|
Historie
Amnesty international ble startet av Peter Benenson, på 1960-tallet. Grunnlaget for hans engasjement var en nyhetsartikkel han leste om to portugisiske studenter som hadde uttrykt sin glede, og skålt for ytringsfriheten. For dette hadde de to studentene blitt fengslet. Benenson reagerte sterkt til dette bruddet på ytringsfriheten, og sendte brev til den portugisiske regjeringen, der han ba om løslatelse av de to fangene. Benenson ga senere ut en artikkel i The Observer. Der snakket han om samvittighetsfanger, fanger som var blitt fengslet pga. politiske, religiøse og etniske grunnlag. Han ba om engasjement fra publikum, og dermed ble Amnesty til.
|
Hovedfokus
Amnesty jobber etter en rekke verdier som er:
- Internasjonal solidaritet
- Effektive aksjoner for enkeltindivider
- Global dekning
- Menneskerettighetenes universalitet og udelelighet
- Upartiskhet og uavhengighet
- Demokrati og gjensidig respekt
Amnesty har som grunnlag at de skal arbeide med tre enkeltsaker fra ulike deler av verden: én fra en østalliert, en annen fra en vestalliert stat og en tredje fra et alliansefritt land.
Dette har gjort at Amnesty har satt menneskerettigheter på dagsordenen på et internasjonalt nivå.
I dag er Amnesty en stor internasjonal aktør. Og de har blitt tildelt priser og stillinger som f.eks.: |
 |
· Rådgivende status i FN i 1964, og året etter i Europarådet.
· Lignende status i EU
· Nobels fredspris i 1977
· FNs menneskerettighetspris 1978
Arbeidet
Selve grunnlaget for Amnestys virksomhet er etterforskningsarbeidet. I London sitter til enhver tid 150 mennesker, kun for å samle inn informasjon om ulike overgrep eller andre brudd på menneskerettighetsloven. Deretter bestemmer Amnesty om det aktuelle tilfelle faller inn under deres mandat. Om så er tilfelle iverksettes de nødvendige reaksjoner mot det stedet i verden forbrytelsen finner sted.
I senere tid har Amnesty utviklet sine arbeidsmetoder. Fra å være et rent skriftlig foretak, der en drev med brevskriving om løslatelse, til å i dag fokusere på kampanjer. Kampanjene retter direkte fokus på enkelte former for menneskerettighetsbrudd. De har den siste tiden satt fokuset på tortur og har startet kampanjen, sms mot tortur.
Aksjon er fortsatt det virkemiddelet som blir mest benyttet. Foruten sms er også brev, e-post og fax viktige kanaler ut mot verden. Aksjoner kan også være demonstrasjoner, standt og gateteater. Innsamlingsdelen er også en hjørnestein i Amnesty da foreningen ikke mottar statlige tilskudd.
Amnesty er en demokratisk og medlemsstyrt organisasjon. For å opprettholde demokratiet i organisasjonen er dens øverste besluttede organ Det internasjonale rådsmøtet som holdes annethvert år.
Amnesty til Norge
Etter at Johan Ludwig Mowinckel leste den internasjonale avisen The Observer, fikk han øynene opp for de såkalte frihetsfangene. Etter å ha tatt kontakt med Benenson fikk han med seg en gruppe tilhengere og startet lignende arbeid i Norge. Organisasjonen Amnesty ble bedre kjent etter en kronikk i Dagbladet, og flere engasjerte seg rundt om i Oslo området. Bl.a. Arne H. Christensen og konen Meta. Meta som hadde sittet i tysk konsentrasjonsleir visste hvor mye oppmerksomhet utenfra betydde for den enkelte fange. De dannet Ljamgruppen, og ble senere sentrale i Amnesty international Norge.
Amnesty International Norsk Avdeling ble stiftet på et møte i Nobelinstituttet 10. desember 1964 med Arne H. Christensen som første formann.
I Norge er Amnesty den ledende menneskerettighetsorganisasjonen med over 50000 medlemmer og 170 lokallag og ungdomsorganisasjoner. I tillegg kommer de rundt 55000 sms-aksjonistene. I Amnesty Norge jobber det til daglig 25 personer samt frivillige. De har ansvaret for den daglige samfunns-, presse- og mediekontakt, samt lobbyvirksomhet overfor norske myndigheter, næringsliv, organisasjoner og utenlandske ambassader.
Se mer på www.amnesty.no
|
