Biblioteket er en samlingsplass for kunnskapstørste, hvor kollokviegrupper møtes og rapporter planlegges. Undertegnede fra Svela var som en dektektiv og gjekk rundt omkring, og informasjon han fikk.
Stemningsbilder fra biblioteket.
Om det er kollokviegrupper vet jeg ikke sikkert, og jeg tør ikke gå bort å spørre heller. Jeg vil ikke risikere å få noen sinte studenter mot meg, for å ha avbrutt dem. På min venstre side sitter det fem jenter og jobber. Jeg hører ordene sammendrag, innledning og hoveddel. Er det en rapport de sitter og skriver? Kanskje, de teller også ord.
Fra glede til forvirring
En gratis brus har jeg fått, og en slurk jeg tar. Smaken på brusen minner meg om den gode Villabrusen. Så og si alle her inne har med seg vannflasker, og jeg legger brusen min ned i sekken min. I det jeg tar ned brusen, så hører jeg: Hva sa du nå? Det er den ene jenta på bordet til venstre for meg som spør en annen. Det vekker min oppmerksomhet. Jeg prøver å få med meg hva de prater om, men samtidig som jeg skriver i blokken min så tar ørene mine en aldri så liten pause.
Usikkerheten henger i luften. Hva er det de prater om? Mer rekker jeg ikke å tenke, for pennalhuset mitt faller på en eller annen måte ned på golvet. Jeg plukker det selvfølgelig opp, og mens jeg gjør det, så går tre jenter forbi. Oppmerksomheten min beveger seg mot jentene, og nysgjerrigperen i meg har for alvor våknet. Jeg bestemmer meg for å flytte meg, og har allerede reist meg.
Sju steg senere
Etter at jeg har forlatt lesesalen, hører jeg en pipelyd som får meg til å vende blikket mot første etasje. Det var nok bare antennene til tjuverialarmen jeg hørte, som en ansatt så fint kalte den. Uansett så gidder jeg ikke å gå opp igjen, men bestemmer meg isteden for å snakke nærmere med en ansatt.
Jeg spør pent om jeg får stille noen spørsmål til en dame som sitter bak en pc. Det får jeg heldigvis lov til. Hun heter Anne-Grethe Engebretsen, og synes at det er gøy og jobbe på biblioteket. Her er det mange emner å holde seg oppdatert i, forteller hun. Anne-Grethe har ansvaret for brukeropplegget. Hun kjøper inn filmer og barnebøker. Luksus, sier hun med et smil. På spørsmålet om hvordan studentene oppfører seg så sier hun at de oppfører seg veldig fint.
Så ille er det ikke, men: Vis omsyn, tenk på medstudentene dine og senk lydnivået ser jeg det står inne på biblioteket. Etter å ha snust rundt omkring så mener jeg å påstå at det var ikke så ille å være her. Jeg har fått et inntrykk av at her jobbes det godt og at studentene oppfører seg bra, akkurat som Anne-Grethe sa. Jeg tar den siste slurken av brusen min og forlater så biblioteket. Jeg kommer nok tilbake.
- Knut André Haahjem -