I går, mandag 31.mars ble årets halvdagsseminar holdt ved høgskulen med presseetikken som tema. Tanken bak dette var å problematisere hva presseetikk er. |
|
|
Svein Brurås t.v. og Paul Bjerke t.h. tok for seg Pressens Faglige Utvalg og journalistikken som en profesjon på halvdagsseminaret. |
Etter en oppfordring av Profesjonalistisk Nettverk ble det bestemt at årets halvdagsseminar skulle holdes ved høgskulen. Temaet skulle være Teoretiske perspektiver på presseetikken. Det ble også lagt opp til diskusjon mellom innleggene og tilstede var også deltagere fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen. Først ute var Paul Bjerke, stipendiat ved høgskulen som tok for seg journalistikken som en profesjon. Han forklarte blant annet at et grunnleggende problem for journalister er at de kan en ting, men vil ha makt over en annen. Videre ble det lagt fram at journalister er moralske personer som mener at det er pussig at de har et dårlig rykte på seg. Bjerke la også fram en ganske interessant konklusjon om hva etikk betyr for journalister. Omtrent alle journalistene som ble spurt svarte akkurat det samme forklarte han og ramset opp stikkordene som blant annet ryggmarg, veggene, magen og innbakt i hodet. Noe som tilsier at journalister har etikk hengende over seg hele tiden. Pressens Faglige Utvalg Svein Brurås tok over etter Bjerke med fokus på Pressens Faglige Utvalg som har rundt 300 klagesaker i året. Brurås viste frem et eksempel fra 30. september 1997 hvor VG la fram en nyhetsside med et referat fra straffesaken i Sunnmøre herredsrett mot en 28 år gammel mann for et dobbeltdrap høsten 1996 i Ålesund. Drapene skjedde i det såkalte kjettermiljøet og klageren var far til det ene drapsofferet og klaget med bakgrunn for presseomtalen som sønnen fikk. Men konklusjonen fra PFU viste at det ikke var et brudd på god presseskikk fra VGs side.
- Knut André Haahjem - |