livslop

Livsløpsperspektiv i samfunnsplanlegging

Målgruppe
Dette er ein modul for kandidatar med treårig profesjonsutdanning eller med anna høgare utdanning. Modulen høver som vidareutdanning for administrasjonssjefar, sektorsjefar, planleggarar og fagfolk i kommunale etatar, og for politikarar og aktørar i den frivillige sektoren. Studiet er også aktuelt for dei som vil gå direkte frå grunnutdanning til masterutdanninga. Modulen vil kunne innpassast som ein valfri modul i mastergradsutdanninga i samfunnsplanlegging ved Institutt for kommunalfag. Undervisninga er tilrettelagd for studentar både på heiltid og deltid. Modulen legg vekt på livsløpsteori og korleis slik teoretisk tilnærming kan brukast som reiskap i kommunal planlegging. Modulen vil fokusere både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, men ha hovudvekt på planlegging lokalt (kommunenivå). Studentane skal gjennom studiet utvikle: 

• Kunnskap om perspektiv, teoriar og metodar som er relevante for livsløpsperspektiv i planlegginga. 
• Kompetanse til å analysere og forstå utviklingstrekka og utfordringane i samfunnet når det gjeld å legge til rette for ulike livsløp. 
• Evne til kritisk vurdering av ulike metodar og modellar som er relevante for livsløpsperspektiv i planlegginga. Evne til kritisk refleksjon over eiga rolle som tilretteleggar for betre livskvalitet. 
• Praktisk handlingskompetanse knytt til livsløpsperspektiv i planlegging. 

Målet er å fremje kunnskap om korleis ein kan utvikle og utforme planar med eit langt tidsperspektiv og som tek omsyn til ulike befolkningsgrupper. Eit livsløpsperspektiv i planlegginga vil innebere heilskapleg planlegging. Dersom ein i større grad legg eit slikt perspektiv til grunn, kan det mellom anna medverke til betre livskvalitet, meir rasjonell ressursutnytting, effektivt tverrsektorielt samarbeid og robuste sosiale miljø. 

Innhald og organisering
Undervisninga er konsentrert til fem vekesamlingar fordelt på haust- og vårsemesteret. Kvar samling er sett saman av om lag 15 timar forelesingar og om lag 15 timar gruppearbeid/øvingar/seminar. 

Samling 1: Livsløpsteori.
Den første samlinga skal gje kunnskap om sentrale tema innan livsløpsteori og livsløpsforsking. Dette er viktige utgangspunkt for dei neste samlingane. Livsløpstilnærminga knyter samlingane saman.

Samling 2: Planlegging på langs – fokus på ulike grupper.
Samlinga ser nærare på korleis livsløpsperspektivet kan integrerast i planleggingstenkinga. Ulike oppgåver skal ikkje berre henge saman på tvers, dei skal også henge saman på langs – frå »vogge til grav». Planlegginga må også ta omsyn til at samansetjinga av befolkninga stadig endrar seg. 

Samling 3: Den gode staden/det aktive samfunnet.
Denne samlinga set søkelyset på korleis ein kan utforme og legge til rette samfunn der folk vil bu og trivast. Korleis kan ein skape gode lokalsamfunn? I tilknyting til denne samlinga er det også aktuelt å sjå på samanhengen mellom fysiske strukturar og sosiale dimensjonar. Kan ein skape gode nærmiljø ved hjelp av institusjonaliserte aktivitetar og tilbod? 

Samling 4: Integrert planlegging.
Denne samlinga tek sikte på å gje ei innføring i dei nasjonale føringane som kan knytast til tema for modulen. Samlinga tek vidare sikte på å gje studentane kunnskap om ideologi og politikk som kan ligge bak integreringstilnærminga i planlegginga. Fleire store samfunnsoppgåver må finne løysingar i lokalsamfunnet. 

Samling 5: Studietur.
I den siste samlinga blir det arrangert ein studietur/ekskursjon. I tilknyting til studieturen skal det skrivast ein rapport som skal leverast inn til godkjenning. Dei som ikkje er med på turen, skal også levere eit skriftleg arbeid i samband med denne samlinga. 

Undervisningsformer og pensum
Undervisninga er lagt opp med ein kombinasjon av forelesingar, gruppearbeid, presentasjon og drøfting i plenum. Det er mange praktiske øvingar med utgangspunkt iutfordringar studentane har møtt i eige arbeid. Undervisningsformer prega av open kommunikasjon og kreativ problemløysing blir prioritert. Det er ein føresetnad at deltakarane driv sjølvstudium mellom samlingane. Pensum er om lag 2000 sider. 

Evaluering og kompetanse
Vurderinga er ein 8 timars skriftleg individuell skuleeksamen. Modulen kan inngå i studieløyper fram mot eittårig vidareutdanning i kommunal organisering og leiing, cand.mag.-graden og som ein valfri modul i mastergraden i samfunnsplanlegging. 

Opptak
Grunnlaget for opptak er tre år høgare utdanning. Opptakskrava er meir spesifiserte i studieplanen for mastergradeni samfunnsplanlegging. Talet på studentar er avgrensa til 25. 

Studiekostnader
Undervisninga er gratis, men studentane må betale vanleg semesteravgift til høgskulen og avgift til Studentsamskipnaden for Sunnmøre. 

Studiestad
Høgskulen i Volda. 

Fagleg ansvar
Avdeling for samfunnsfag, Institutt for kommunalfag ved førstelektor Sveinung Dimmen og førsteamanuensis Jon Olav Myklebust. Høgskulelektor Randi Bergem er koordinator. 

Meir informasjon
For meir informasjon viser vi til studieplanar, kursomtalar, og søknadskjema som du finn i menyen venstre. Du kan også ta kontakt med høgskulen og be om å få tilsendt informasjon og søknadsskjema.

Søknadsfrist: 15. april (1. mars for førehandsopptak)

Sist oppdatert 12.02.01.