Påskemorgen slukker sorgen!

Påskesola er i anmarsj, og fjellet lokker med sine snøhvite bakker og himmelske melisdryss over det vidstrakte landskap. Småbarnsfamilier på ski, grilling av pølser, solbrune kinn og glede i alles hjerter. Idyllisk ikke sant?

Denne ferien har i utgangspunktet ry på seg for å være en rolig og avslappende gledesstund, ment for gjenforening og lading av batterier. Likevel består ofte den harde virkeligheten av blåkuler, knekte bein og ramponert utstyr. Sinte fedre, frustrerte mødre, grinende unger i baksetet på en rød Toyota Corolla, og en smeltet familiepakke med Kvikk Lunsj som har lidd en sakte død i et glovarmt bagasjerom.

Svela tok turen ut til folket for å ta temperaturen på påskefeberen.

Klare for ferie

Inne i en krok på biblioteket ved Berte Kanutte-huset støter Svela på fire sjeler, hver av de med sine forventninger til påskeferien.

- I påsken er det fjellet og avslapning som gjelder for min del, sier student Jørgen Vik Våge.

Camilla Furseth er like sikker i sin sak, og har vitterlig planer om å nyte påsken til det fulle.
- Det blir nok en del turer på fjellet, men jeg skal også jobbe litt i påsken.

Jo Sivert Fiksdal har andre intensjoner med denne påsken.
- Jeg skal til Praha i ferien, så påskefjellet får nok ikke besøk av meg i år.

- I år går turen til Oppdal skisenter, og det gleder jeg meg til, sier Tonje Glærum.

Ingen grunn til bekymring

Da Svela spurte gjengen om frykt for skader i bakken, og tidligere fysisk vonde erfaringer med påsken, ble jeg møtt med undrende blikk. Foruten et par blåkuler og forbigående smerte, var kroppslige kvestelser tydeligvis fremmedord hos denne banden. For noen våghalser!

- Ivar Lid Riise -