http://hdl.handle.net/1956/1198 Search the Channel search http://bora.uib.no/simple-search http://hdl.handle.net/1956/2112 Title: Infant Regulation of Distress: a longitudinal study of transactions between mothers and infants <br/> <br/>Authors: Braarud, Hanne Cecilie <br/> <br/>Abstract: Attachment theory has emphasised how important sensitive and prompt caregiving is for the development of attachment between the child and the caregiver, and how attachment-related processes contribute to the development of the child’s self-regulation skills. In contrast, theories of temperament has emphasised intra-individual differences, such as biological differences in reactivity and regulation. The transactional model describes the development of relational history between the caregiver and the infant as individual-environmental transactions that also involve the development of emotional regulation skills in the infant. These transactions were investigated in a sample of fifty mothers and infants who participated in five studies that took place from the infants were 2 to 17 months of age. To test the transactional model empirically, the project has focused on factors related to infants’ social skills and biological characteristics, sensitive caregiving, context, and on the interplay between these factors during distressing events. Early social communication skills in infants were evidenced as sensitivity to violation of social contingency during face-to-face communication with the mothers, but only among infants who expressed few signs of negative affect (Paper I). Then, mothers’ sensitivity to violation of social contingency during face-to-face interaction was investigated as a further test of infants’ social contribution to social interactions. Mothers’ Infant Directed speech was found to depend on the quality of infants’ responsiveness, which then suggests that infants are actively involved in early interaction (Paper II). It was then found a non-linear relation between maternal soothing and infants’ distress responses to acute pain, and early attentional control in the infants were found to correspond with maternal soothing behaviour. The results suggest that biological and context-dependent maternal and infant responses to distressing events are mutually regulated (Paper III). The transactional hypothesis was empirically confirmed when combining data from a short longitudinal time interval (data from the infants at 2 months and at 3 months), but not when prolonging the time interval of the longitudinal analyses to include the infants’ distress responses at 3-, 15-, and 17 months of age (Paper I, Paper II, Paper III, Study 4, Study 5). It is suggested that future research should explore combinations of early multiple factors involved in the development of infant regulation skills. http://hdl.handle.net/1956/1835 Title: Pedagog eller teknogog? : ein kvalitativ studie av kva studiestøttesystemet Classfronter har å seie for læraren som rettleiar og tilretteleggar for læring <br/> <br/>Authors: Pedersen, Morten Kronstad <br/> <br/>Abstract: Denne studien handlar om tilhøvet mellom studiestøttesystemet Classfronter og læraren i høgare utdaning. Bakgrunnen for prosjektet er Kvalitetsreforma av høgare utdaning og då spesielt St.meld. nr. 27 (2000/2001) ”Gjør din plikt – Krev din rett” der det eksplisitt blir sagt at læraren i større grad enn før skal fungere som rettleiar og tilretteleggjar for læring. I høve til dette er følgjande problemstilling vorte utleidd: Kva har Classfronter å seie for læraren som rettleiar og tilretteleggjar for læring?. Studien er gjennomført ved det juridiske fakultet ved eit universitet i Noreg og baserer seg på kvalitative intervju med fire vitskapleg tilsette som har erfaring med Classfronter i undervisningssituasjonar. Metoden som er brukt for å innhente relevant empiri er inspirert av utdaningspsykolog Steinar Kvale (1997/2004) sine tankar om det kvalitative forskingsintervjuet. Målet med metoden er å få mest mogeleg konkrete skildringar av respondenten si livsverd og hans eller hennar erfaringar i høve til emnet. Fenomenologien vil fungere som eit ontologisk og epistemologisk bakteppe, der målet er å grave seg fram til ei mest mogeleg presis framstilling av eit konkret fenomen utan å dra med seg si eiga førforståing av det aktuelle fenomenet inn i forskinga. Likevel må ein vere merksam på at dette vil vanskeleg lata seg gjera, men det vil i alle fall vere viktig å gjere greie for si eiga førforståing før ein går inn i feltet. Med utgangspunkt i funna som er gjort er det valt ut teoriar som kan vere med på å belysa empirien. Sjølve fundamentet for å kunne seie noko om funna består av ein presentasjon av innhaldet i omgrepet daning i ei digital tid. Vidare er også filosofen Hans Skjervheim med på å danna grunnlaget ved å seie noko om tilhøvet mellom teknikk og pedagogikk. Hensikten med dette er å gje eit grunnlag for å seie noko om kor viktig medvitet til læraren er i høve til bruk av Classfronter og også andre teknologiske hjelpemiddel i undervisning. Vidare vil det bli gjort greie for to paradigme i høve til synet på læring som kjem i form av det sosialkonstruktivistiske og det kognitivt konstruktivistiske synet. Årsaka til at det ikkje vil bli einsidig fokusert på det eine eller det andre paradigmet er at det viser seg at lærarrolla i eit teknologitett miljø er prega av dynamikk og det omskiftelege. Samstundes er bruken av Classfronter ved det juridiske fakultetet sterkt knytt til skriftlege aktivitetar. Det har difor vore interessant å diskutere problematikken rundt tilhøvet mellom det skriftlege og den tause kunnskapen med bakgrunn i teori som seier noko om dette. Funna som er gjort tydar på at Classfronter er med på å skapa ei dynamisk lærarrolle som i stor grad er kontekstuell. I høve til dei informantane som er intervjua kan ein sjå riss av læraren som snikkar eller konstruktør, medspelar og den meir tradisjonelle rolla som fagleg rettleiar. Classfronter bidreg paradoksalt nok til å bringa lærar og student tettare saman trass i at den fysiske distansen dei imellom er lengre enn tidlegare. Ein er ikkje berre nærare kvarandre i høve til den virtuelle røyndomen, men også i tilhøvet mellom lærar og student. Med dette vert det meint at terskelen for å ta kontakt med læraren, enten det no er på kontoret eller på gata, er mykje lågare no enn tidlegare. Når det gjeld dei tekniske løysingane så fungerer Classfronter fyrst og fremst som eit transportband for studenttekstar som skal kommenterast. Vidare vil Classfronter ha innverknad på undervisninga på lang sikt fordi systemet kan fungere som eit lager med nærast uavgrensa plass der ein kan sjå tekstane frå einannan og dermed kunna justera sjølve innhaldet i framtidig undervisning deretter. Det viser det seg også at Classfronter har nokre uheldige sider ved seg som kan leggje band på den skriftlege kommunikasjonen som blir mediert gjennom dette studiestøttesystemet. Dette gjer seg spesielt gjeldande i høve til den skriftlege rettleiinga av studenttekstar, der funksjonaliteten skapar ein fartsdump på den virtuelle motorvegen som er med på å skapa ei tidsklemme. http://hdl.handle.net/1956/1682 Title: Jobbtrivsel hos nyutdannede sykepleiere : en empirisk studie av hvordan psykososialt arbeidsmiljø henger sammen med trivsel i sykehusavdeling og yrke <br/> <br/>Authors: Staff, Trine http://hdl.handle.net/1956/1681 Title: En studie av sammenheng mellom forhold i arbeidssituasjon og indikasjon på utbrenthet blant ansatte ved et psykiatrisksykehus <br/> <br/>Authors: Meyer, Øyvind <br/> <br/>Abstract: Målet med denne undersøkelsen var å se på sammenheng mellom forhold ved arbeidssituasjon og indikasjon på utbrenthet blant ulike yrkesgrupper ved et psykiatrisk sykehus i Norge. I alt deltok 117 sykepleiere, vernepleiere og hjelpepleiere fra 4 ulike avdelinger i spørreskjemaundersøkelsen. Det ble oppnådd en svarprosent på 59 prosent. For å kunne delta i undersøkelsen måtte respondentene oppfylle visse inklusjonskriterier: de måtte arbeide i pleiegruppen og ha en stillingsprosent på 50 prosent eller mer. Deltakerne fylte ut et 4 siders spørreskjema (48 spørsmål). Dette skjemaet bestod av to standardiserte spørreskjema, Bergen Burnout Indicator og QPSNordic. De fleste respondentene viste liten eller ingen indikasjon på utbrenthet. Omlag ¼ av rspondentene viste indikasjon på at de var utbrent eller på grensen til utbrenthet. Undersøkelsen viste at det var en signifikant sammenheng mellom opplevd sosial støtte fra medarbeidere, lederstil og utbrenthet. Det var også signifikant forskjell mellom stillingsprosent og utbrenthet. Men det var ingen statistisk signifikant forskjell i indikasjon på utbrenthet knyttet til kjønn, yrke, type avdeling eller ansiennitet.; The aim of this study was to assess the connection between different conditions at work and burnout among several occupational groups at a psychiatric hospital in Norway. 117 employees from 4 different wards participated in the questionnaire. Employees who fulfilled certain criteria had the opportunity to participate in the study. It was achieved a response rate of 59 per cent. The participants filled out a 4-paged questionnaire (48 questions). The questionnaire consisted of two standardised questionnaires, Bergen Burnout Indicator and QPSNordic. The majority of the employees in this study, showed little or none indication of burnout. Approximately ¼ of the participants obtained a burnout level which indicates that they were either burned out or about to get burned out. The study showed that there was a statistic significant connection between perceived social support from colleagues, leadership and burnout. There were also a significant difference between workload and burnout. There was no statistic significant difference in indications of burnout among sex, occupations, wards or seniority. http://hdl.handle.net/1956/1680 Title: "It can save you if you just forget" : closeness and competence as conditions for coping among Ugandan orphans <br/> <br/>Authors: Fjermestad, Krister Westlye; Kvestad, Ingrid <br/> <br/>Abstract: This qualitative study explores the psychological constructs of closeness and competence as protective factors among Ugandan orphans. Closeness is defined as quality of dyadic relation, quality of care in the family, and supportiveness of the network. Competence is defined as being able, being of use, receiving and taking responsibility, and experience of encountering and handling adversity. Results are based on semi-structured interviews with 8 orphans and their guardians. All informants live in a slum area outside Kampala City, and are connected to a community-based organisation. The rough neighbourhood negatively affects all participants. In child-headed and foster parent-headed households, the quality of relations is poorer than in families headed by biological mothers/grandmother. The child-headed households have problems managing basic routines of everyday life. Children’s sense of competence is evident through schooling, their participation in household chores, and their coping strategies in face of hard living conditions. Children’s coping strategies include forgetting, not thinking about, accepting, adjusting, and getting an education. Although some are contradictory to Western theoretical ideals of handling adversity, these strategies appear to be culturally appropriate. Closeness is found to be significant in providing children with culturally appropriate competence.; Denne kvalitative studien omhandlar tilhøyrsle og kompetanse som beskyttande faktorar hjå foreldrelause born i Uganda. Tilhøyrsle vert definert som kvaliteten på dyaden, kvaliteten på omsorgen i familien og graden av støtte i nettverket. Kompetanse vert definert som å kunne noko, å vere til nytte, å få og ta ansvar og å møte og meistre motgang. Studien baserer seg på kvalitative intervju med 8 foreldrelause born og deira omsorgsgivarar. Informantane bur i eit slumområde utanfor Kampala, og er tilknytta ein lokal grasrotorganisasjon. Alle informantane kjenner seg hemma av det tøffe nabolaget. Kvaliteten på relasjonane er dårlegare når omsorgsgivar er born/fostermor enn i familiar som er styrde av biologisk mor/bestemor. I heimane kvar born er omsorgsgivar har ein problem med å oppretthalde daglege rutinar. Kompetansen til borna kjem til uttrykk gjennom skulen, deltaking i rutinar, og meistringsstrategiar i møte med vanskelege tilhøve. Mestringsstrategiane borna syner er å gløyme, ikkje tenke på, akseptere, tilpasse seg og å skaffe seg ei utdanning. Somme av desse strategiane står i motsetjing til vestlege teoretiske idealer om å takle motgang, men ser ut til å vera kulturelt adekvate. Tilhøyrsle speler ei tydeleg rolle i overføringa av kulturelt tilpassa kompetanse. http://hdl.handle.net/1956/1569 Title: Å gestalte en rolle : en studie av en skuespillers rolle - gestaltning i dialogiske møter med : -de andre, -erfaringene, -imaginasjonen, -dynamikken i rommet <br/> <br/>Authors: Solbue, Vibeke http://hdl.handle.net/1956/1568 Title: Sosialisering mellom barn : ein studie av barnehagen som praksisfellesskap <br/> <br/>Authors: Grindheim, Liv Torunn http://hdl.handle.net/1956/1566 Title: Søvnvansker og deres korrelater i et utvalg asylsøkere i Norge : en epidemiolgisk studie <br/> <br/>Authors: Franer, Petter