tilgjengelig fra: Lovdata [lest 2001-03-16]

Se også: "Webside".

Kilde: Artikkel med én forfatter

 

 

 I teksten I litteraturlista

Samarbeidet begynte midt på 90-tallet (Refsdal, 1996)

Refsdal, O. (1996) Vil utrede nærare Russland-samarbeid : Om samarbeid med russisk sosialutdanning. Milepælen, nr 1, s. 10-11.

Tittelen på tidsskriftet (ikke artikkelen) i kursiv, eller halvfeit skrift

Kilde: Artikkel med flere forfattere

 

 

 I teksten I litteraturlista

For en nærmere innføring i emnet, se Brekke og Michaelsen (1992).

Brekke, O. H. & T. E. Michaelsen (1992) Engineered bingeless IGG with a disulfide bond in a front of the CH2 region activates complement. Scandinavian Journal of Immunology, Vol. 36, nr. 4, s. 624

Ta med årgang hvis det er opplyst.

Kilde: Avisartikkel (signert)

 

 

 I teksten I litteraturlista

Veien til helvete kan være belagt med de beste hensikter (Mehlum, 1996)

Mehlum, J. (1996) Monopoler, troll og gode hensikter: kronikk. Dagbladet 5. desember, s. 43

Dato må opplyses.

Kilde: Avisartikkel (usignert)

 

 

 I teksten I litteraturlista

Det blir nevnt i Bergens Tidende (2. mars 2005, s. 8) at velgerne i Burundi …

Usignerte avisartikler blir ikke tatt med i bibliografien (gi fulle opplysninger i teksten).

Kilde: Elektronisk artikkel uten egen URL - oftest fra fulltekstdatabase

 

 

 I teksten I litteraturlista

Lobbyistene er sjølsagt klar over dette, blant dem Per M. Vigtel (1999).

Vigtel, P. M. (1999) Ja, jeg har makt. I Norsk Investorforum påvirker vi den politiske dagsorden (intervju) [Internett]. Aftenposten 26. juli 2001. Tilgjengelig fra: Atekst. [lest 25.08.01]

1) Marker at art. er henta fra internett [i skarpe klammer]

2) Oppgi navnet på basen artikkelen er tilgjengelig fra

3) Oppgi dato når artikkel er lest [i skarpe klammer]

Kilde: Elektronisk artikkel med egen URL

 

 

 I teksten I litteraturlista

… Mer og mer tyder på at dette medfører riktighet (Spilde, 2005)

Spilde, O. (2005) Hva er ADHD? [Internett] Forskning.no 9. mars 2005. Tilgjengelig fra: http://www.forskning.no/Artikler/2005/mars/1110282817.08 [lest 09.03.05]

1) Marker at art. er henta fra internett [i skarpe klammer]

2) Oppgi URL

3) Oppgi når artikkel er lest [i skarpe klammer]

Kilde: Webside

 

 

 I teksten I litteraturlista

Det finnes normer for radikalt bokmål også (Landslaget for språklig samling)

Landslaget for språklig samling (u.å.) Framlegg til samlenormal [internett]. Tilgjengelig fra: http://sprakligsamling.no/samlenormalen [lest 01.03.05]

1) Marker at art. er henta fra internett [i skarpe klammer]

2) Oppgi URL

Hvis det ikke er oppgitt årstall, skriver du u.å. (=uten år)

Kilde: Video, DVD

 

 

 I teksten I litteraturlista

... er gjort et poeng av i en filmen "Et sted å leve (1999) der …

Et sted å leve (1999) Manus og regi ved Tor Segelcke og Rita Karlsen. Norge, Fabel & Fakta (video).

Kilde: Radioprogram, fjernsynsprogram

 

 

 I teksten I litteraturlista

Nils Christie (2003) beskriver fenomenet som en ….

Christie, N. (2003) Kriminalitet og samfunn. P2-Akademiet, NRK, 6. november.

Kilde: E-post

 

 

 I teksten I litteraturlista
Dette har jeg fått opplyst i en e-post fra bibliotekar Liv Samuelsberg (2. mars 2005).

Husk å be om til-latelse til å bruke opplysninger og sitater fra e-post.

E-poster tas vanligvis ikke med i bibliografien, men kan evt. tas med, slik:

Samuelsberg, L. (liv.samuelsberg@hsh.no), 2. mars 2005. Re: Hvor mange FoU-publikasjoner ved HSH i 2004? E-post til: Per Hansen (perhansen@hotmail.com)

Kilde: Standarder

 

 

 I teksten I litteraturlista

I følge British Standards Instititution (1990) skal man angi ansvarlig...

British Standards Institution (1990). BS5605:1990. Recommendations for citing and referencing published material. Milton Keynes, BSI.

For standarder lest fra Pronorm nettbutikk kan du også sitere som vist under "Elektronisk artikkel uten egen URL".

Kilde: Forelesning

 

 

 I teksten I litteraturlista

Hans Hansen (4) hevder at det nettopp ikke forholder seg slik, men at …

(4) Hansen, Hans: Utfordringer i psykiatrien, Forelesning ved HSH, Avd. Stord 11.09.04.

1) Forelesningsnotater o.l. blir ikke tatt med i bibliografien. Bruk evt. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

2) Be om bekreftelse fra foreleser på at han er rett gjengitt.

Kilde: Samtale, telefonsamtale

 

 

 I teksten I litteraturlista

Pedersen (3) mente at …

(3) Ole Pedersen, personalsjef ved HÅP & TRO A/S. Telefonsamtale 01.02.05.

1) Samtaler blir ikke tatt med i bibliografien. Bruk evt. fotnote for å få med alle nødvendige opplysninger.

2) Be om bekreftelse fra samtalepartner på at han er rett gjengitt.

Kort sitat

 

 

 I teksten I litteraturlista

"Å analysera vil seia å løysa opp heilskapen i ein tekst" sier Eiliv
Vinje (1993, s. 29)

Når du bruker direkte sitat, skal henvisninga alltid inneholde sidetallet.

Vinje, E. (1993) Tekst og tolking. Oslo, Gyldendal.

Langt sitat (lenger enn 3 linjer)

 

 

 I teksten I litteraturlista

Odd Hølaas skriver i forordet (Grieg, 1974, s. 12):


Ja, med denne klarhet som var gjennomlyst av hans fantasi og gjennomglødet av hans varme, gikk han like løs på den uhyggelige kjede av skjensler som preger disse årene før krigen:  Etiopia, krigsspekulasjoner, Quisling, Ossietzky-striden, Spania … For et register!

Lengre sitat skal stå med marginnrykk, uten hermetegn.

Grieg, N. (1974) Veien frem : Artikler i utvalg.  Oslo, Gyldendal.

Gjengiving av det andre har skrevet

 

 

 I teksten I litteraturlista

Odd Hølaas (Grieg. 1974, s. 12) sier at Nordahl Grieg var den som klarere enn noen andre så sammenhengen i den kjede av uhyggelige begivenheter som preger åra rett før den andre verdenskrig:  Etiopia-krigen, Ossietzky-striden, borgerkrigen i Spania, osv.

Hvis du gjengir med egne ord det andre har skrevet, skal du ikke bruke anførselstegn eller innrykk. Husk likevel å fortelle hvilke kilder du bygger på.

Grieg, N. (1974) Veien frem : Artikler i utvalg.  Oslo, Gyldendal.

Når deler av sitat utelates

 

 

 I teksten I litteraturlista

Om ”datoridentitet” (Malmö Högskola, u.å.) heter det bl.a.:  ”Som student vid MAH har du tillgang til dastornätet via din datoridentitet (…) och du är personlligt ansvarig för vad som sker i ditt namn.”

Hvis du kutter ut deler av et sitat, markeres det med tre punktum inni en parentes.

Malmö Högskola (u.å.) Datoridentitet. Malmö, MAH, Bibliotek och IT.

Forkortelser, akronymer

 

 

Dersom et dokument er utgitt av en offentlig instans, organisasjon eller forening skrives navnet vanligvis fullt ut i alle siteringene. Forkortning kan brukes dersom den er mye brukt. I så fall må du ved første gangs sitering skrive både navnet og forkortelsen:

(Norsk Rikskringkasting [NRK], 1999)

Ved annen gangs sitering og senere:

(NRK, 1999)

I litteraturlista skrives organisasjonens eller institusjonens navn fullt ut.

Årstall og utgave

 

Viss du henviser til første utgave av ei bok, oppgis bare årstall.  For seinere utgaver skal også nr. på utgaven være med.  Eks.:

Wangensten, B. (2005) Tanums store rettskrivingsordbok : Bokmål. 9. utg. Oslo, Kunnskapsforlaget.

Merk:  Det er forskjell på opplag og utgave.  ”3. utgave” betyr at teksten er endra siden 2. utgave.  ”3. opplag” betyr bare at samme utgave er trykt opp for tredje gang.  Dette tas ikke med i litteraturlista.