<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?>
<rdf:RDF xmlns:rdf="http://www.w3.org/1999/02/22-rdf-syntax-ns#" xmlns="http://purl.org/rss/1.0/" xmlns:taxo="http://purl.org/rss/1.0/modules/taxonomy/" xmlns:sy="http://purl.org/rss/1.0/modules/syndication/" xmlns:dc="http://purl.org/dc/elements/1.1/">
  <channel>
    <title>BORA Collection: Department of Administration and Organization Theory (Various)</title>
    <link>http://hdl.handle.net/1956/1144</link>
    <description />
    <items>
      <rdf:Seq>
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/1956/2389" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/1956/2379" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/1956/2327" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/1956/2318" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/1956/2316" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/1956/2314" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/1956/2309" />
        <rdf:li resource="http://hdl.handle.net/1956/2245" />
      </rdf:Seq>
    </items>
  </channel>
  <textInput>
    <title>The Collection's search engine</title>
    <description>Search the Channel</description>
    <name>search</name>
    <link>http://bora.uib.no/simple-search</link>
  </textInput>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/1956/2389">
    <title>Bortenfor horisonten : ”Enemy Combatant” og den sikkerhetspolitiske diskurs</title>
    <link>http://hdl.handle.net/1956/2389</link>
    <description>Title: Bortenfor horisonten : ”Enemy Combatant” og den sikkerhetspolitiske diskurs
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Skog, Robert
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Denne masteroppgaven handler om begrepet "enemy combatant", dens mulighetsbetingelser og betydning i den amerikanske sikkerhetspolitiske diskursen og den globale krigen mot terror. Siktemålet er å demonstrere at det er i ferd med å utvikles en forvaltningsdimensjon på utsiden av de juridiske forvaltningsstrukturer som har preget de vestlige samfunn siden 1600 tallet. En praksis som kan minne om middelalderens forvisning, men som er teknologisk langt mer gjennomgripende i sin forvaltning av individet. Oppgavens underliggende tema er maktkonstellasjoner og kunnskapsrelasjoner. Det handler om menneskerettigheter og kroppens betydning i et spenningsfelt mellom den liberale ideen om kroppens ukrenkelighet og et konservativt forsvar for statens behov for stabilitet og sikkerhet. Den diskursanalytiske tilnærming, slik den fremlegges av Michel Foucault, har en naturlig plass i det ovennevnte tema, og vil da også være den metode jeg anvender gjennom mine undersøkelser. Fokuset for analysen er det amerikanske sikkerhetspolitiske område og de diskurser, relevant for problemstillingen, som krysser eller tangerer dette virkelighetsfeltet. En slik kryssende og tangerende diskurs er en vi kan kalle menneskerettsdiskursen. Disse er både samsvarende og motstridende og i deres maktfelt flyter en rekke begreper som gir innhold og anledning til ulike praksiser. Så som relasjonen mellom "krigsfangen" og "terroristen", mellom "terror" og "asymmetrisk krigføring" og det vell av kunnskap og muligheter man finner mellom "Geneve konvensjonene" og "Patriot Act". Disse diskurser og begreper møtes og foredles gjennom det virkelighetsfeltet den globale krigen mot terror utgjør. I denne samlingen av begreper og diskursiv utveksling kan "enemy combatant" konstrueres.</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/1956/2379">
    <title>Under veiledning av en kjærlighetsfull og ekte moderhånd: en analyse av forholdet mellom makt og viten i helse- og sosialfaglig arbeids historie</title>
    <link>http://hdl.handle.net/1956/2379</link>
    <description>Title: Under veiledning av en kjærlighetsfull og ekte moderhånd: en analyse av forholdet mellom makt og viten i helse- og sosialfaglig arbeids historie
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Stensli, Sølvi Hjelmeland
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Helse- og sosialfaglig arbeid er en samling kunnskap, teknikker og bedømningssystemer som har som siktemål å hjelpe ”utsatte grupper” til å ”mestre” eller ”styre egne liv”. Denne hovedfagsoppgaven belyser sosialt arbeids historiske oppkomst i Norge som teknologi og rasjonale for politisk makt. Analysen tar sikte på å undersøke betingelser som former en bestemt type ”ekspertise”, og som får en bestemt type autoritet til å fungere. Autonomi, identitet, individualisme, frihet og valgmuligheter er sentrale verdier i den vestlige verden. Disse verdiene opprettholdes ved hjelp av en rekke etiske teknikker. De har gitt bestemte personlighetstrekk og oppførsel en etisk verdi, og påkaller stadig nye former for ekspertise knyttet til subjektivitet. Liberale vestlige nasjoner er konfrontert med et vedvarende paradoks: samtidig som det etableres et ”autonomt” individ, er det nettopp dette ”autonome” individet som er objekt for styring. Å styre mennesker demokratisk, betyr å styre dem gjennom deres frihet, deres valg og solidaritet heller enn mot dette. Jeg hevder her at helse - og sosialfaglig arbeid er knyttet til en liberal- demokratisk styringsform som en måte å organisere, utøve og legitimere politisk makt på. Fokuset i denne oppgaven er rettet mot ulike praksiser som holder et vitensfelt på plass, og som muliggjør bestemte maktmekanismer knyttet til menneskers oppførsel. Som grunnlag for analysen av det helse- og sosialfaglige arbeidets vitensgrunnlag har jeg valgt ut tre tidsskrift som alle er representative for de periodene som analyseres. Valg av tekster er ment som en illustrasjon av noen karakteristiske kjennetegn ved yrkesutøvelsen og hvilken funksjon institusjonene er blitt gitt. Hovedvekten vil bli lagt på de eldre tidsskriftene. Oppgavens viser hvordan en bestemt type viten er blitt konstituert som et historisk og sosialt fenomen. I siste del av oppgaven har jeg likevel valgt å belyse tendenser til endring av denne type viten. En av tesene som vil bli undersøkt er at sosialt arbeid siden begynnelsen av 1800 tallet har spilt en viktig rolle i organiseringen og reorganiseringen av praksiser og teknikker som knytter autoritet til viten om hvordan mennesker kan bli styrt. I forvaltningen av medmenneskelige relasjoner har utøvere av helse- og sosialfaglig arbeid påtatt seg en normativ funksjon, som også bemyndiger dem til å fastsette normer for fysiske og moralske relasjoner, både hva angår den enkelte og det samfunn han eller hun lever i. Denne normalitetskontrollen er på sin side omgitt av ulike vitensdisipliner som medisin, psykologi og kriminologi som garanterte dens ”vitenskapelighet. Hensikten med hovedfagsoppgaven er å problematisere de samtidige betingelsene for et gjeldende etisk regime, innenfor et avgrenset vitensfelt knyttet til helse- og sosialfaglig arbeid.</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/1956/2327">
    <title>Utdanningsreformer som moderniseringsoffensiv : en studie av hjelpepleieryrkets rekruttering og dannelseshistorie, 1960 - 2006</title>
    <link>http://hdl.handle.net/1956/2327</link>
    <description>Title: Utdanningsreformer som moderniseringsoffensiv : en studie av hjelpepleieryrkets rekruttering og dannelseshistorie, 1960 - 2006
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Høst, Håkon
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: The dissertation describes and analyses how central education reforms through a period of&#xD;
more than 40 years influences on a particular field of vocational education and work,&#xD;
auxiliary nursing. The reforms do not meet a field that is easily reconstructed through central&#xD;
planning and modernisation. The analytical perspective of the dissertation is to study how&#xD;
education reforms interact with other conditions contributing to the shaping of this field, as&#xD;
the established recruitment patterns based on adult females, and the position the auxiliary&#xD;
nurses hold in the division of labour, as subordinated to the nurses.&#xD;
The study is based on empirical data from several research projects finished during the last&#xD;
years and which includes studies of education policy, collective organisation, students and&#xD;
recruitment patterns. This includes interviews with representatives from the educational&#xD;
authorities, the health authorities, local administrators of both education and the care and&#xD;
nursing services, teachers, tutors, and students. It also includes document studies and a large&#xD;
survey of candidates from the auxiliary nurse education..The study also makes use of&#xD;
education and personell statistics from public databases in order to establish time series&#xD;
covering a period of 40 years.&#xD;
The establishment of the auxiliary nurse education in 1963 symbolises a break in the way of&#xD;
recruiting, educating and organizing nursing personnel. Previously nursing had been divided&#xD;
in two, with the registered nurses on the one side and the unskilled on the other. With the&#xD;
auxiliary nurse education a third way was introduced. The education was established under&#xD;
what is described as organized modernity. During this period mass education was organized,&#xD;
occupations were established also on the lower level, the females were entering the labour&#xD;
force, hospitals and nursing homes were build, and new employee organisations were&#xD;
founded. The belief in the rational governing of society through comprehensive state&#xD;
interventions were during this period probably stronger than ever. The establishment of the&#xD;
auxiliary nurse education was, however, not only a modernisation from above. It may partly&#xD;
be seen as a modernisation from below in the sense that thousands of women pushed for the&#xD;
extension of the educational capasity in the field.&#xD;
The further efforts on modernizing the field through education reforms have a stronger&#xD;
character of modernisation from above. To an increasing degree they express the policy of modernizing the educational system; the needs to rationalize and unify educational paths,&#xD;
curriculas and search criterias. The aim was a more effective system giving the whole&#xD;
population equal education offers independent of social class, geography and gender. Through&#xD;
these reforms the auxiliary nurse education is gradually closer integrated into the new upper&#xD;
secondary school. From 1994 it is only offered as an education for adolescents, and the adult&#xD;
educations are closed. However, quite a small number of adolescents opted for this kind of&#xD;
education. The result was a great decrease in recruitment. The reform in 2000, the socalled&#xD;
competency reform, introduces a new scheme giving adults possibilities of going through&#xD;
socalled real competency assesments. This reform unintendedly reopened the traditional&#xD;
recruitment path into auxiliary nursing, attracting thousands of adult females.&#xD;
The most important finding of the dissertation is that there exists a very strong pattern of&#xD;
recruitment into the auxiliary nurse education and occupation among adult females which the&#xD;
educational authorities, though trying hard, have not succeeded in changing through&#xD;
educational reforms. Those applying for auxiliary nurse education today have important&#xD;
similarities with the ones applying in the 1960’s. Most of them are adult females with&#xD;
experience from unskilled care work and caring for their own children and families. The&#xD;
average age of the candidates is 33 years. At the same time the applicants of today are more&#xD;
educated and have longer work experience. The education policy in this field, which still is to&#xD;
recruit adolescents through upper secondary school, must be characterised as a failure. Only a&#xD;
small share of the recruitment, about 20 percent, comes from this group. The costs of this&#xD;
policy seems to be that the professionalisation of the field of work has been suffering. By&#xD;
concentrating on developing an education directed towards the ones who are not being&#xD;
recruited, the educational authorities have abdicated from the role as organizer of education&#xD;
and learning to those who are doing the work and who want education, the adults. This group&#xD;
is left to participate in fragmented, individualised learning scheemes, normally organised on&#xD;
an ad hoc-bases and in close connection to the work places. This may be seen as an example&#xD;
of the resolving of organized modernity with strong collective arrangements as standardised&#xD;
educations and occupations. It is replaced by a modernity giving more space to individual&#xD;
solutions, and where the steering capasity of the state is reduced.</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/1956/2318">
    <title>The Unfeasibility of Professionalization of Primary-school Teachers in Bangladesh : an analysis of the actors and factors, 1971 - 2001</title>
    <link>http://hdl.handle.net/1956/2318</link>
    <description>Title: The Unfeasibility of Professionalization of Primary-school Teachers in Bangladesh : an analysis of the actors and factors, 1971 - 2001
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Quddus, S.M. Abdul</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/1956/2316">
    <title>Den gode, hellige og disiplinerte kunsten: forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og kunstledelse</title>
    <link>http://hdl.handle.net/1956/2316</link>
    <description>Title: Den gode, hellige og disiplinerte kunsten: forestillinger om kunstens autonomi i kulturpolitikk og kunstledelse
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Røyseng, Sigrid
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Hvordan står det til med kunsten i en tid da mange mener at økonomiske vurderingsmåter overtar på stadig flere samfunnsområder? Blir kunsten i takt med nyliberalismens økte gjennomslag underlagt markedets suksesskriterier? Gir kunsten dermed slipp på sine egne? Hva betyr det at personer med utdanning innen økonomi og markedsføring og/eller med bakgrunn fra næringslivet i økende grad besetter administrative stillinger i norske kunstinstitusjoner? Og hva innebærer det at den statlige kulturpolitikken gjør bruk styringsverktøy vi forbinder med New Public Management, for eksempel mål- og resultatstyring? Har kunsten mistet sin sakrale og opphøyde status? &#xD;
&#xD;
Avhandlingen undersøker hvor uavhengig kunsten, og særskilt scenekunsten, er i forhold til økonomi, administrasjon, politikk, forvaltning og moral. Gjennom studier av norsk scenekunstpolitikk og et stort norsk institusjonsteater, viser Røyseng at samtidig som kunsten disiplineres av nye styringsredskaper, forstås den likevel som hellig og som moralsk god. &#xD;
&#xD;
Kunsten tilkjennes, gjerne på tause og underforståtte måter, en hellig status. Økt bruk av økonomiske tenkemåter i kunstlivet, slik vi ser den i kulturpolitikken og den nye administrative ekspertisen, innebærer verken at kunstens egen logikk forvitrer eller smelter sammen med den økonomiske. I løpet av de siste par tiårene har det snarere skjedd en tydeligere markering av kunst og økonomi som atskilte perspektiver og virksomheter. I kulturpolitikken blir dette skillet underbygd gjennom den moralske godheten kunsten tillegges. Kunst forstås i kulturpolitikken som det fremste uttrykket for menneskelig fullkommenhet. I kontrast til kulturuttrykk vi forbinder med markedskreftene og massemediene (i hovedsak populærkulturen), framstilles kunst som veien til positiv utvikling både for enkeltmennesket og for samfunnet. &#xD;
&#xD;
Den økte bruken av styringsredskaper som er inspirert av markedsøkonomien, innebærer imidlertid en særskilt form for disiplinering. Denne disiplineringen gjør seg gjeldende både i forholdet mellom staten og scenekunstinstitusjonene og mellom ledelsen og de ansatte på et institusjonsteater. Bruken av nye styringsredskaper bidrar for eksempel til å produsere tall om forholdet mellom utgifter og inntekter på teatret. Slike regnestykker brukes som argumenter for å nedbemanne skuespillerstaben. Dette har i særlig grad rammet eldre kvinnelige skuespillere. Skuespillernes (seksuelle) attraktivitet på scenen nøytraliseres og gjøres til et spørsmål om utgifter.</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/1956/2314">
    <title>Fra ikke-mamma til englemamma: forståelsen av å miste et foster/barn ved spontanabort, provosert abort og dødfødsel</title>
    <link>http://hdl.handle.net/1956/2314</link>
    <description>Title: Fra ikke-mamma til englemamma: forståelsen av å miste et foster/barn ved spontanabort, provosert abort og dødfødsel
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Hauge, Stine
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Gjennom blant annet media har vi fått presentert historier om mennesker som opplevde å&#xD;
miste et barn ved abort eller dødfødsel for mange år siden, men aldri fant ut hvor det ble av.&#xD;
Disse ”skrekkhistoriene” har bidratt til å danne det bildet vi har i dag av en tidligere praksis&#xD;
der barna ble revet bort, man fikk ikke se dem, langt mindre ta farvel og de forsvant sporløst i&#xD;
en anonym og ukjent grav. I dag sies det at det er en annen holdning som er rådende: man&#xD;
oppfordres til å se det døde barnet, holde det og bli kjent med det – skape minner om den&#xD;
døde, ta avskjed og ha en seremoni med påfølgende begravelse, gjerne i en egen grav. Disse&#xD;
to praksisene står i grell kontrast til hverandre, og fremstilles som henholdsvis ”den gale og&#xD;
barbariske” og ”den riktige og humane” måten å handle på.&#xD;
Denne oppgaven handler om disse praksisene, og om endringene som har skjedd i rutinene&#xD;
rundt abort og dødfødsel. Jeg vil argumentere for at dette ikke bør sees som isolerte&#xD;
fenomener, men at de er en del av samfunnsutviklingen. Dette innebærer at man kan se&#xD;
endringene i lys av blant annet spedbarnsdødelighet, teknologisk utvikling og hvilke&#xD;
holdninger som er rådende i samfunnet med hensyn til sorg og sorgbearbeidelse. Selve&#xD;
svangerskapsperioden spiller en viktig rolle i denne sammenheng, og jeg vil hevde at det er&#xD;
her grunnlaget for den videre håndteringen legges. Kort sagt omhandler altså ikke oppgaven&#xD;
kun selve dødsfallet og de praktiske oppgavene dette medfører, men også forholdene rundt.
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Description: Dette er en bearbeidet utgave av oppgaven. Det er gjort mindre endringer i noen sitater (juli 2007).</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/1956/2309">
    <title>”Af og akademikerne”</title>
    <link>http://hdl.handle.net/1956/2309</link>
    <description>Title: ”Af og akademikerne”
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Skotnes, Ruth Østgaard
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Abstract: Temaet for min hovedoppgave er hovedsammenslutninger på arbeidstakersiden i Norge, med spesielt fokus på Akademikernes Fellesorganisasjon (AF) og Akademikerne. Organisasjonsmønsteret/-kartet på arbeidstakersiden i Norge var lenge relativt stabilt. Siden omtrent midten av 1970-tallet hadde vi tre hovedsammenslutninger (Landsorganisasjonen (LO), AF og Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)) som omfattet de fleste av de organiserte arbeidstakerne. Men på slutten av 1990-tallet og i de første årene etter årtusenskiftet forekom det flere endringer i mønsteret av hovedsammenslutninger.</description>
  </item>
  <item rdf:about="http://hdl.handle.net/1956/2245">
    <title>Discuss how the findings about the role of NGOs in HIV/AIDS alleviating in Uganda contribute to the more general literature on Social Capital</title>
    <link>http://hdl.handle.net/1956/2245</link>
    <description>Title: Discuss how the findings about the role of NGOs in HIV/AIDS alleviating in Uganda contribute to the more general literature on Social Capital
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Authors: Muriisa, Roberts Kabeba
&lt;br/&gt;
&lt;br/&gt;Description: Lecture presented for the partial fulfilment for the award of degree of dr. Polit, University of Bergen 24th May, 2007, Ulrike Pihls Hus, Professor Keysersgate 1</description>
  </item>
</rdf:RDF>

