Vi mennesker er vanedyr og territorielle. Har vi først lagt oss til et levemønster skal det mye til før vi gidder å endre på det. Røykevaner er intet unntak. | |
|
Balkan, Amish folket i USA og Sjiaer og Sunnier i Irak har lenge gjort sin greie, med og uten innblanding fra utenforstående. Røykerne på Høgskulen i Volda er intet unntak. For inntil ett år siden var det ingen som nærmet seg røykeringen med mindre de hadde en 20 pakning på innerlomma eller en annen sabla god grunn for å være der.
Risikerer tilsnakk Nå for tiden kan man risikere å bli irettesatt av ikke-røykere, vekterne fra G4S, eller i verste fall rektor ved høyskolen, Jørgen Amdam. Skiltene er tydelige nok. Et stort bilde av en røyk med det velkjente forbudt skiltet over seg preger mesteparten av plakatens forside, mens en liten skrift forteller deg hvor man kan fyre opp uten å risikere tilsnakk. Men det er fortsatt ikke nok.
Daglig blåser røykerne ut mens folk holder pusten til de er innenfor skolens skyvedører. Kanskje er det høyskolen selv som er for lite skjerpende for askebegrene står fortsatt innbydende plassert ikke langt fra nevnte dører. Har de gitt opp kampen nesten før den har begynt? |
Røyking forbudt: Ikke mange bryr seg om denne plakaten. Foto: Helge Bryhn |
|
Ingen snarlig løsning Så langt ser det ut til at det eksisterer en front mellom innbitte motstandere av røyking og de som synes kaffe, svele med brunost og røyk er den perfekte sammensetning, litt som kindereggets tre gleder. Ingen har noen planer om å gi seg med det første, og selv om skolens reglement klart sier i fra hvor skapet skal stå er majoriteten av røykerne klare i sin tale. Her skal vi bygge og her skal vi bo!
| |
|
- Helge Ruben Bryhn | |